Stavangerstudentene Linnéa-Elise Asheim og Oddny Margrethe Lilleaas går andreåret på femårig utdanning for grunnskolelærere. De føler seg lurt av universitetet, føler at de ikke møter forståelse og mener at saken kan få konsekvenser for deres jobbmuligheter og karriere. Foto: Privat
Stavangerstudentene Linnéa-Elise Asheim og Oddny Margrethe Lilleaas går andreåret på femårig utdanning for grunnskolelærere. De føler seg lurt av universitetet, føler at de ikke møter forståelse og mener at saken kan få konsekvenser for deres jobbmuligheter og karriere. Foto: Privat

Strid om pedagogikk: Lærerstudenter i Stavanger føler seg lurt av universitetet

Master. Først etter tre semestre ble det klart for lærerstudenter i Stavanger at de ikke ville kunne ta masterfordypning i spesialpedagogikk ved universitetet. Studentene føler seg lurt og er bekymret for framtidig karriere. Ledelsen beklager, men mener de har informert godt nok.

Publisert   Sist oppdatert

Stavangerstudentene Oddny Margrethe Lilleaas, Gina Nesbø og Linnéa-Elise Asheim går andreåret på femårig utdanning for grunnskolelærere. De ville ta masterfordypning i spesialpedagogikk, slik Universitetet i Stavanger (UiS) kommuniserte til sine studenter på sine hjemmesider at de hadde.

Fakta

Masterfordypning og spesialpedagogikk ved tre andre læresteder

OsloMet

Her tilbyr de fordypning i tre ulike retninger innen pedagogikk:

  • profesjonsrettet pedagogikk
  • digital pedagogikk
  • spesialpedagogikk

Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Her står det informasjon om 4. året (trinn1-7 i Bergen) på HVL sine hjemmesider:

  • Du har PEL og masterfaget du har valgt. Som masterfag kan du velge et undervisningsfag, profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk.

NTNU

Her står det hjemmesidene om studiets oppbygging (glu1-7, Trondheim):

Studiets obligatoriske deler består av pedagogikk og elevkunnskap, matematikk, norsk og praksis. De obligatoriske delene er lagt til de fire første årene av utdanningen, med unntak av praksis som er lagt til alle fem årene. De siste to årene fordyper du deg innenfor en av våre ti studieretninger.

NTNU lister opp åtte undervisningsfag, samt profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk.

På slutten av tredje semester oppdager de at UiS tross informasjon på hjemmesider og i brev til studentene har sagt noe annet, kaller masterfordypningen for profesjonsrettet pedagogikk, i stedet for spesialpedagogikk.

Studentene føler seg lurt, føler ikke at de møter forståelse på universitetet og mener at situasjonen kan få konsekvenser for jobbmuligheter og framtidig karriere.

Når jeg etterpå skal søke meg jobb er det jo ingen rektor som vet hva profesjonsrettet pedagogikk er. Jeg kommer ikke til å kunne få de jobbene jeg hadde sett for meg når jeg valgte meg denne karriereveien.
Oddny Margrethe Lilleaas
Lærerstudent i Stavanger

Fjernet spesialpedagogikk uten informasjon

— Med et pennestrøk og uten å informere hverken studenter eller lærere er muligheten for fordypning i spesialpedagigikk fjernet, sier Oddny Margrethe Lilleaas.

— Når jeg etterpå skal søke meg jobb er det jo ingen rektor som vet hva dette er. Jeg kommer ikke til å kunne få de jobbene jeg hadde sett for meg når jeg valgte meg denne karriereveien. Her har universitetet lurt oss, og dette må de rett og slett rette opp i, legger hun til.

Dekanen for lærerutdanningen ved UiS, Elaine Munthe, erkjenner at UiS har kommunisert ulike ting til studentene, hun presiserer likevel overfor Khrono at i emneplanene har faget alltid hett profesjonsrettet pedagogikk, og det er det navnet UiS har fått godkjent i utgangspunktet.

Hun legger til at studentene får den samme utdanningen som på andre lærersteder som kaller fordypningen spesialpedagogikk.

— Det er bare navnet som er forskjellig , sier Elaine Munthe.

Komplisert regelverk

Når studentene som vil bli lærere bygger opp sin læreplattform er det et komplisert regelverk som ligger til grunn, og kravene er litt annerledes for de som vil bli lærere for de minste barna, kalt trinn 1-7, og de som vil bli lærere for de litt større barna (kalt trinn 5-10).

Det er krav til at man må ha mange nok studiepoeng i undervisningsfag. For trinn 1-7 må man eksempelvis ha 30 studiepoeng både i matematikk og norsk.

Om masterdelen heter det i reglene:

  • Masterfordypning i begynneropplæring, et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.

For trinn 5-10 er formuleringen

  • Masterfordypning i et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.

Når de tre UiS-studentene som valgte seg Universitetet i Stavanger som studiested og universitetet selv skriver at de tilbyr masterdel i pedagogikk eller spesialpedagogikk mener studentene de søkte seg i svært god tro inn på UiS med en klar forventning om å kunne fordype seg i spesialpedagogikk.

Fakta

Grunnskolelærer 1-7

Den nye femårige mastebaserte utdanningen for de som vil bli lærere for de minste barna (trinn 1-7):

  • 110 dager praksis, hvorav 5 dager skal vektlegge overgangen mellom barnehage og skole – og skal være i barnehagen.
  • 30 studiepoeng i norsk og 30 studiepoeng i matematikk er obligatorisk. 60 studiepoeng i minst ett undervisningsfag.
  • Tre til fire undervisningsfag. Må være profesjonsrettede, inneholde fagdidaktikk og svare til fag i læreplanen for grunnskolen.
  • Alle fagene skal ha vekt på grunnleggende opplæring i lesing, skriving og regning.
  • Masterfordypning i begynneropplæring, et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.
  • Alle må ha 60 studiepoeng i faget Pedagogikk- og elevkunnskap (PEL).
  • 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk skal inngå i PEL-faget.
  • Vektlegging av IKT i alle fag.
  • Lærerstudentene skal kunne ta deler av utdanningen i utlandet.

Kilde: regjeringen.no

Faget fikk nytt navn fra valg til semester

Vi snakker med Oddny Margrethe Lilleaas på vegne av de tre studentene.

Hun forteller at før sommerferien 2018, på slutten av sitt første studieår, søkte de seg inn på fagene de ønsket å ta det neste året. De var på vei inn i sitt andre studieår.

— Vi valgte spesialpedagogikk dette semesteret. Dette gjorde vi og flere andre på grunnlag av at vi ønsket å ta master i spesialpedagogikk og fikk beskjed om at vi måtte ta dette faget for å få de 30 studiepoengene vi trengte for å kunne ta master i spesialpedagogikk, forteller Lilleaas, og hun fortsetter:

— Vi fikk etterpå e-post om at vi kom inn på dette emnet, men etter sommerferien fikk vi tilbakemelding på studentweb at vi var kommet inn på Profesjonsrettet Pedagogikk.

Lilleaas sier at de da antok at de bare hadde endret navnet på faget uten å fortelle noe til studentene.

— Men etter noen uker inn i studiet kom det frem fra lærerne at de hadde endret hele innholdet og navnet på faget vi tok. Dette skjedde uten av hverken vi studenter eller lærerne våre ble informert, understreker Lilleaas.

De tre forteller også at de fikk tydelig beskjed fra universitetet at de måtte ta disse 30 poengene i profesjonsrettet pedagogikk for å kunne ta master i spesialpedagogikk, og det var slik universitetet formulerte seg.

— Vi føler at vi har sløst bort et semester

Lilleaas forteller at de etterhvert fikk vite at Profesjonsrettet Pedagogikk er et fag der man underviser i pedagogikk med litt spesialpedagogikk innbakt.

— Vi opplever at innholdet vi har vært igjennom dette semesteret er tilsvarende det vi lærte i pedagogikken i fjor, og dermed ikke videreutviklet kunnskaper rundt spesialpedagogikk, slik vi forventet ved studiestart. Som en følge av dette sitter vi igjen med følelsen av å ha sløst bort et semester, forklarer de tre studentene og de legger til:

— Det er bekymringsverdig at vi oppnår 30 studiepoeng, men uten å oppnå noe ny kunnskap. Vi valgte faget spesialpedagogikk da vi søkte, og ble bare plassert inn i et nytt fag uten noe spørsmål eller samtykke.

Lilleaas legger også til at dette skaper mye frustrasjon blant studentene, men dessverre var dette bare starten på de problemene studentene har opplevd.

Fakta

Grunnskolelærer 5-10

Den nye femårige mastebaserte utdanningen for de som vil bli lærere for de litt større barna (trinn 5-10):

  • 110 dager praksis, hvorav 5 dager skal vektlegge overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring – og kan legges til videregående skole.
  • To til tre undervisningsfag. Må være profesjonsrettede, inneholde fagdidaktikk og svare til fag i læreplanen for grunnskolen.
  • Minst 60 studiepoeng i to undervisningsfag. 30 studiepoeng i et tredje undervisningsfag, påbygning i et av de andre fagene eller skolerelevant fag.
  • Masterfordypning i et undervisningsfag eller i pedagogikk/spesialpedagogikk.
  • Alle må ha 60 studiepoeng i faget pedagogikk- og elevkunnskap (PEL).
  • 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk skal inngå i PEL-faget.
  • Vektlegging av IKT i alle fag.
  • Lærerstudentene skal kunne ta deler av utdanningen i utlandet.

Kilde: regjeringen.no

— Masteren vi siktet oss inn på finnes ikke lenger

To dager før undervisningsslutt høsten 2018 ble det holdt et informasjonsmøte om masterprogrammene som tilbys, og da ble det klart at UiS ikke lenger tilbyr masterfordypning i spesialpedagogikk til de som nå går på master - grunnskolelærer (MGLU).

— Dette skapte reaksjoner, fordi det ikke samsvarer med informasjonen som står på nettsidene til UiS, fortelle Oddny Margrethe Lilleaas, Gina Nesbø og Linnéa-Elise Asheim.

De legger til at studentene etter dette måtte be om forklaring og informasjon fra ledelsen på deres utdanning. De poengterer at det var studentene selv som måtte kreve at universitetet sendte ut informasjon om de endringer som nå var bestemt.

— Dette kom altså på initiativ fra studentene selv, ikke ledelsen ved utdanningen, og det er jo i seg selv kritikkverdig, mener vi, sier Lilleaas.

Men eposten som kom var ikke helt som forventet, her opplever studentene at studieledelsen legger hele skylden på studentene selv.

De trekke fram følgende formulering fra eposten de fikk:

«I starten ble faget kalt pedagogikk/spesialpedagogikk og jeg har forstått det slik at mange har tolket det dit hen at faget skulle inneholde mer spesped enn hva som er tilfellet i valgfaget profesjonsrettet pedagogikk.»

— Men dette er jo ikke noe vi har forstått slik. Vi kan jo dokumentere at vi har fått bekreftelse på at vi har kommet inn på spesialpedagogikk og ikke en kombinasjon som er kalt «pedagogikk/spesialpedagogikk», noe studiekoordinator gir utrykk for i mailen, og de tre studentene legger til:

— Vi kan også vise til dokumentasjon som viser at det står at vi kan velge master i pedagogikk ELLER spesialpedagogikk. Det står rett nok noen steder på hjemmesidene «master i ped/spesped», men vi tolket det slik at oppbygningen av masteren var lik, men at vi skulle velge enten pedagogikk eller spesialpedagogikk, ettersom vi valgte faget «spesialpedagogikk» da vi søkte.

Vurderer ny master eller nytt studiested

Lilleaas forteller at hun selv har fagkombinasjonen norsk, naturfag og profesjonsrettet pedagogikk.

— Da UiS fjernet spesialpedagogikk må jeg ta master i norsk, i profesjonsrettet pedagogikk eller prøve å bli overført til NTNU for å få ta master i naturfag. I den nye ordningen kan jeg ta master i profesjonsrettet pedagogikk, og velge et tema innenfor faget, som kan være en mulig løsning, men dette er altså ikke tråd med hva vi fikk opplyst og hva jeg har søkt meg til.

Lilleaas poengterer at UiS-endringen ødelegger studieplanen hennes og medfører at hun ikke kan bli spesialpedagog, noe det er stort behov for på skolene i dag.

— I eposten vi fikk tilsendt skriver utdanningens ledere at spesialpedagoger ikke har en beskyttet tittel, men hvem ønsker å være en spesialpedagog uten å ha faglig grunnlag, spør Lilleaas.

De tre understreker at de opplever det litt ironisk at de blir fratatt muligheten til å ta master i spesialpedagogikk, når det er såpass behov for dette.

— Hvor mange saker har det ikke vært i media angående behovet for spesialpedagoger? Vi opplever det slik at UiS jobber i mot oss i studieløpet vårt, forteller de tre studentene.

— Studentene får samme mengde spesialpedagogikk

Elaine Munthe er dekan på Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora på Universitetet i Stavanger (UiS).

Lærerdekan ved UiS, Elaine Munthe. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Lærerdekan ved UiS, Elaine Munthe. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— På UiS har vi valgt å kalle masteremner innen spesialpedagogikk og pedagogikk for «profesjonsrettet pedagogikk». Vi er klar over at andre har valgt å bruke andre betegnelser. For eksempel på Høgskulen på Vestlandet kan studenter i GLU1-7 velge enten profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk. Men det jeg kan forsikre studentene om er at antall studiepoeng innen spesialpedagogikk er det samme. Vi forholder oss til samme forskrift og de samme retningslinjene, understreker Munthe.

— Men studentenes argument er at rektorene landet rundt vet hva ordet spesialpedagogikk betyr. Rektorene vet ikke hva profesjonsrettet pedagogikk innebærer. Derfor mener de at de vil stå svakere som søkere på den type stillinger de kunne tenke seg etter endt utdanning, enn hvis UiS hadde brukt ordet spesialpedagogikk som er signalisert både på papirene de har mottatt og på UiS sine egne hjemmesider. Hva tenker du om dette?

— Alle uteksaminerte studenter fra grunnskolelærerutdanninger vil være grunnskolelærere og vil søke som det. De har en master i grunnskolelærerutdanning uansett hvilken retning de velger. På vitnemålene vil det stå hva de har fordypet seg innen og sannsynligvis tittel på masteroppgaven. Slik sett vil det komme fram hva de har fordypet seg i. Men jeg skjønner problemstillingen, og det vil være viktig for oss å følge opp dette, sier Munthe.

Jeg skjønner problemstillingen, og det vil være viktig for oss å følge opp dette.
Elaine Munthe
Dekan, UiS

Kamp for å beholde noe spesialpedagogikk

Munthe peker på at det i forkant av etableringen av femårig masterutdanning for lærere var en stor debatt rundt posisjonen til spesialpedagogikk. Lærerkreftene og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), som Munthe ledet på dette tidspunktet, fikk delvis gjennomslag overfor departementet, og fikk lov til å etablere masterfordypning i spesialpedagogikk.

— Men vi fikk ikke lov å gjøre denne fordypningen så «tung» som vi ønsket. Dette er årsaken til at vi har valgt det overordnede begrepet profesjonsrettet pedagogikk ved UiS, forklarer Munthe.

Slik så informasjonen på hjemmesiden ut før Khrono tok opp denne saken med ledelsen ved det aktuelle fakultetet på UiS.
Slik så informasjonen på hjemmesiden ut før Khrono tok opp denne saken med ledelsen ved det aktuelle fakultetet på UiS.
Slik så informasjonen på hjemmesiden ut før Khrono tok opp denne saken med ledelsen ved det aktuelle fakultetet på UiS.
Slik så informasjonen på hjemmesiden ut før Khrono tok opp denne saken med ledelsen ved det aktuelle fakultetet på UiS.

Da vi snakket med Munthe første gang var hun ikke kjent med at denne informasjonen lå på hjemmesidene til UiS. Men vi sender henne linker og hun erkjenner at det er forvirrende begrepsbruk. Munthe sørger da også for at informasjonen blir rettet på hjemmesidene til UiS.

Skjermdump hjemmesidene til UiS, etter at Khrono hadde tatt den aktuelle saken opp med universitetet. Informasjonen er rettet fra ped/spesped eller pedagogikk eller spesialpedagogikk til profesjonsrettet pedagogikk.
Skjermdump hjemmesidene til UiS, etter at Khrono hadde tatt den aktuelle saken opp med universitetet. Informasjonen er rettet fra ped/spesped eller pedagogikk eller spesialpedagogikk til profesjonsrettet pedagogikk.

Men først etter at Khrono tok kontakt med UiS ble dette rettet. Studentene selv sier de har opplevd at UiS la det døve øret til når det var studentene som prøvde å si fra om forholdene.

Nå er ordene spesialpedagogikk eller pedagogikk rettet til profesjonsrettet pedagogikk, i alle kanaler.

— I emneoversikten var det riktig, men det var det ikke på oversikten over masterfordypninger, her var det feil, erkjenner Munthe, men legger til:

— Studentene har fått informasjon mange ganger, hører jeg, og innholdet er det samme i emnene som de meldte seg på til. Men ja, vi må sjekke at samme begreper brukes på alle nettsider.

— Studentene føler seg lurt, og dokumentasjonen fra nettsider og de brev studentene har fått fra UiS, viser etter vårt syn at de kan ha rett i det. De vurderer også å bytte lærested. Er det noe UiS kan gjøre for å rette opp i den feilen dere har gjort?

— Det har aldri vært tvil om hvilke emner studentene skulle få, og heller ikke hva de emnene inneholder. Alt det faglige innholdet har vært tilgjengelig og informasjon i studieplan og emneplan har ligget fast siden femårig GLU ble opprettet. Slik sett har de ikke blitt lurt. Men det som har skjedd er en feilaktig begrepsbruk om hva masterfaget heter på UiS. Det beklager vi og ordner opp i, sier Munthe.