Én av tre sier habilitets­skandalene påvirker valget

Habilitet, habilitet og habilitet! Knapt en dag har gått uten en avisoverskrift om regjeringens habilitetssaker i sommer.

På rad og rekke har kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) måttet svare for seg om habilitetsvurderingene som ble gjort i en rekke saker. 

Nå viser en fersk undersøkelse utført av Respons Analyse, på vegne av Akademikerne, at habilitetssakene har påvirket høyt utdannede velgere. 

Totalt oppgir én av tre respondenter at habilitetssakene vil ha en innvirkning på hva de vil stemme ved høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. — 25. august, altså før saken om utenriksminister Anniken Huitfeldt ble kjent.

Ola Borten Moe

Kjøpte våpen­aksjer — innrømmer å ha vært inhabil

— Mange lar seg påvirke

Undersøkelsen er gjort blant et utvalg på 1085 personer som oppgir å være yrkesaktive og ha minst mastergrad som høyeste fullførte utdanningsnivå. 

Det er i størst grad de som er usikre på hva de vil stemme, som sier at habilitetsskandalene har innvirkning. 

Blant de som sier at habilitetssakene har stor eller noe innvirkning på deres partivalg ved valget i høst, sier ti prosent at de vil skifte parti som følge av dette. Ytterligere 22 prosent svarer kanskje, og 12 prosent vet ikke. 

— Det er bare litt over halvparten som føler seg sikre på at det ikke vil påvirke deres stemme. Det er med andre ord ganske mange som lar seg påvirke, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Særlig for Arbeiderpartiet ser habilitetssakene ut til å påvirke velgerne.

De som oppga å ha stemt Arbeiderpartiet tidligere, men som ikke ville stemt på dem nå, ble spurt om å oppgi de viktigste årsakene til dette. 22 prosent nevner statsråders habilitetsbrudd som en av de viktigste grunnene til at de ikke planlegger å stemme på partiet nå.

Tviler på betydningen

Valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet er derimot ikke sikker på om habilitetssakene vil ha en stor innvirkningen på velgerne. 

les også

Høyre er største parti blant høyt utdannede

— Jeg tror ikke det er en hovedgrunn til at velgerne går bort fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Selv om det ikke er ideelt med slike saker, har målingene vært negative en stund, og vi har ikke sett at partiene har gått mye ned på målingene siden.

Han tror regjeringspartiene hadde blitt mer påvirket i negativ retning hvis det var Jonas Gahr Støre (Ap) eller Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som fikk sin habilitet betvilt. 

— Men regjeringspartiene har et problem med det etterlatte inntrykket av disse sakene. Samtidig tror jeg sakene har gjort at velgerne vender blikket til sitt lokale Arbeiderparti eller Senterparti. Det er tross alt lokalvalg, og da tror jeg disse sakene har mindre betydning, sier Stein. 

INNSYN

Nekter innsyn i habilitets­vurderinger av statsråder

Overvurderer endringsviljen

Også Johan Giertsen, jusprofessor, valgekspert og mannen bak nettstedet pollofpolls.no, er usikker på hvor mange som faktisk vil stemme annerledes på grunn av habilitetssakene. 

— Mitt inntrykk er at slike undersøkelser overvurderer endringsviljen til folk. Du kan si at du vurderer å endre stemme når du blir oppringt av et av byråene, men når du kommer til valglokalet, vil det du har stemt i årevis trumfe slike enkelthendelser, sier Giertsen. 

Han mener derfor at slike svar på en meningsmåling må tas med en klype salt, særlig når det gjelder akademikere. 

— Min oppfatning er at akademikere, i større grad enn andre velgere, stemmer på partier som har et lignende samfunnssyn som dem selv, sier Giertsen. 

val 2023

Han kunne vorte statssekretær. I staden driftar jussprofessoren meiningsmålingssida Poll of polls på fritida