Emblemsvåg (H) utelukker ikke avvikling av effektiviserings-reformen i akademia

— ABE-reformen har hatt sin misjon, men nå på sjette året mener jeg det er på tide å vurdere hvorvidt ABE-lever opp til målsetningen i universitets- og høgskolesektoren, sier stortingsrepresentant for Høyre og medlem av utdannings- og forskningskomiteen, Marianne Synnes Emblemsvåg til Khrono.

Nylig skrev hun et innlegg i Khrono der hun problematiserte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Hun mener tiden nå er inne for å vi finne ut av hvilke konsekvenser effektiviseringsreformen har for universitets- og høgskolesektoren, slik at den eventuelt kan avvikles eller målrettes bedre, «før sektoren pålegges enda flere krav og oppgaver».

Etterlengtet utspill

Det har ikke skortet på kritikk av effektiviseringsreformen, som hvert år siden 2015 har kommet med et krav om et flatt kutt på 0,5 til 0,8 prosent i offentlig sektor. Siden kuttet er flatt og prosentvis, er det de største universitetene som har hatt de største kuttene, men alle høyere utdanningsinstitusjoner melder om store utfordringer når kuttet nå ble videreført for sjette år på rad.

Likevel er dette nye toner fra et regjeringsparti, og blir tatt svært godt imot av Forskerforbundet.

— Emblemsvåg er med i et regjeringsparti som jo gjennomførerer ABE-reformen. At hun nå trekker opp nye perspektiver i debatten er kjempeviktig. Det har vært etterlengtet. Vi trenger debatten, og dette er et godt første steg, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, til Khrono.

Vanskelig med stadig flere administrative oppgaver

I Khrono-innlegget skriver Emblemsvåg at et flatt ostehøvelkutt er lite målrettet.

Emblemsvåg begrunner standpunktet sitt overfor Khrono med at Den internasjonale spørreundersøkelsen «Academic Profession In a Knowledge Society» (APIKS) som ble sendt ut til vitenskapelig ansatte i akademia i 25 land i løpet av 2017/2018, viser at svært mange mener at den administrative støtten har blitt dårligere, både for forskning- og utdanningsoppgavene.

7 av 10 av de som har opplevd endringer i den administrative støtten til utdanningsoppgaver oppgir at den er blitt dårligere enn tidligere. Den samme tendensen finner man for den forskningsadministrative støtten, der 6 av 10 oppgir at denne er blitt dårligere.

Emblemsvåg trekker og fram at Studiebarometeret år for år viser at studentene ønsker mer tilbakemelding og tettere oppfølging.

— Det er vanskelig å se at vi kan komme studentene i møte med tettere oppfølging dersom vitenskapelige ansatte pålegges stadig flere administrative oppgaver, sier hun.

I innlegget henviser hun til Granavolden-plattformen der regjeringen slår fast at de vil videreføre ABE-reformen, men samtidig at de vil vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering.

Ikke en reform, men kutt

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, håper dette er starten på en større debatt om reformen. Hun mener det er viktig at Emblemsvåg, som en av få med forskerbakgrunn og doktorgrad på Stortinget, ser problematikken. Hun mener Emblemsvåg fortjener ros for at hun går ut på denne måten.

— Man kan jo ikke gjøre annet enn å ta regjeringen på ordet når de selv har skrevet i plattformen at ABE-reformen må målrettes bedre. Jeg forventer dermed bedre målretting. Det er en start, men så bør man og diskutere hele praksisen med ABE-kutt, sier Lind.

Hun mener imidlertid det er tvilsomt å kalle dette en reform.

— Man bør kalle en spade for en spade. Dette er kutt, sier hun.

Gahr Støre på banen

Også i Arbeiderpartiet diskuteres ABE-reformen.

Under et innlegg på LO Stats Kartellkonferanse på Gol 20. november i år tok Arbeiderpartiet-leder, Jonas Gahr Støre et oppgjør med den økonomiske politikken til regjeringen og spesielt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, ifølge Klassekampen.

— Dette er en metode som vitner om manglende vilje til å prioritere. Det er et flatt ostehøvelkutt. Vi tror ikke sektorer som handler om mellommenneskelig kontakt, blir mer effektive av et flatt kutt. En Ap-ledet regjering vil òg prioritere og kunne flytte penger, men vi må bruke en annen metode, sa Støre på konferansen.

Han varslet at Arbeiderpartiet vil erstatte ABE-reformen med det han kaller en «tillitsreform». Han vil ikke at offentlig sektor skal styres etter markedsøkonomiske prinsipper.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av utdannings- og forskningskomiteen, Nina Sandberg, sier hun er veldig glad for at Støre tok opp ABE-reformen, og er klar på at dette også vil gjelde for kunnskaps-sektoren.

— Dette er et tydelig signal fra Støre om at det kommer et veiskille når vi kommer i regjering, sier hun.

Eksempel på «Den solbergske parlamentarismen»

Sandberg (Ap) er overrasket over utspillene til Marianne Synnes Emblemsvåg (H) fordi det akkurat har blitt avgitt budsjett, der ABE-kuttene videreføres.

— Det er vel dette man kaller «Den solbergske parlamentarismen». Det Emblemsvåg nå gjør er å snakke mot egen politikk, samtidig som hun støtter et budsjett som viderefører denne politikken, sier Sandberg.

Hun forteller at for et år siden foreslo Arbeiderpartiet en evaluering av reformen, fordi de fryktet at det oppsamlede kuttet vil gå utover studie- og forskningskvaliteten. Dette ble stemt ned.

— Det kan hende Marianne (Emblemsvåg red.anm.) nå ser problemet med kuttene i sektoren, men Høyre i regjering handler jo ikke deretter. Det er selvsagt fint om Høyre velger å lytte til Emblemsvåg, men jeg har ingen tro på det, sier Sandberg.

Fafo-undersøkelse med nedslående resultater

Forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført en undersøkelse av ABE-reformen for LO Stat. Tillitsvalgte og ledere er blant annet spurt om hva budsjettkuttene betyr for tjenestekvalitet og effektivitet. Dette skrev Universitetsavisa først om.

Undersøkelsen bygger på spørreundersøkelse rettet til 1365 tillitsvalgte og ledere i fem departementsområder og Bufetat. I undersøkelsen er det bare tre prosent som svarer at de mener ABE-reformen er en god eller svært god idé for å effektivisere virksomheten de jobber i.

Det mest brukte tiltaket for å håndtere ABE-reformen er å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i jobben. Over 70 prosent av de spurte i undersøkelsen mener ansatte ikke erstattes ved naturlig avgang i deres virksomhet.

— Dette fører til at mange opplever økt arbeidspress. Vi har også registrert, uten at vi vet hvor utbredt det er, at det kan påvirke arbeidsmiljøet. Ansatte blir engstelige for jobbene sine fordi de blir usikre på hva nedskjæringer og omstillinger vil ha å si for egen stilling, sier forsker bak undersøkelsen, Åsmund Arup Seip til Universitetsavisa.

Tre av fire oppgir i undersøkelsen at reformen har negative effekter på arbeidsmengden deres.

— Vi har ikke råd til å sløse bort kompetanse

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, sier til Khrono at vi vet lite om konsekvensene av reformen.

— Det er blant annet interessant å se hva millardkutt har å si for universitetene og høgskolene, og hvilken betydning dette har hatt for økt innleie og midlertidighet i sektoren, sier hun.

Det mest alvorlige med ABE-reformen mener Forskerforbundets Guro Elisabeth Lind er volumet på snart 1,3 milliarder kroner - i kutt. Og at dette har foregått såpass lenge.

— Dette er penger som må tas et sted, og det rammer ordinær forsknings- og undervisningsaktivitet. Administrative oppgaver som skulle blitt gjort av en verdifull stab skyves nå over på forskere og undervisere. Vi har eksempler på at medlemmer må si fra seg emneansvar og undervisningsansvar fordi byrden har blitt så stor, sier hun.

Hun forteller at det har skjedd at ansatte selv må ordne alt det praktiske rundt et kurs.

— Vi har ikke råd til å sløse bort kompetanse på den måten, sier hun.

Hun tror ikke regjeringen har tatt innover seg at dette også har en kostnad.

Lind mener det er legitimt å å ønske omstilling og effektivisering, men hun mener man må ha tiltak som fungerer.

— ABE-reformen fungerer ikke. Å ha et flatt ostehøvel-kutt over så lang tid og tro at man skal nå målet ved en tilfeldighet blir useriøst. Vi må diskutere hva som vil gi best effekt. Akkurat nå er det ingen evalueringer om hva som treffer, sier hun.

(Saken ble oppdatert 29.11, kl. 16.31 med kommentar fra Lise Lyngsnes.)