NSOs mål er flere boliger til studenter der det trengs

Norsk studentorganisasjon (NSO) har siden 1991 undersøkt hvor mange studentboliger som studentsamskipnadene i Norge har tilgjengelig sammenliknet med antall studenter som er registrert til de institusjonene som er tilknyttet. Dette gjør vi for å få et bilde på hva som er situasjonen for studentene i Norge når det kommer til tilgang på studentbolig. Vi er veldig stolte av den ordningen vi har i Norge og den jobben studentsamskipnadene gjør hver dag for å sikre gode velferdstjenester til oss som studerer her. Ikke minst er vi stolte av at det er studentene selv som tar ansvar og har flertall i studentsamskipnadenes styrer (og tar størstedelen av kostnaden for byggingen). For oss er studentboliger en viktig del av studentvelferden, både fordi en trygg bolig er bra i seg selv, men også fordi boutgifter gjør det største innhogget i en ganske begrenset studentøkonomi.

Vi har aldri latet som om vi undersøker noe annet enn hvor mange boliger studentsamskipnadene har tilgjengelig. Vi mener også at det først og fremst er de studentstyrte samskipnadene som skal få statstilskudd til å bygge og drifte boligene. Det at andre aktører også bygger boliger for studenter er bra, men vi har allikevel valgt å utelate disse. I innlegget fra direktøren på Ås, Einride Berg, ramses det opp en rekke tilbud som sikkert mange studenter nyter godt av, men som ikke utelukkende er tilgjengelig for studenter i ved høyere utdanningsinstitusjoner eller som begrenser seg til enkeltinstitusjoner. Vi har heller ikke ressurser til å vurdere tilgjengeligheten i det kommersielle markedet ved hvert enkelt studiested og det er heller ikke formålet med undersøkelsen. Som nevnt er dette en undersøkelse av studentsamskipnadenes tilbud. Vi er fullt klar over at behovet er ulikt rundt om i landet og derfor er også vårt mål om 20 prosent dekningsgrad nasjonal og ikke for hver enkelt studentsamskipnad. Dette gjør vi også klart i undersøkelsen:

«Behovet for studentboliger varier i samskipnadene ettersom tilbudet og presset på det private markedet er ulikt fra sted til sted. Enkelte studiesteder har behov for en langt høyere dekningsgrad, og derfor må ikke det nasjonale målet anses som et hinder for at det skal bygges studentboliger i samskipnader og ved studiesteder med mer enn 20 prosent dekningsgrad. Det er viktig å påpeke at tallene som blir brukt i undersøkelsen kun er basert på boliger eid og/eller distribuert av samskipnadene.»

Vi kjenner oss ikke igjen av beskrivelsene som fremkommer i innlegget av Berg. I vår velferdspolitiske plattform står følgende: «Den nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas høyde for lokale forhold. På steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet må dekningsgraden være høyere.» Om hvor disse boligene skal bygges er følgende vedtatt:

«Kunnskapsdepartementet har ansvar for å prioritere bygging av studentboliger hvor behovet er størst. I fordelingen av tilskudd til studentboliger skal pris og tilgjengelighet på det private hybelmarkedet, samt antallet internasjonale og tilflyttede studenter ved studiet, legges til grunn som kriterier.»

Vi ser det ikke som vår oppgave å vurdere hvor boligene skal ligge. Det har vi heller vedtak som tilsier at vi skal gjøre. Behovene varierer blant annet på bakgrunn av antall studenter, av det øvrige leiemarkedet og av studentsamskipnadens eksisterende kapasitet. Samtidig mener vi det må være opp til hver enkelt studentsamskipnad å vurdere når, og i hvilket omfang de ønsker å utvide sitt tilbud og søke tilskudd deretter. Vi arbeider også for at det skal legges bedre til rette for studentboligbygging blant annet gjennom bedre tilskudd, mer forutsigbart regelverk og ved å sette søkelys på vertskommunenes ansvar når det kommer til tilgjengelige tomter. Her har vi også et godt samarbeid med studentsamskipnadsrådet.

NSO jobber for at det skal tildeles flere studentboliger nasjonalt og vi opplever å lykkes med det. Antallet studentboliger det er bevilget tilskudd til har økt mye de siste årene og det er bra at det er politisk vilje til å satse på dette. Vi ser samtidig at, blant annet på grunn av økningen i antall studenter, behovet fortsatt er stort og vi vil fortsette å jobbe for at det bygges flere boliger hvert år. Vi er veldig glade for det gode samarbeidet vi har med landets studentsamskipnader og håper at neste års undersøkelse vil vise at den nasjonale dekningsgraden går opp og at færre står på venteliste uten bolig til studiestart.