Ni prestisjestipender til Norge

Det europeiske forskningsrådet (ERC) tildeler store, individuelle stipend til fremragende forskere. Hver av dem får nærmere 20 millioner kroner (2 millioner euro) fordelt over fem år i skarp konkurranse med forskere over hele Europa.

Consolidator Grants retter seg mot fremragende forskere som 7-12 år etter avlagt doktorgrad har demonstrert vitenskapelig modenhet. Finansieringen gir dem mulighet til å etablere forskerteam og forfølge forskningsprosjekter over lenger tid.

Fra 40 land

For 2018 delte ERC ut 578 millioner euro til forskere fra 40 forskjellige land.

De ni norske forskerne som slapp gjennom nåløyet forsker på alt fra immatrielle rettigheter, migrasjon, klima, algoritmer, innføring av kristiendommen i Romerriket til barns språk- og leseferdigheter.

Astrofysikeren Ingunn Kathrine Wehus ved UiO var en av dem som fikk stipend i år. Gjennom prosjektet Cosmoglobe ønsker UiO-forskere å utvikle et atlas med kart over alle typer stråling.

— Det blir en global modell over det meste av radio- og mikrobølgestråling i universet, både fra Melkeveien og fra Big Bang, sier astrofysikeren Wehus til Titan.

Det handler om det som skjedde i forbindelse med det store smellet – Big Bang.

UiO hadde ifølge bloggen til rektoratet sendt inn 26 søknader. Ni gikk videre til runde to og intervju i Brussel og fire fikk til slutt tildeling.

Disse ni norske forskerne mottar Consolidator Grants:

Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) skal gjennomføre et prosjekt som tar migrasjonsforskning i en ny retning. I stedet for å undersøke folks bevegelser over grenser, skal han forske på den migrasjonen folk ser for seg som en del av sin fremtid. Hensikten er å se hvilke konsekvenser imaginær fremtidig migrasjon har i nåtiden.

Inger Greve Alsos ved UiT Norges arktiske universitet skal finne ut hvordan planter takler klimaendringer ved å spore dem fra siste istid og frem til nå. Det skal gi ny kunnskap som kan hjelpe oss til å ta gode valg under de klimaendringene vi står ovenfor nå.

Stijn De Schepper ved NORCE skal forske på «ancient DNA» for å kunne si mer om variasjoner i arktisk sjøis i fortiden. Hensikten er å øke kunnskapen om klimaendringene i Arktis.

Victor Ghica ved MF vitenskapelig høyskole skal lede et femårig prosjekt som skal gi ny forståelse av hvordan kristendommen erobret det romerske riket i det fjerde århundre.

Saket Saurabh ved Universitetet i Bergen utvikler en algoritme som kan komprimere store mengder data til mindre og mer håndterbare størrelser. Målet er å revolusjonere hvordan vi bruker, håndterer og komprimerer store og komplekse datasett.

Torkild Lyngstad ved Universitetet i Oslo kombinerer genetiske data og metoder med spørsmål om samfunnsforhold og livsløp. Blant annet vil prosjektet se på om vår oppvekstfamilie får mindre betydning for våre livsvalg, og om våre medfødte disposisjoner øker i betydning over livsløpet.

Veronique Pouillard ved Universitetet i Oslo vil studere fremveksten av immaterielle rettigheter innen kreative virksomheter fra sent 1800-tall frem til i dag. Med utgangspunkt i mote- og musikkindustrien i Europa sett i global kontekst, vil prosjektet søke svar på hva utviklingen av immaterielle rettigheter hadde å si for alle aktørene involvert, fra bedriftene til publikum.

Ingunn Kathrine Wehus ved Universitetet i Oslo vil utvikle et atlas med kart over alle typer stråling i universet. Det overordnede målet til forskergruppen er imidlertid å vinne kampen om å bli de første til å påvise de såkalte urgravitasjonsbølgene og dermed få mer kunnskap om universets fødsel.

Henrik Zachrisson ved Universitetet i Oslo skal prøve å finne årsaker til sosial ulikhet i barns språkutvikling og skoleprestasjoner, ved å se på faktorer i barns oppvekstmiljø og i familien. Prosjektet ser også på om barnehage for ett- og toåringer bidrar til å redusere sosial ulikhet i språkutvikling og skoleprestasjoner, og om den samfunnsmessige nytten av dette tilbudet er større enn omkostningen.

• Les også: Listen over hvem som har fått fra ulike land

Nybø fornøyd

— Så mange har vi aldri fått før. Dette er en fjær i hatten for våre fremste forskningsmiljøer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

— Årets rekordstore tildeling viser at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning har båret frukter. Den store tematiske spredningen i prosjektene viser at vi har fremragende forskere i mange ulike fagfelt. Dette resultatet oppmuntrer til videre satsing, sier Nybø.