Stilllingen som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet etter Toril Johansson lyses snart ut. Det er 15 år siden sist. Foto: Siri Øverland Eriksen
Stilllingen som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet etter Toril Johansson lyses snart ut. Det er 15 år siden sist. Foto: Siri Øverland Eriksen

Snart gir hun seg, etter 39 år i tjeneste for høyere utdanning

Slutter. Toril Johansson (64) har jobbet under 14 statsråder og gjennom et ukjent antall reformer i høyere utdanning. Men til sommeren går ekspedisjonssjefen i Kunnskapsdepartementet av.

Publisert

Toril Johansson (64) har jobbet med høyere utdanning siden 1980. Det meste av tiden i departementet, med et avbrekk på 10 år som studiedirektør, og etterhvert studie- og forskningsdirektør, ved Universitetet i Oslo.

— Jeg har ikke hatt en eneste kjedelig dag på jobb, sier hun, da Khrono møter henne i Kunnskapsdepartementet en litt rolig formiddag rett før julefreden skal senke seg.

Men nå er det snart slutt. Til sommeren - 14 statsråder og 39 år etter den første departementsjobben - takker hun for seg, og går rett og slett av. Om kort tid lyses stillingen som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet ut. Og det er 15 år siden forrige gang.

Jeg kan huske at vi satt og behandlet søknader fra rektorer ved landets høgskoler om de kunne få lov til å reise utenlands. Dengang var det detaljstyring, da.
Toril Johansson
Ekspedisjonssjef, Kunnskapsdepartementet

15 år som ekspedisjonssjef er nok

— Jeg tenker, og har tenkt en stund, at 15 år som ekspedisjonssjef er nok, ihvertfall når man er 50 når man begynner i jobben, sier hun og smiler.

I 2004 forlot hun direktørjobben på UiO for å bli ekspedisjonssjef i UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) som det het den gangen, og leder av det som da var Universitets- og høyskoleavdelingen. Etter omorganisering i 2018 leder hun Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid.

Til UiOs egen avis Uniforum i 2004 sa hun:

Fakta

3 kjappe med ekspedisjonssjef Toril Johansson

Toril Johansson – avtroppende ekspidisjonssjef Kunnskapsdepart
  • Nevn en kulturopplevelse som gjorde inntrykk på deg.

Kulturopplevelser er ofte sterkest når jeg ikke har så store forventninger. For mange år siden var jeg i Neiden i det lille ortodokse Sankt Georgs kapell. Sollyset skinte inn og fikk så vel tømmeret som de gamle ikonene til å gløde på en måte jeg aldri har glemt.

Det sies for øvrig om meg at til ikke å være religiøs så har jeg vært i utrolig mange gudshus.

  • Hvilken skjønnlitterær bok leste du sist?

Den siste skjønnlitterære boken jeg har lest er Disgrace av Coetzee. Den ble lest i forbindelse med at jeg fulgte statsråd Nybø til Sør Afrika. Der rakk vi for øvrig et besøk på Robben Island. Et uforglemmelig besøk ikke minst takket være guiden som selv hadde sittet der i fem år utelukkende på grunn av medlemskap i, og rekruttering til, ANC. Nå leser jeg Levi Henriksens Dagen skal komme med blå vind. I begge bøkene følger du, og får sympati for sammensatte personer med gode så vel som dårlige sider.

  • Hva er det siste du gjorde for første gang i ditt liv?

Jeg er ingen risikosøker. Det siste jeg kan komme på er at jeg i sommer prøvde en SUP. Et padlebrett der du står, jeg kom meg raskt tilbake i kajakken.

— Det er interessant at departementet ansetter en person med bakgrunn fra sektoren i denne stillingen. Jeg har store forventninger til arbeidet med å jobbe med sektorpolitikken og med hvordan departementet skal realisere en politikk gjennom institusjonene.

— Og hva kreves av etterfølgeren din for å bli en god ekspedisjonssjef?

— Det bør være en person som kjenner sektoren, svarer hun kontant, og legger til:

— Vår viktigste oppgave er å hjelpe statsråden til å nå sine mål. Og så skal vi sørge for at de ikke gjør slike feil at de havner i Riksrevisjonens søkelys. Riksrevisjonssaker kan ta mye tid. Korrekt forvaltning er derfor viktig, sier hun.

— Som ekspedisjonssjef har du mye makt og innflytelse på politikken også?

— Vi jobber jo nær politikken, og det på et felt som jeg mener er kjempeviktig. Statsrådene kommer inn med sine ideer og et overordnet valg av retning, så kan vi komme med råd om hva som kan være klokt og riktig å gjøre, men det er statsråden som skal fronte sakene, sier hun.

Første jobb under Førde

Mye har forandret seg siden dagen etter siste muntlig eksamen begynte i sin første jobb i Kirke- og undervisningsdepartementet under statsminister Odvar Nordli og kirke- og utdanningsminister Einar Førde. Men ekspedisjonssjeftittelen er den samme - og har vært det siden 1899.

Selv i 2018 hender det at rektorer og andre klager over for mye detaljstyring fra departementet, og det arbeides med en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven og og en mulighetsstudie om tilknytningsformer for universiteter og høyskoler som straks er klar. Der er større autonomi for universitetene og høgskolene tema.

— Jeg kan huske at vi satt og behandlet søknader fra rektorer ved landets høgskoler om de kunne få lov til å reise utenlands. Dengang var det detaljstyring, da, sier Johansson.

Med universitetsrektorer var det greiere, de kunne selv bestemme.

— Men nå er «alle» snart universiteter?

— Den tiden er forbi da det var store forskjeller i styring mellom universiteter og høgskoler, sier hun.

Stolt over Langtidsplanen

— Hvilke endringer eller reformer mener du har vært viktigst i din tid?

— Det har skjedd utrolig mye på denne tiden og i dag har universitetene mye større oppmerksomhet rundt kvalitet i utdanningen for eksempel, mener Johansson, og sier at det går en linje mellom strukturreformen via kvalitetsmeldingen og til samarbeid mellom uh-sektoren og arbeidslivet.

— Stortingsmeldingen om mobilitet skal også bidra til å sikre relevans og kvalitet for studentene vår. Det viktigste vi gjør er å sørge for at vi gir studentene den riktige kompetansen, sier hun, men legger til:

— Jeg er også veldig stolt over Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og at vi har klart å forplikte de andre departementene på opptrappingsplanene. Dessuten at den planen er sterkere på utdanning og humaniora enn tidligere, sier hun.

Morsomt med overgang til bachelor og master

— Hva husker du som mest morsomt?

— Da Universitetet i Oslo bestemte seg for å innføre bachelor- og mastergrader hadde vi det skikkelig morsomt. Vi holdt et høyt tempo, og hadde egentlig håpet å ha tiden på oss fram til 2004 med å gjennomføre, men så ble det 2003. Mange trodde vi ikke skulle klare det, men vi klarte det, husker Johansson, og legger til:

— Forutsetningen for strukturreformen var å bygge kvalitet, og det får vi til, sier Toril Johansson. Foto: Siri Øverland Eriksen
— Forutsetningen for strukturreformen var å bygge kvalitet, og det får vi til, sier Toril Johansson. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Det hadde stor betydning for hele universitets- og høgskolesektoren at UiO gjorde dette, og førte til at flere kom raskt i gang.

Hun mener likevel at kvalitetsreformen og strukturreformen er det som virkelig har endret norsk høyere utdanning og gitt fagmiljøer bedre forutsetninger for å tenke større og mer helhetlig.

— Forutsetningen for strukturreformen var å bygge kvalitet, og det får vi til. At NTNU og Universitetet i Sørøst-Norge for eksempel samordner sine studieprogrammer på tvers er veldig bra. Sykepleieutdanningene på NTNU, for eksempel, gjør at NTNU kan oppfylle samfunnsopdraget sitt på en enda bedre måte - og UiT hadde ikke klart å gjennomføre femårig lærerutdanning på samme måte uten fusjon, sier hun.

Ingen blir dårligere av å slå seg sammen

— Men alle fusjonene var ikke like vellykket. Ved Nord universitet trues det med å ta bort universitetsstatus?

— Nord strever akkurat nå, erkjenner hun, og forteller at hun jobbet mye med strukturreformen.

— Vi dro land og strand rundt. Vi lokket litt - ikke med mye penger - men vi klarte å skape en følelse av at «vil du være med så heng på», og som vi har sagt hele tiden: Ingen blir dårligere av å slå seg sammen.

— Og om 15 år er det kanhende bare ett universitet i Nord-Norge?

— Det kan fortsatt skje flere strukturendringer, og veldig mye kan skje på 15 år.

— Hvilke endringer ser du for deg?

— Det er vanskelig å si, men jeg tror at også akademikere vil trenge påfyll og etter- og videreutdanning og at de trenger en nærmere relasjon til praksis og arbeidslivet. Praksisterminer for de som jobber på universiteter og høgskoler kan bli viktig. Det er verken lett eller bra å undervise kommende barnehagelærere hvis det er 30 år siden sist du selv var i en barnehage, sier Johansson.

Telefon fra varslere

For ganske nøyaktig et år siden, fikk ekspedisjonssjefen en uvanlig telefon. Det var midt under den internasjonale metoo-kampanjen og en talsperson for flere varslere ved Kunsthøgskolen i Oslo ringte for å fortelle om det de mente var seksuell trakassering.

— Hvorfor ringte de deg, kjente de deg fra før?

— Nei, men vedkommende hadde fått oppgitt navnet mitt fra noen. Og når de rapporterte at de ikke hadde tillit til institusjonen de ønsket å varsle om, så måtte vi bare ta den saken, sier hun.

Departementet reagerte raskt og allerede på nyåret i år sendte hun brev der hun ba Kunsthøgskolen om også å vurdere politianmeldelse av saken.

— Det som var viktig og vår strategi i dette, var å få saken inn i et spor der det var mulig å gjøre noe med den og bidra til tillit til at varslene skulle håndteres riktig og bli gjort noe med, sier hun og legger til:

Jeg tror at oppmerksomheten rundt metoo gjør at det blir færre nye saker rett og slett.
Toril Johansson
Ekspedisjonssjef, Kunnskapsdepartementet

— Det var tre forskjellige varslere, og det var både interessant - og vondt - å høre historiene.

Sist sommer ble det klart at den ene av de det var varslet om hadde sluttet frivillig, en annen ble avskjediget og en tredje ble henlagt fordi påstandene fra varslerne ikke lot seg bevise.

— Saken har gitt resultater og fått konsekvenser, og det har også vært viktig å ivareta saken slik at den det varsles om også har krav på rettssikkerhet og respekt og mulighet for begge parter til å komme med sitt syn, sier hun, som aldri var i til om at Kunnskapsdepartementet skulle ta saken da henvendelsen kom.

— Hva tenker du om metoo og akademia i dag?

— Det ble en veldig oppmerksomhet rundt det, og jeg tror vi har fått en mye sterke bevissthet rundt de asymmetriske maktforholdene som kan oppstå i slike situasjoner. Det har kommet opp mange enkeltsaker i kjølvannet av metoo-kampanjen, og godt er det.

— Jeg tror at oppmerksomheten rundt metoo gjør at det blir færre nye saker rett og slett, sier hun.

Det er masse i livet jeg ikke har hatt tid til, for eksempel å reise mer og å lese flere bøker, sier Toril Johansson som blir pensjonist til sommeren. Foto: Siri Øverland Eriksen
Det er masse i livet jeg ikke har hatt tid til, for eksempel å reise mer og å lese flere bøker, sier Toril Johansson som blir pensjonist til sommeren. Foto: Siri Øverland Eriksen

Oslojente i Asker

Toril Johansson er født i Oslo og er tredje generasjons oslojente, men hadde det meste av barndommen og ungdommen i Asker. Hun var aldri i tvil om at hun selv skulle ta høyere utdanning. En stund tenkte hun at hun skulle bli sosiolog, men endte opp med historieP hovedfag. Og i 1980 hadde hun gjort unna tre mellomfag og et hovedfag ved Unviersitetet i Oslo.

— Var du engasjert i studentpolitikk under studietiden?

— Nei, det var jeg ikke. Men jeg var ikke politisk uinteressert og gikk av og til på møter i studentersamfunnet Chateau Neuf. I tillegg så jobbet jeg hele tiden ved siden av studiene, forteller hun.

— Og hva er planene for pensjonisttiden etter sommerferien? Skal du ta noen flere studiepoeng?

— Nei, jeg er helt sikker på at det skal bli veldig bra å bli pensjonist. Jeg har et barnebarn og to til på vei som jeg gjerne vil være sammen med, jeg skal trene mer, gå mer turer og det er masse i livet jeg ikke har hatt tid til - for eksempel å reise mer og lese flere bøker, sier hun.

Fakta

Her er statsrådene for høyere utdanning fra 1980 - 1.1.2019

1979 -1981: Einar Førde (Ap) 1981 - 1986: Lars Roar Langslet (H) 1986- 1989: Hallvard Bakke (Ap) 1989 - 1990: Einar Steensnæs (Krf) 1990 - 1995: Gudmund Hernes (Ap) 1995 - 1997: Reidar Sandal 1997 - 2000: Jon Lilletun (Krf) 2000 - 2001 :Trond Giske (Ap) 2001 - 2005: Kristin Clemet 2005 -2007: Øystein Djupedal (SV) 2007-2012: Tora Aasland (SV) 2009 - 2013: Kristin Halvorsen (SV) 2013 - 2018: Torbjørn Røe Isaksen 2018 - : Iselin Nybø