Student på Universitet i Oslo, Ingvild Stensrud, har dysleksi og har søkt og fått ekstrastipend på drøyt 3400 kroner i måneden fra Lånekassen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Student på Universitet i Oslo, Ingvild Stensrud, har dysleksi og har søkt og fått ekstrastipend på drøyt 3400 kroner i måneden fra Lånekassen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Får mer stipend med dysleksi

Som andre med nedsatt funksjonsevne kan studenter med dysleksi få nesten 3500 kroner ekstra i stipend fra Lånekassen. Antall mottakere totalt er femdobla på fire år.

Publisert   Sist oppdatert

Ekstrastipendet fra Lånekassen skal gå til studenter som ikke kan jobbe ved siden av studiene. Stipendet på nesten 3.500 kroner per måned kommer i tillegg til den vanlige støtten fra Lånekassen, og utbetales til stadig flere.

Antallet studenter som får det ekstra stipendet for nedsatt funksjonsevne har femdoblet seg fra startåret 2011-12 til studieår 2014-15, fra 505 til 2601, viser tall fra Lånekassen.

Dette er samlede tall for alle former for nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, ikke utelukkende dyslektikere. 

Glad for stipendet

Ingvild Stensrud (bildet under) studerer siste året på bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), og mottar Lånekassens ekstrastipend for personer med nedsatt funksjonsevne fordi hun har dysleksi. 

— Karakterene mine er nok ganske mye bedre nå, enn hvis jeg hadde jobbet ved siden av studiene, sier Stensrud, og hun legger til:

— Det er nok individuelt hvor mye tid studenter bruker på studier, men jeg tror at for meg så tar det lenger tid å studere enn de fleste andre. Jeg blir mer mentalt sliten av å lese enn det andre gjør.

Karakterene mine er nok ganske mye bedre nå, enn hvis jeg hadde jobbet ved siden av studiene.

Ingvild Stensrud
Student og mottaker av ekstra stipend

Stesnrud forteller at hun det første året prøvde å leve av stipend og lån fra lånekassen alene, men at det ble veldig trangt.

— Jeg trengte hjelp fra foreldrene mine for å komme meg hjem til jul. Nå har jeg muligheten til å bruke all mental energi på å studere, forteller Stensrud.

Vet ikke hva slags funksjonshemminger

Christin Dammen, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, sier de ikke vet hvilke diagnoser gjør at de ulike studentene som kvalifiserer til å motta stipendet, faktisk får.

— Vi mottar bekreftelse fra lege eller logoped på at studenten ikke kan jobbe ved siden av utanningen, så det er ikke opptil Lånekassen å vurdere om studenten er kvalifisert til støtten, sier Dammen (bildet under) til Khrono.

Stipendet blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue. Tidligere var det et krav at søkere hadde en legeattest som bekreftet vansker for å arbeide ved siden av studiene. Hvis man har dysleksi, holder det med bekreftelse fra logoped, og det er gyldig dokumentasjon. 

For å søke om støtten må studenten selv hente skjema på lånekassens hjemmesider, for det ligger ikke inne i den vanlige søknaden om støtte.

— Denne dokumentasjonen må studenten sende inn etter at vanlig søknad om støtte er sendt, sier Dammen.

Burde vært flere mottakere

Oslo-studenten Ingvild Stensrud er glad for at flere søker og får stipendet, men tror likevel at folk som kan ha krav på det, ikke vet at det finnes.

— Jeg synes det er kjempefint at flere får vite om stipendet, og at de bruker det. Men, 2.500 mottakere på landsbasis høres ut som et veldig lavt tall for meg. Jeg tror nok det er flere som har krav på stipendet, men som ikke søker fordi de ikke vet at de har krav på det, sier Stensrud.

I tillegg til å være fulltidsstudent er Stensrud leder av Sosialdemokratene på UiO. Men, hun tror ikke hun kunne ha erstattet vervet med en jobb.

— Nei, jeg ser på vervet som en del av mitt sosiale liv. Vervet gjør meg til en bedre student, siden det er politisk og studierelevant. Hvis jeg skulle jobbet ved siden av, ville jeg ikke hatt muligheten til det, og måtte kanskje ha tatt færre studiepoeng i året, mener Stensrud.

Savner mer informasjon

Stensrud etterlyser også mer informasjon om stipendet.

—  Jeg hadde aldri tenkt på å søke på lånekassens hjemmesider for om denne typen støtte finnes, så kanskje institusjonene og Lånekassen selv kunne ha vært bedre på å formidle at det finnes.

Og Khrono spør kommunikasjonsrådgiver Dammen i Lånekassen, om informasjonsarbeidet på dette stipendet.

— Har det vært vurdert å bevisstgjøre studenter på at denne ordningen finnes, når de søker støtte?

— Nei, ikke som jeg kjenner til, svarer Dammen.