Eksperimentell ansettelse av ny rektor ved OsloMet

OsloMet innfører noe helt uvanlig når en forsamling på hele 80 personer 10. november skal grille finalekandidatene blant dem som har søkt rektorjobben ved universitetet.

På møtet skal kandidatene presentere seg én etter én, svare på spørsmål og etterpå skal personene i forsamlingen diskutere seg i mellom og gi sine individuelle råd til innstillingskomiteen.

Innstillingskomiteen på sju personer, ledet av styreleder Trine Syvertsen, skal så ta med seg rådene de får inn i sitt arbeid før de kommer med en innstilling overfor universitetsstyret. Der skal ny rektor etter planen ansettes 8. desember.

— Dette er noe helt nytt. Ingenting er «set in stone», vi beveger oss i et ekperimentelt landskap, sa Syvertsen på OsloMets styremøte onsdag.

Søknadsfristen for rektorjobben er 28. september og så langt har både fungerende rektor Nina Waaler og viserektor Per Martin Norheim-Martinsen varslet at de kommer til å søke.

Begge har derfor meldt seg inhabile i rektorprosessen.

Ville komme tilhengere av valg i møte

Møtet i den store rådgivende forsamlingen 10. november skal foregå fysisk bak lukkede dører i et stort lokale utenfor OsloMet og skal vare i flere timer, opplyste styreleder Trine Syvertsen på OsloMets styremøte onsdag.

Alt skal være hemmelig og finalekandidatene skal heller ikke vite om hverandre eller møte hverandre.

I forsamlingen vil alle de fire fakultetsstyrene og styret ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning sitte, i tillegg til Studentparlamentets arbeidsutvalg, de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet. I alt cirka 80 personer, blant dem mange eksterne.

rektorjobb

OsloMet har lyst ut rektorstillingen. Flere vurderer å søke

Hver og en av dem kan gi hvilke råd de vil, men tanken er at de skal fortelle hvilken av kandidatene de mener er best egnet og hva de mener det bør legges vekt på i ansettelsesprosessen.

Det var tidligere rektor Curt Rice som foreslo å ha et slikt rådgivende organ, og styret vedtok dette i juni.

Hensikten bak forslaget var å åpne ansettelsesprosessen og gjøre den mer demokratisk, ikke minst for å imøtekomme dem som ønsker å gå over til valgt rektor igjen.

styremøte

Fremmer forslag om valgt rektor ved OsloMet

Styreleder: Fint å prøve noe nytt

Styreleder Trine Syvertsen mener det er viktig å prøve ut nye måter å rekruttere ledere på i universitets- og høgskolesektoren.

— Det blir lett til at vi havner i hver vår leir, og går for enten valgt eller ansatt rektor. Jeg synes det er fint at OsloMet tør å prøve ut noe litt annerledes med det rådgivende organet som et nytt element. Det viktige er likevel å holde fast ved at dette er en ansettelsesprosess, og at medlemmene av det rådgivende organet kun skal gi råd til innstillingskomiteen, sier hun til Khrono.

— Er du redd for at det store rådgivende organet skal virke avskrekkende på potensielle søkere?

— Jeg håper jo ikke det, og jeg tror også at det kan være positivt for søkerne at de får en anledning til å vise seg fram på en annen måte ved hjelp av dette nye elementet, sier hun.

Syvertsen sier at det hun er mest opptatt av, mer enn av selve prosessen, er at OsloMet skal få en best mulig kvalifisert rektor.

— Man kan bli veldig opptatt av prosess, men det viktige er at den bidrar til at vi får fram gode kandidater. Jeg håper at alle går inn i dette med intensjon om at OsloMet skal få en så god rektor som mulig. Den nye rektoren vil få vanskelige og viktige arbeidsoppgaver på et universitet med høye ambisjoner, sier hun.

ny rektor

Rice-ansettelse møtte mot­stand i styret. Fagforening kritisk til lukket prosess

Ikke helt avvisende

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Erik Dahlgren, er en av de sju som sitter i innstillingskomiteen. Han kommer derfor ikke til å delta i det rådgivende organet.

Ved siste rektoransettelse ved OsloMet var det også et rådgivende innstillingsutvalg i tillegg til innstillingskomiteen, og dette utvalget var på 25 personer.

— Tilbakemeldingen fra oss etter siste rektoransettelse, var at dette utvalget var for stort og vi ønsket å redusere det. Prosessen som er vedtatt nå, kan virke som en slags kvasi valgordning. Men dette er jo ikke prøvd ut før, så vi er ikke helt avvisende. Vi får la det få en sjanse, sier Dahlgren.

80 pottetette personer?

Styret vedtok onsdag, etter en lang diskusjon, at personene i den rådgivende forsamlingen skal gi sine individuelle råd muntlig og/eller skriftlig. Det skal ikke være noen avstemning i rådet, som flere i styret tok til orde for, og møtet skal heller ikke strømmes, slik styremedlem Einar Braathen ønsket.

— Tror vi at 80 personer kan være pottetette? Det er like greit at det blir kjent hvem som er i finalen, mente han.

Braathen tok til orde for størst mulig grad av åpenhet i det rådgivende organet.

— Dette blir lite gjennomsiktig og en rar form for forsamling. Jeg ønsker at forsamlingen skal få en helt annen funksjon og at vi får offentlig informasjon og diskusjon rundt rektorkandidatene, sa han.

Styret ble etterhvert enige om at det ikke burde være noen formell avstemning i det rådgivende organet, fordi det ville dra prosessen i retning av valg.

— Det blir i så fall et rektorvalg som bare en engere krets får være med på. Og hva skjer hvis man ansetter en rektor mot et slikt råd, hva gjør det med legitimiteten til den som blir ansatt, spurte eksternt styremedlem Trym Holter.

Veldig mange spørsmål

Styreleder Trine Syvertsen sa at hun har fått veldig mange spørsmål om den spesielle ansettelsesprosessen.

— Vi må ha taushetsplikt, for det er vanskelig å unngå at kandidater trekker seg hvis prosessen er åpen. Sist gang vi ansatte rektor var det også vanskelig å få flere kandidater fram til styret, sa hun.

I 2018 var to kandidater innstilt.

Syvertsen sa også at selv om hun ønsker mest mulig åpenhet, kan det være kandidater som vil kunne få lov til å holde sine navn unna søkerlisten, og hun ønsket at også eventuelle slike skulle kunne være med og bli spurt ut av det rådgivende organet.