Vitenskaplige tidsskrifter under forlaget Elsevier. Foto: Dag Hellesund
Vitenskaplige tidsskrifter under forlaget Elsevier. Foto: Dag Hellesund

Elsevier beklager avtalebruddet og sier de fortsatt jobber for avtale

Tidskriftene. I en uttalelse skriver forlaget Elsevier at norske Unit har valgt å ikke forlenge avtalen med dem, og at de vil fortsette å jobbe for å få en avtale på plass.

Publisert   Sist oppdatert

I en uttalelse som Khrono har fått tilsendt skriver Elsevier at forlaget fortsatt er åpen for å gjenoppta konstruktive samtaler med Unit som har forhandlet på vegne av det norske forskersamfunnet.

Forlaget skriver at de ønsker å hjelpe og støtte Norges overgang til åpen tilgang.

Les også:

— Units beslutning om å avbryte tilgangen til Elseviers nyeste innhold av høy kvalitet er uheldig for alle, særlig forskere, særlig fordi Elsevier ikke kan fortsette tjenesten på ubestemt tid uten å bli betalt. Vi vil fortsette å søke en avtale med Unit direkte og ved å kommunisere med forskningsmiljøet, skriver Elsevier.

Fakta

Elsevier-avtalen

Avtalen mellom Elsevier og daværende ABM-utvikling (i dag videreført av Unit) startet i 2001.

Da fikk norske institusjoner tilbud om å abonnere på Elseviers tidsskriftpakke Science Direct Freedom Collection (SD FC).

Pakken består i dag av noe under 2400 tidsskrifter og er den største – og uten sammenligning dyreste – tidsskriftpakken Unit administrerer.

Kilde: openaccess.no

Elsevier: — Vi tilbyr tjenester til gode priser

Norge ber hovedsakelig om å motta to tjenester til prisen av en.
Offisiell uttalelse fra Elsevier

Elsevier trekker fram at de er en tjenesteleverandør som tilbyr informasjon og analyser som hjelper institusjoner og fagfolk med å utvikle vitenskap, fremme helsetjenester og forbedre ytelsen.

— Vi tilbyr disse tjenestene til kunder på over gjennomsnittlig markedskvalitet og under gjennomsnittlig markedsprising, skriver Elsevier.

De trekker fram at deres tilnærming er at de i samarbeid med kundene prøver å forstå deres mål og samarbeide med dem for at man skal finne løsninger som både forlaget og kundene finner gunstige, både sett med faglige og økonomiske øyne.

Elsevier mener de jobber hardt for å imøtekomme et ønske fra kravene fra de se som ønsker åpen publisering. Samtidig trekker de fram at virkeligheten fortsatt er slik at 85 prosent av alle forskningsartikler globalt blir publisert på en abonnementsplattform, der leseren betaler for tilgang, mens forfattere publiserer gratis.

Fakta

Tidsskriftforhandlingene

Unit forhandler nye avtaler om tilgang til tidsskrifter for universitets- og høgskolesektoren, etter at dagens avtale gikk ut 31. desember. Den kostet universtiteter og høgskoler over 200 millioner kroner i året (2016-tall).

Forlagene Springer Nature, Elsevier, Taylor & Francis og Wiley sitter på andre siden av forhandlingsbordet, og står for rundt 8000 tidsskrifter.

Det er vanskelig å bli enige, fordi norske mål og retningslinjer krever at alle norske vitenskapelige artikler som er finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.

Dette innebærer:

** Øyeblikkelig åpen tilgang til alle artikler publisert i tidsskrift av forskere knyttet til en av konsortiets deltagende organisasjoner.

** Lesetilgang til alle tidsskrifter for deltagende organisasjoner.

** Bærekraftig prismodell, som gjør overgangen til åpen tilgang mulig.

** Åpenhet omkring avtalevilkår

Dette skal også skje uten økte kostnader.

— Det er mulig å komme frem til en forhandlet avtale til rimelige kostnader, og Elsevier tilbød Norge flere billige alternativer for en rask overgang til open access. Forlaget presiserer samtidig at åpen tilgang er en tjeneste som må finansieres i en eller annen noen form.

— Norge ber hovedsakelig om å motta to tjenester til prisen av en, skriver Elsevier i sin uttalelse.

Urdal, Prio: — Positiv til at Norge bruker markedsmakt

Henrik Urdal er direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Han presiserer at det så langt har kommet lite informasjon ut om hva forhandlingene egentlig strandet på, så det er litt vanskelig å kommentere saken.

— Jeg er generelt positivt innstilt til at man bruker markedsmakt og presset Elsevier på pris, sier Urdal. Prio selv er ikke del av de avtaler Unit nå har forhandlet om.

— Men det er jo helt klart krevende for forskersamfunnet at tilgangen til sentrale tidsskrifter faller bort, legger Urdal til.

Han trekker fram at det ved siden av Norge så langt bare er Sverige og Tyskland samt University of California som har sagt opp sine avtaler med Elsevier.

Les også: Svært høy kostnad for gratis tilgang

— Norge blir en liten aktør i det store bildet og det er usikkert hva man kan oppnå, legger han til.

— Flere oppfatter situasjonen dithen at man her også har ønsket å blande inn Plan S i forhandlingene, hva tenker du om det?

— Jeg må nesten bare gjenta at siden så lite er kjent fra hva det strandet på og hva man egentlig har forhandlet om er det vanskelig å kommentere, sier Urdal.

Opprettholder at det var en klok avgjørelse

Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, presiserer at Forskningsrådet ikke har noen rolle i forhandlingene med tidsskriftene.

— Det er Unit som har hatt forhandlingsansvaret med mandat fra universitetene og i bunnen for forhandlingene som startet i fjor sommer har jo også Kunnskapsdepartementets mål om åpen publisering innen 2024 ligget. Universitetenes mandat for forhandlingene lå der før Plan S ble lansert, presiserer Røttingen, når vi spør om ham om hva han tenker om kritikken som mener man har blandet Plan S arbeidet inn i tidsskriftsforhandlingene.

John-Arne Røttingen, direktør Forsningsrådet. Foto: Siri Øverland Eriksen
John-Arne Røttingen, direktør Forsningsrådet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Røttingen sier at han synes det er leit man ikke har kommet til en enighet, men han opprettholder at han mener at det er en klok avgjørelse av Unit, støttet av de fire store breddeuniversitetene, og ikke forlenge avtalen med Elsevier.

— I snitt måtte den norske kunnskapssektoren ha betalt rundt 50.000 kroner per artikkel som publisert under Elsevier-paraplyen. det er en ganske høy pris. på den andre siden er det lett å skjønne at forlagene ikke sånn helt uten videre har lyst til å redusere overskudd eller markedsposisjoner, legger Røttingen til.

— Dessverre forskernes som rammes i en overgangsfase

Røttingen trekker også fram at utfordringene nå er at man er i en overgangsfase fram mot en situasjon der det er åpen tilgang til forskningen.

— Dessverre er det forskerne som lett havner i kryssilden, og kan oppleve utfordringer, både når Elsevier-avtalen ikke forlenges og når andre utfordringer oppstår i omveltningen fram mot at vi oppnår full åpen publisering. Det er likevel ikke så mange andre måter å gjøre dette på, tror jeg, sier Røttingen.

Han trekker også fram at både Sverige og Tyskland sa opp sine avtaler med nettopp Elsevier i fjor, og han har ikke fanget opp at dette har skapt uoverkommelige problemer for forskerne i disse landene.

— Det finnes også andre kanaler for forskerne til å få tak i det forskningsmaterialet de er interessert i, likevel; etter det jeg er kjent med pågår det fortsatt forhandlinger med de andre forlagene, så kan vi håpe at man her klarer å lande nye avtaler, understreker Røttingen.