nmbu

Endret fra karakterer til bestått eller ikke bestått: Bestått tilsvarer E

Et kjemikurs ved NMBU som studenter med ulik bakgrunn må ta, har lenge slitt med dårlige resultater. Nå dropper universitetet karakterer i emnet og gjør det enklere å få bestått.

Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

Aalytisk kjemi (KJM240) er et viktig emne for studenter på flere programmer ved NMBU. Emnet undervises fra og «eies» av Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA). Fagfolk framhever at de fleste jobbene innen kjemi i Norge er innenfor analytisk kjemi.

I høst er det rundt 60 studenter som tar kurset.

Fakta

Tips oss

Har du eksempler fra ditt universitetet eller høgskole med innsparingstiltak eller endringer som initieres av administrasjon eller ledelse, men som du mener rammer faglig kvalitet?

Tips gjerne Khrono her!

Eksempler

Snittkarakteren for studentene har ligget rundt D, mens strykprosenten de siste årene har vært rundt 30 prosent. Det er et resultat ledelsen ved fakultetet ikke har sett seg fornøyd med.

Har satt bestått til karakter E

Ledelsen ved ansvarlig fakultet har nå tatt initiativ til, og innført mot faggruppeanbefaling, bestått/ikke bestått på emnet. 

I tillegg blir kravet til bestått satt ved karakter E. Det siste sjokkerer kjemikere på flere fakulteter ved NMBU.

— Det spesielle her er at man setter kravet til bestått til karakteren E. Det har jeg aldri hørt om før, sier professor Dag Ekeberg.

— Det vanlige er jo at grensen går på C, etter det jeg kjenner til, og under ingen omstendigheter E, sier han.

Ekeberg er professor ved et annet fakultet — Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM). Hans faggrupper ved fakultetet er Bioanalytisk forskningsteam, samt forskningsgruppen for kjemi. 

Han ser denne saken i sammenheng med andre saker som har fått oppmerksomhet den siste tiden — saken fra Høgskolen i Innlandet der studentene tvinges til å skrive bacheloroppgave sammen, og saken fra OsloMet, der eksterne sensorer har uttalt at de skulle tvinges til å senke kravene slik at færre strøk.

Bilde av Dag Ekeberg, professor NMBU
Dag Ekeberg, professor NMBU, har aldri hørt at noen har satt bestått-grensen ved E.

Varierende utgangspunkt

Studentene som tar emnet, har varierende forutsetninger, noe som gjenspeiles i karaktersnittet. 

— Programområdet for kjemi gikk mot tiltak med bestått / ikke bestått og argumenterer med at det vil svekke studentenes muligheter til å sikre seg jobb i konkurranse med dem som kommer fra institusjoner hvor de får karakterer, sier Ekeberg til Khrono.

Han trekker fram at de fleste andre institusjoner som har dette faget nettopp gir karakter i emnet, noe han tror skyldes viktigheten av faget.

— Ikke lenger et universitet

— Jeg er kjent med at beslutningen er tatt på ledelsesnivå. Jeg er litt usikker på motivet her, men det handler nok ikke så mye om økonomi, men mer om omdømme. Strykprosenten er lav på kurset, men snittkarakteren ser ikke så pen ut, sier Ekeberg.

Han legger til:

— Noe av det som opprører oss faglige, er at vi ser flere og flere eksempler ved institusjonene på at de faglig ansatte overprøves av administrasjonen når det kommer til faglig vurdering av studenten. Vi kan bare ikke gå dit at dette blir normalen, da er vi ikke lenger et universitet, sier Ekeberg.

Emneansvarlig i faget, Elin Gjengedal, sier til Khrono at hun har stilt seg nøytral i saken.

— Gjør det for å bedre læring for studentene

Dekan Ågot Aakra ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) forteller at de over lang tid har sett at studentene presterer relativt sett ganske dårlig etter kurset.

Bilde av Dekan Ågot Aakra, forsvarer karakteromlegging med faglig begrunnelse.
Dekan Ågot Aakra, forsvarer karakteromlegging med faglig begrunnelse.

— Det har ikke vært aktuelt for oss å senke de faglige kravene i kurset, og vi har da sett på andre metoder for å bedre læringen. Dette emnet baserer seg på tilbakemeldinger og dialog, og læringen skjer først og fremst i disse prosessene, sier Aakra. 

— Når vi fjerner karakteren, minsker også karakterpresset på studentene. Vi har sett i andre emner der vi har gjort det samme at vi har oppnådd bedre og mer læring. Studentene blir mindre stressa og kan konsentrere seg bedre om det de skal lære, sier Aakra.

Hun legger til at dette er et forsøk de gjør i år, og så vil erfaringene med stått/ikke stått gjennomgås.

— Men dere setter beståttgrensen ved E, er ikke det uvanlig lavt?

— Vi har anledning til dette. I og med at snittkarakteren i kurset over lengre tid har vært D, er det naturlig at stått tilsvarer E, sier Aakra.

— Professorer i kjemi har reagert på dette og opplever at dere med dette prøver å pynte på dårlige resultater? Det ser penere ut med 80 prosent bestått, framfor snittkarakter D?

— Det er overhodet ikke vår motivasjon. Vår motivasjon er å opprette holde høyt faglig nivå i emnet og legge til rette for bedre læring for studentene. Så blir det spennende å se hva om vi oppnår det med denne endringen, sier Aakra.

analytisk kjemi utdanning nyheter karaktersetting nmbu fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning bestått/ikke bestått
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bovim til Helse­plattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

Powered by Labrador CMS