Er én praksis­periode unna å bli sykepleier. Nå tar OsloMet fra henne studie­retten

Sykepleiestudenten Sajid, som ikke ønsker å stå fram med fornavn, startet på sykepleieutdanningen ved OsloMet i 2016. I dag mangler hun en praksisperiode for å bli godkjent sykepleier. Men den sjansen synes ikke OsloMet hun skal få. Universitetet har brukt ett år på å behandle klager i denne saken. 

Sajid har nå mistet studieretten, men det vedtaket har hun påklaget og saken skal behandles i nemnd for studentsaker ved OsloMet.

Ved Fakultet for helsevitenskap beklager de nå både at saken har tatt lang tid, og at Sajid er blitt feilinformert om sine rettigheter underveis. Mer om dette siden. 

I dag jobber Sajid i helgeturnus ved en kommunal akutt døgnenhet, der hun også ofte tar ekstravakter. Hun har også ekstravakter ved Akershus universitetssykehus. Hun utfører de fleste oppgaver som en sykepleier gjør, men hun får ikke lønn og status som det en sykepleier med autorisasjon får.

På avdelingen der Sajid jobber nå er de veldig fornøyd med henne, og de forstår ikke hvorfor OsloMet ikke gir henne mulighet til å ta den siste praksisperioden og gjennom det bli autorisert sykepleier. De har også tilbudt at hun kan ta praksisen hos dem.

Lang vei fram

Utdanningsløpet har ikke gått på skinner for Sajid. Og hun er helt åpen om at det har vært utfordringer underveis i utdanningsløpet. Det første året gikk mye bra, men hun strøk på en eksamen, og måtte vente ett år for å kunne fortsette. Det  neste forsøket gikk bra og hun kunne fortsette med det andre året.

Deretter startet utfordringene med praksis. I praksis har man en veileder fra utdanningsstedet og en på praksisplassen. Sajid falt i unåde hos sin første veileder, som raskt sa at hun ikke egnet seg, og at hun ikke ville få bestått praksis.

Det betød et nytt venteår for Sajid, men neste gang fikk hun praksis et annet sted, og hun besto med glans.

Deretter var det kirurgisk praksis som sto for tur. Veileder på praksisstedet ble da orientert av OsloMet om at Sajid var en student som hadde brukt lang tid på studiene, og hun fikk ganske raskt beskjed om at hun ikke kunne regne med å få godkjent praksis, nesten uansett hvordan hun gjorde det. En viktig del av begrunnelsen var at hun hadde brukt for lang tid på utdanningen.

Sajid fikk for andre gang ikke bestått på en praksisperiode. Da hun skulle prøve seg igjen, ba hun veileder fra universitetet uttrykkelig om å ikke informere om at hun hadde brukt ekstra lang tid på utdanningen, og denne gang gikk praksisen helt fint.

Ett års klagebehandling

Den gjenstående praksisperioden er medisinsk praksis. Hun viser fram dokumentasjon på en uheldig oppstart på det første forsøket og tilsvarende i neste runde. 

Hun ville klage på den siste avgjørelsen, men OsloMet sa at hun måtte velge: enten si fra seg klagerett og søke om et tredje forsøk på praksis, eller klage. Sajid valgte da å si fra seg klagerett og søkte om et tredje forsøk.

Høsten 2022 fikk hun avslag på søknaden, og siden har saken versert i ulike klageorganer. I januar 2023 fikk Sajid et endelig nei på søknaden om et tredje forsøk. 

Deretter har OsloMet vedtatt at hun skal miste studieretten. Det er et vedtak Sajid også har påklagd. OsloMet har ikke gitt henne medhold, og saken er nå oversendt nemnd for studentsaker.

Advart mot å gå til media

Sajid har klaget underveis på vedtak om at hun ikke får et tredje forsøk på sin medisinske praksis. Dette er ikke noe man har krav på, i spesielle situasjoner kan man få et tredje forsøk.

Khrono har truffet Sajid underveis i klagerundene. Hun forteller at hun har blitt anbefalt å ikke gå offentlig ut til media av OsloMet, noe hun har forholdt seg til, selv om Khrono har vært orientert om sakens utvikling.

Sajids historie er en historie om at veiledere og lærere som studenter møter i praksis har veldig stor makt, og at det er en utfordring at man må holde seg på godfot med disse personene.

— Jeg kjenner mange som har vært gjennom noe av det jeg har opplevd. De får «ikke bestått» rett og slett fordi veileder ikke liker dem. «Ikke bestått» er noen ganger svært dårlig faglig begrunnet, forteller Sajid.

Kan man være så uheldig?

— Sykepleiere har en svært viktig jobb. Det er jo viktig at det stilles strenge krav til de som blir autorisert?

— Absolutt. Det er jeg helt enig i. Men ingen har tatt meg i faglige feil underveis her. Jeg har brukt lang tid på studiene, både fordi jeg har lært meg norsk parallelt, har måttet jobbe mye ved siden av fordi jeg er alene i Norge, men også fordi jeg etter mitt syn har vært uheldig med mine veiledere, sier Sajid.

— Men kan man være uheldig så mange ganger?

— Jeg forstår at det høres rart ut, men ja. I mitt tilfelle har det dessverre vært slik. Du må gjerne ringe sjefen min der jeg jobber i dag. Hun har forsøkt å få OsloMet til å behandle meg ordentlig, men hun har ikke nådd fram. Jeg jobber masse med sykepleieoppgaver i dag, men kan altså verken få lønn eller den status og ansvar som en sykepleier har. Det er det jeg ønsker meg. Vi har jo sykepleiermangel i Norge. Det er vanskelig å forstå at de ikke kan gi meg den siste sjansen som de har mulighet til å gi meg, sier Sajid.

— Behøvde ikke endt på denne måten

Gitte Christine Korvann har vært sjefen til Sajid nesten siden hun startet på sin utdanning som sykepleiestudent.

Hun bekrefter at hun på vegne av Sajid har henvendt seg til OsloMet flere ganger, blant annet med tilbud om at Sajid kunne ta sin siste obligatoriske praksis hos henne, men hun har ikke fått noe svar fra universitetetP.

— Slik jeg ser det har OsloMet også begått en rekke saksbehandlingsfeil og de har brukt altfor lang tid på å behandle saken til Sajid. De har også gitt henne dårlige råd underveis. Etter mitt syn behøvde ikke Sajid ha vært i den situasjonen hun er nå, hvis OsloMet hadde utvist normal smidighet, sier Korvann.

Lei for at saken har tatt tid

Fakultetsdirektør ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, Linda Teigland Helgesen, svarer skriftlig på våre spørsmål i denne saken. 

— Det har tatt lang tid å behandle klager mv. Er dere fornøyd med saksbehandlingstiden og eventuelle rutiner for dette? 

— Vi er lei for at saksbehandlingen i denne saken har tatt lang tid.  Samtidig har studenten fått prøvd sin sak, og gjennomføringen av praksis har blitt vurdert både av studieadministrasjonen, praksisutvalget og nemnd for studentsaker i tråd med våre rutiner i slike saker, skriver Helgesen.

Helgesen opplyser at de har 137 saker med «ikke bestått» i perioden fra 2018 og fram til i dag. Samtidig gjennomføres det ca. 2500 praksisperioder i året. Andelen ikke bestått er svært liten.

— Har dere mange saker der studentene og veiledere er uenige med tanke på hva man har prestert? 

— Vi fører ikke statistikk over antall saker der student og veileder er uenige om hvordan studenten har prestert i praksis, men det er en lav andel studenter som ikke består praksis. 

Innrømmer feil

— Stemmer det at Sajid ble informert om at hun enten måtte klage på «ikke bestått» for andre gang, eller søke om et tredje forsøk? Kan dere forklare hvorfor man ikke både kan klage på karakter, og samtidig søke om et tredje forsøk?

— Vi behandler ikke søknad om tredje praksisforsøk før sak om «ikke bestått» praksis er avgjort. Dette fordi grunnlaget for søknaden faller bort hvis praksisperioden blir annullert, skriver Helgesen, men legger til:

— I dette tilfellet ble det dessverre gitt feilaktig informasjon i starten, men dette ble rettet opp og studenten har fått prøvd saken sin.

— På avdelingen der Sajid jobber nå er de veldig fornøyd med henne, og de forstår ikke hvorfor OsloMet ikke gir henne mulighet til å ta den siste praksisperioden og gjennom det bli autorisert sykepleier. De har også tilbudt at hun kan ta praksisen hos dem.  Hvorfor har dere ikke sagt ja til disse henvendelsene?  

— Fakultetets regler for gjennomføring av praksis gir ikke mulighet til praksis på egen arbeidsplass. Det gjelder for alle studenter for å sikre en uhildet vurdering.

— Slik situasjonen nå har blitt hadde det vært langt bedre for Sajid å søke seg over på en annen sykepleieutdanning, og der fått godskrevet det hun hadde så langt, og fullføre utdanningen der, men den muligheten hadde hun ikke innsikt i. Er dere fornøyd med den informasjonen Sajid har fått underveis? 

— Vi har stor forståelse for at dette er vanskelig for studenten. Når studenter ikke får innvilget et tredje praksisforsøk, har vi ikke praksis for å informere om muligheten til å søke seg inn på en annen utdanning. 

— Stemmer det at dere har gitt råd om at hun ikke burde gå ut i Khrono eller media med sin sak underveis? 

— Det kjenner vi oss ikke igjen i. Da Khrono ba om innsyn i saken, hadde vi dialog med studenten om samtykke til innsyn, i henhold til våre rutiner, skriver Helgesen.