«– En slags politisk utrenskning»

Kristian Gundersen er professor ved Universitetet i Oslo. Vi spør om om hans synspunkter på forliket som er inngått mellom NTNU og Eikrem.

Gundersen har flere ganger uttrykt seg prinsipielt til støtte for Eikrem og han var den første til å støtte Eikrem i den omtalte Resett-saken fra september 2018, som var startskuddet til hele Eikrem-saken.

eikrem og resett

Gundersen: NTNU forsvarer ikke den akademisk friheten i Eikrem-saken

— Jeg hadde ønsket meg en mer prinsipiell løsning. For meg er det åpenbart at dette representerer en slags politisk utrenskning, som startet med at Eikrem formidlet om årsaken til voldskriminalitet blant flyktninger, sier Gundersen om saken.

Han legger til:

— Det at Eikrem ikke får undervise eller fortsette i fagmiljøet, vil kunne avskrekke andre fra å komme med ytringer utenfor en nokså smal meningskorridor i et svært politisert fagfelt. Det vil gi en betydelig nedkjølende effekt og hemme utvikling og tillit til sosialfag.

— Burde bli tatt et oppgjør med fagmiljøet

Gundersen mener det burde vært tatt et oppgjør med fagmiljøets manglende forståelse av akademisk frihet, og viktigheten av meningsmangfold i vitenskapelige spørsmål.

– De burde også ha en kritisk gjennomgang av sine epistemologiske mistak hvor de forveksler er og bør. Min tillit til sosialfag ved NTNU og til hvilke kompetanse dets kandidater får på disse områdene er sterkt svekket. Og dermed også tilliten til kandidatenes profesjonsutøvelse ute i samfunnet, understreker Gundersen.

Han skriver i tillegg at dersom man gi seg ut for å gi en vitenskapelig utdannelse er dette viktige elementer.

— Dette er egentlig det tristeste i denne saken, sier Gundersen.

Han mener også at begrunnelsen for avskjedsforslaget var svært svak, med bristende bevisførsel og flere merkelige vurderinger.

— Men jeg skjønner godt at Eikrem inngikk forlik med en så sterk motpart. Man kan håpe på at all motstanden mot avskjeden og at det at NTNU måtte kjøpe seg ut av situasjonen, kan føre til at institusjonen tenker seg bedre om en annen gang. Det er skuffende at institusjonens ledelse ikke viste bedre dømmekraft, sier Gundersen.

Usikker på om forliket er en god løsning

Dagny Adriaenssen Johannessen er forsker med en phd i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Da Khrono intervjuet Johannessen tidligere i år sa hun at dersom Eikrem har undervist med utgangspunkt i de holdningene han har utvist, så er det problematisk.

— Man må få vekk råtne epler i møte med studenter som skal ut og jobbe med marginaliserte grupper i samfunnet, sa Johannessen.

Når Khrono tar kontakt med Johannessen torsdag kveld, er hun glad for at saken nå endelig har fått en løsning. Men selv om konflikten nå er løst, er Johannessen forsiktig med å kalle det en god helhetlig løsning.

— Det at han nå blir fritatt arbeidsoppgaver han har fått kritikk for å ikke skjøtte, men er ansatt fram til sommeren, er en god løsning for Eikrem. At han så tiltrer i en postdoktor-stilling, betyr vel at han ikke skal ha de arbeidsoppgavene igjen. Det er en løsning, men om det er en god løsning på konflikten i sin helhet, vet jeg ikke, sier hun.

NTNU har fått mye kritikk for hvordan de har håndtert saken, og særlig sin tilnærming til Eikrem.

— Er en slik avtale og en slik løsning en mulighet for NTNU å «redde ansikt?»

— Om en hever blikket litt, så tenker jeg at det er nok litt sent. Med det sagt, tviler jeg på at det er grunnlaget til avgjørelsen her.

Hun er tydelig på at både NTNU og Eikrem har vært under et massivt press de siste tre årene.

— Det er nok veldig få handlinger eller avgjørelser som ikke har blitt lagt under lupen i denne saken, og blitt analysert fra utallige perspektiver. Om NTNU har gjort det dårligere enn andre organisasjoner i lignende, pressede situasjoner, er ikke jeg rett person til å uttale meg om.

— Livredde for å bli ydmyket

Trond Andresen er nylig pensjonert fra NTNU, og er teknologen som i august etterlyste at flere NTNUere som stod opp for Eikrem i hans sak, og i særlig grad samfunnsvitere. I kommentarfeltet til Khrono etter at forliket ble klart skriver Andresen:

«NTNU-ledelsen var livredde for å bli ydmyket i en rettssak, og desperate etter å unngå styreflertall mot seg i avskjedssaken - noe det lå an til. Dette blir "løst" ved å betale Eikrem full lønn uten å måtte jobbe, i fire år og sju måneder. Bare for at rektor og øvrig ledelse skal unngå ydmykelse i retten og tapt ansikt. Det er verdt en del millioner for dem.»

Overfor Khrono utdyper han litt sine første reaksjoner på at det endte med forlik i Eikremsaken.

— Her har NTNU investert millioner av kroner i en løsning for å ikke miste ansikt, og gå på et nederlag. De kunne glatt kommet til en løsning med omplassering, men så ender de opp med en millionregning i stedet, poengterer Andresen og legger til:

— Jeg er skuffet over styret her, de har sviktet. De burde åpenbart gitt Eikrem medhold og tatt klagen hans til følge, og satt foten ned for dette.

Andresen legger til at for ham framstår nå NTNU som et gjennomsnittlig amerikansk konsern, når ledelsen har dummet seg ut, kjøper man ut de folka som skaper problemer for betydelige summer, og holder detaljene hemmelige.

— Og dette skjer fordi ledelsen ikke vil miste ansikt, legger Andresen til.

Han forteller samtidig at han nå får eposter fra flere både på NTNU og ved andre universiteter og høgskoler som angrer at de ikke har snakket høyt i denne saken.

— Dette betyr at jeg har rett i påstanden om at det er i ferd med å vokse fram en fryktkultur. Folk er kanskje ikke kjemperedde, men neste gang de søker om penger, søker et prosjekt eller søker seg til et verv, vil de tenke: vil det at jeg har tilkjennegitt mine synspunkter ramme meg? Spør Andresen.

Han sier at det nettopp er dette styret kunne ha stoppet, hvis de var tydelige.

— Hadde styret sagt at dette ikke er grunnlag for avskjed, og gitt ledelsen beskjed om å finne en omplasseringsløsning, så tror jeg det er flere som ville senka skuldrene og ved neste korsvei selv turt å være tydeligere, sier Andresen.