hjemmekontor

Er pålagt hjemmekontor, men universitetet dekker verken nett eller mobil

Forskerforbundet ved Oslo-universitetene forventer mer av ledelsen, når de ansatte er tvunget til å undervise hjemmefra.

— Det slo meg at dette er litt rart, sier jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
— Det slo meg at dette er litt rart, sier jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Publisert

Oslo-regionen har for tiden svært strenge smitteverntiltak. Det merkes ved universitetene og høgskolene, der ansatte er pålagt hjemmekontor:

«Pålegg om hjemmekontor, og vi er også pålagt å yte all undervisning digitalt. Vi tilpasser oss, selvsagt. Men dekker @UniOslo mobil eller nett? Hittil ikke, selv ikke etter pandemien. Er det rimelig? Hvordan håndterer andre arbeidsplasser og universiteter dette?» skrev jussprofessor Anine Kierulf på Twitter nylig.

Hun understreker til Khrono at tweeten ble skrevet i nysgjerrighetens ånd, og ikke ment som syting.

— Dette er ikke et hjertesukk! Det gjør ikke noe for meg å undervise på nett som ikke er dekket, men det slo meg at dette er litt rart. Min erfaring fra privat sektor, er at det er en selvfølge at slikt dekkes — ikke fordi de er så innmari rause, men fordi de ser en effektivitetsgevinst i det. Flere andre offentlige arbeidstakere dekker også det som trengs for å gjøre jobben. Det er pussig at universitets- og høgskolesektoren ikke gjør det, sier hun.

— Kan det tenkes at denne sektoren bare er litt gammeldagse?

— Åh, jeg ville aldri drømt å tenke på den måten om offentlig sektor, sier Kierulf og ler.

Man kan lett se for seg at nettet blir belastet mer enn vanlig i en husholdning hvor for eksempel flere voksne har hjemmekontor og det er barn som må ha hjemmeskole.

— Jeg bruker både mobil og nett til å blant annet drive med formidling. Jeg opplever vel at det er en liten mismatch mellom hva man blir bedt å gjøre, og hvilke verktøy som blir dekket, sier hun.

Melder saken inn for ledelsen

Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) bekrefter at det per i dag ikke er noen avtale om kompensasjon for nett og mobil for dem som har pålagt hjemmekontor, men at det er under vurdering.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, UiO, Belinda Eikås Skjøstad
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, UiO, Belinda Eikås Skjøstad

Nå sier Forskerforbundet ved UiO at de vil melde dette inn som en sak på det neste IDF-møte (informasjon, drøfting og forhandling).

— Jeg har sett og likt tweeten til Anine Kierulf, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet UiO, Belinda Eikås Skjøstad til Khrono.

Hun forteller at UiO var tidlig ute med å åpne for at jobbtelefonen og mobiltelefonen kunne kobles sammen, men at det så langt ikke har blitt kompensert økonomisk for dette.

— Internett har også blitt en utfordring for mange ansatte. Man trenger jo større kapasitet nå enn før, og det er kostbart. I Forskerforbundet har vi fulgt opp hjemmekontor som felt hele veien, og debattert både utstyr og psykisk belastning, men det økonomiske er også viktig å se på. Nå er det mye som legges over på den enkelte, sier Skjøstad.

— Jobb, ikke dugnad

Skjøstad understreker at det forventes veldig mye av de vitenskapelig ansatte nå.

— Vi er jo i en situasjon der hjemmekontor er pålagt, sier hun.

Akademikerne ved UiO mener det er mulig å få til mye i direkte dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men sier at noen ting vil måtte avtales spesielt.

— For eksempel vil det antakelig ikke være behov for en generell dekning av internett hjemme hos alle ansatte, all den tid det ikke er noe merkostnad ved å bruke forbindelsen en allerede har, skriver hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved UiO, Tina Næss i en e-post til Khrono.

De mener likevel man bør kunne forvente stor fleksibilitet fra UiO i den situasjon vi er inne i nå, og at verktøyene som trengs for å få gjort jobben sin er et minimumskrav.

— Så kan det være forskjellig hva som ligger i det for den enkelte. Poenget er individuell tilpasning etter behov i en gitt arbeidssituasjon. En forventer mye av vitenskapelige ansatte, og av alle ansatte nå. Derfor er det viktig for oss å understreke at dette er jobb, ikke dugnad. Derfor setter vi krav til at UiO må bidra med utstyr og tilrettelegging for at ansatte skal få gjort jobben sin, under andre rammebetingelser enn det vi var vant til før 12. mars 2020, skriver hun videre.

Mener ansatte bør kompenseres for hjemmekontor

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, OsloMet, Erik Dahlgren.
Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, OsloMet, Erik Dahlgren.

Det andre universitetet som holder til i Oslo, OsloMet, informerer på sine nettsider om at de kan dekke dokumenterte merkostnader i forbindelse med hjemmekontor, «for eksempel ved behov for utvidet bredbåndskapasitet eller bruk av mobildata». Men, dersom man allerede har bredbånd hjemme, og ikke har behov for utvidet kapasitet for å gjøre jobben sin, vil ikke dette ansees som merkostnad.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, sier han likevel ikke opplever at det er vanlig å få dekket slike utgifter.

Dahlgren mener på sin side at OsloMet bør tilby en form for godtgjørelse for at deres ansatte i det hele tatt er påtvunget å ha hjemmekontor.

— Det må jeg si at jeg hadde forventet. Andre steder er det vanlig å tilby noen ekstra kroner i måneden, om man stiller hjemmet sitt til disposisjon på den måten. Bare det å varme opp huset på dagtid, fører jo til ekstrautgifter, sier han til Khrono.

Powered by Labrador CMS