Enighet om ny hovedavtale i staten

Blant annet har lokal avtale om medbestemmelse nå blitt mer sentralt.

– Hovedavtalen legger nå til rette for at viktige beslutninger om organisering av statlige virksomheter i større grad tas nærmest mulig de som blir mest berørt, sier leder Egil André Aas i LO Stat.

Det legges også økt vekt på at partene skal bidra til å nå bærekraftmålene, som klima og ivaretakelse av natur, opplyser Unio.

Arbeidslivets grunnlov

Hovedavtalen kalles gjerne «arbeidslivets grunnlov» og omhandler grunnleggende spilleregler i arbeidslivet knyttet til blant annet medbestemmelse og de tillitsvalgtes rettigheter.

Den nye hovedavtalen trer i kraft 1. januar 2023 og gjelder fram til 31. desember 2025, opplyser Akademikerne.

Kommunal- og distriktsdepartementet representerer staten som arbeidsgiver i forhandlingene. Sist det ble gjort endringer i avtalen var i 2016.

— Jeg er glad for at partene er blitt enige om en ny hovedavtale i staten som bygger videre på det gode partssamarbeidet i statlige virksomheter, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Mer medbestemmelse

Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er glad for de forbedringene som nå er på plass.

— Den nye avtalen framhever ledelsens ansvar for medbestemmelsen, og legger grunnlaget for å kunne styrke partssamarbeidet gjennom felles opplæring av tillitsvalgte og ledere. Den understreker betydningen av tidlig involvering av de tillitsvalgte. Blant annet skal tillitsvalgte nå involveres i prosessen med utvikling av nye digitale verktøy, sier Lind i en pressemelding.

Hun legger ikke skjul på at Unio hadde høyere ambisjoner enn dette da de gikk inn i forhandlingene.

— Unio skulle gjerne styrket partssamarbeidet ytterligere. Vi hadde nok også forventet at staten var mer offensiv, med tanke på regjeringsplattformens vektlegging av tillit i arbeidslivet. Men vi tar med oss de forbedringene som nå er på plass. Neste skritt er å sørge for at Hovedavtalen praktiseres bedre ved virksomhetene. Der forventer vi at både regjeringen og staten legger press på sine virksomheter, sier Guro Elisabeth Lind.

Kompetanseutvikling styrket

Leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, trekker fram at den nye hovedavtalen vil kunne styrke det lokale samarbeidet.

Hun er også glad for at bestemmelsene om kompetanseutvikling er styrket, og sier at det nå jevnlig skal gjennomføres kompetansekartlegging. Dette skal skje i samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

— Oppgavene i statlig sektor krever høy kompetanse. Staten står fortsatt overfor store omstillinger som krever at kompetansen utvikles og ivaretas på en god måte. Den nye hovedavtalen legger grunnlaget for et mer systematisk kompetansearbeid i statlige virksomheter, sier Nordli i en pressemelding.

Endringslogg 19/12 kl 15.40: Lagt til kommentarer fra kommunal- og distriktsministeren og lederen i Akademikerne stat