Debatt ● Anita Tøien

En garanti for demokratiets grunnprinsipper

Hvorfor finnes vi egentlig i UH-sektoren, vi med juridisk utdanning og et noe sært, vil noen mene, engasjement for at ting skal gjøres på lovlig måte?

For våre studenter, undervisere og forskere fungerer vi nok best når det ikke merkes at vi er der, skriver forfatteren. — Men noen ganger blir vi minnet på hva rollen vår egentlig er.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rundt omkring i norsk UH-sektor sitter det noen litt trauste typer. Det kan hende du har møtt oss hvis du noen gang har vært borti en fuskesak eller prøvd å starte noe nytt som ikke er helt ferdig gjennomtenkt enda. 

Til felles har vi en juridisk utdanning og et noe sært, vil noen mene, engasjement for at ting skal gjøres på lovlig måte. Vi elsker å snakke om saksbehandlingsregler og Universitets- og høyskoleloven og får stjerner i øynene av GDPR (ok, det siste er litt å ta i). 

Noe spesielt, jeg benekter ikke det. Men hvorfor finnes vi egentlig?

Som administrativt ansatt er det ikke ofte tid til å reflektere over hva vi gjør. Vi går på jobb, svarer på mail, deltar i noen møter, gir noen råd. Forhåpentligvis bidrar vi til at organisasjonene vi jobber i fungerer litt bedre enn de gjorde i går. 

Det er ikke noe galt i det. For våre studenter, undervisere og forskere fungerer vi nok best når det ikke merkes at vi er der. Men noen ganger blir vi minnet på hva rollen vår egentlig er. 

En tirsdag i begynnelsen av mars var et eksempel på en sånn dag.

Da Kunnskapsdepartementet kom med en ny lov for Universitets- og høyskoler i fjor var de opptatt av viktigheten av juridisk kompetanse i sektoren. Det er vårt ansvar som jurister å sikre forsvarlig saksbehandling, rettferdige klageordninger og trygge rammer for akademisk frihet. 

Våre vurderinger skal bidra til at utdanningsinstitusjonene kan stå støtt i møte med både interne og eksterne utfordringer. Fordi slike utfordringer kommer.

Tirsdag 4. mars krevde en av verdens mektigste ledere, Donald Trump, at universiteter i USA som tillater studentdemonstrasjoner skal miste statstilskudd og at studenter som deltar blir utvist på livstid eller sendt ut av landet. 

Erklæringen strider mot grunnleggende demokratiske prinsipper og understreker hvor avgjørende juridisk kompetanse er for å beskytte akademisk frihet og ytringsrett.

Studentenes rettigheter strekker seg langt utover det som skjer i forelesningssaler og eksamensrom. Det handler om muligheten til å ytre seg fritt, organisere seg, og kreve rettferdig behandling i møte med institusjonens avgjørelser. Uten et sterkt juridisk rammeverk kunne for eksempel klagesaker blitt håndtert vilkårlig, studenter bli utvist uten gode begrunnelser, eller regler blitt tolket på måter som svekker den enkeltes rettssikkerhet. 

Vårt arbeid handler ikke bare om «kjedelige lovregler», men om å sikre at universiteter og høyskoler forblir bastioner for kunnskap, kritisk tenkning og rettferdighet.

Anita Tøien

Her spiller vi jurister en avgjørende rolle, ofte i kulissene, men med stor innvirkning på både studenters og ansattes hverdag.

I en tid der akademisk frihet utfordres globalt, kjenner jeg på et stort ansvar — men også en stolthet — over å være en del av det juridiske apparatet i UH-sektoren. Vi jobber ikke i rampelyset, men uten oss kunne mange av de demokratiske rettighetene vi tar for gitt, stått på langt mer vaklende grunn. 

Vårt arbeid handler ikke bare om «kjedelige lovregler», men om å sikre at universiteter og høyskoler forblir bastioner for kunnskap, kritisk tenkning og rettferdighet.

Dette betyr også at vi må ta ansvar for å videreutvikle og styrke juridisk kompetanse i sektoren. Regelverket som styrer akademia, er i stadig utvikling, og vi må være proaktive i å tolke og implementere nye lover og forskrifter. Vi må samarbeide tett med ledelse, fagmiljøer, studentene og hverandre for å sikre at våre institusjoner ikke bare overholder lovverket, men også setter en standard for god forvaltning og demokratiske prinsipper.

Det er en jobb vi må fortsette å verdsette og beskytte. Fordi uten et sterkt juridisk fundament, står selv de mest respekterte utdanningsinstitusjonene på usikker grunn.

Powered by Labrador CMS