Bare 1 av 4 får ekstern sensur

Eksamensforskriften ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sier at hovedregelen skal være to sensorer både ved muntlig og skriftlig eksamen. Likevel er det en utbredt praksis på høgskolen at de fleste besvarelsene på eksamen bare vurderes av én sensor, som oftest faglærer i emnet. På Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag blir bare 25 prosent av besvarelsene sendt til ekstern sensor, men den eksterne sensuren skal danne grunnlaget for resten av sensurarbeidet.

Førsteamanuensis Jens Petter Berg ved instituttet mener at denne praksisen er faglig uforsvarlig.

— For det første kommer ekstern sensors innsats ikke alle til gode, fordi ekstern sensors syn bare influerer på sensuren av de 25 prosent han eller hun deltar i. At «nivået» fra disse 25 prosent skal følges ellers, er bare ønsketenkning, og avverger ikke at alenesensoren gjør feil, sier Berg, som selv har mer enn 25 års erfaring som sensor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Departementet har snudd

Departementet sendte brev til alle universiteter og høgskoler i 2007 om at det ikke er adgang til at bare et utvalg av studentene får sin karakter fastsatt av ekstern sensor. Men nå har departementet snudd, og vil sende ut et nytt brev til institusjonene. Der vil de si at det er greit å gjøre det slik som Høgskolen i Oslo og Akershus gjør, og bare la et utvalg av eksamensbesvarelsene få ekstern sensur. Forutsetningen er at sensuren blir gjort på en måte som sikrer at den kommer alle studenter til gode. Det vil si at ekstern sensur på utvalgte oppgaver gjennomføres først og legges til grunn for karakteren som gis ved alle besvarelsene.

Les også: Brevet om sensur fra Kunnskapsdepartementet

— Vi mener at dette er i samsvar med formålet bak kravet i universitets- og høyskoleloven. En slik ordning vil sikre ekstern kvalitetssikring av eksamensoppgaver og karakterfastsettingen. Ordningene vil komme alle studentene til gode og ivareta studentenes rettsikkerhet gjennom likt grunnlag for bedømmelse av studentene, skriver avdelingsdirektør Anne Grøholt i en epost til Khrono.

Svaret fra Kunnskapsdepartementet (KD) beroliger ikke Jens Petter Berg.

— HiOAs eksamensforskrift og tilhørende retningslinjer tillater ikke en slik frirettslig tolkning som departementet har gjort og fastholder. Høgskolen må følge sine egne regler, eller endre dem, sier han.

Les også: Jens Petter Bergs brev til dekan Dag Jenssen om sensurpraksis

Bekrefter praksis

Instituttleder Kristel Skorge ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (bildet over) bekrefter at bare 25 prosent av eksamensbesvarelsene på hennes institutt får ekstern sensur. 

— Det er ekstern sensor på alle eksamener i alle emner, men sensor retter ofte bare 25 prosent av besvarelsene, som så danner utgangspunkt for resten av sensuren i emnet, sier hun.

Skorge sier at det er økonomiske grunner til at ikke alle får ekstern sensur.

— Det ville innebære betydelige merkostnader for et fattig institutt som vårt å ha mer ekstern sensur, og vi har vurdert det slik at så lenge vi holder oss innenfor regelverket vil vi bruke våre begrensede ressurser på å gjøre undervisningen så god som mulig, sier hun.

Hun sier også at instituttet har fått tilbakemelding fra studieadministrasjonen om at praksisen er i tråd med regelverket.

Må komme alle til gode

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) sier til Khrono at studieadministrasjonen har sjekket på nytt at ordningen med ekstern sensor på 25 prosent av besvarelsene er innenfor regelverket.

— Ekstern sensor kan, sammen med intern sensor, ta rundt 25 prosent av besvarelsene i forkant av sensuren. Denne sensuren skal danne grunnlaget for resten av sensurarbeidet ved aktuell eksamen. Det som er viktig er at ekstern sensur skal komme alle studentene til gode, noe den gjør ved en slik ordning, sier hun.

Hun understreker at det er et viktig premiss at ordningen skal komme alle studentene til gode.

—  Jeg ser at det kan være utfordringer knyttet til ulik gjennomføring og praksis her, selv om reglene for dette er klare: «Bruken av ekstern sensor skal komme alle studentene til gode».  Her må vi rett og slett forutsette at dette gjøres med velberådd hu på fakultetene, sier Brattland.

Hun sier at høgskolen heller ikke kan se bort fra at det er en økonomisk vurdering knyttet til valg av ordning for ekstern sensor.

— I 2012 hadde vi om lag 90 000 ulike eksamensbesvarelser ved HiOA, og da sier det seg selv at kostnadsbildet vil bli vesentlig endret dersom man utvider bruken av ekstern sensor.  Vi har drøftet saken internt og planlegger å legge fram en sak for det sentrale studieutvalget om  vurdering og karaktersetting rett over sommeren, sier hun.

I 2013 hadde HiOA samlet 13,3 millioner kroner i utgifter til sensur, viser en oversikt fra økonomiavdelingen.

Hun opplyser at det planlegges et seminar for tilsatte til høsten der temaet er «vurderinger og karaktersetting»,  der sensorbruken kan inngå som et av temaene som tas opp til diskusjon.

Ikke full oversikt

Ifølge Brattland har ikke HiOA full oversikt over hvor utbredt praksisen med bruk av ekstern sensur bare på et utvalg av eksamensbesvarelsene er. Hun sier at studieadministrasjonen heller ikke har tid til å kartlegge dette nå.

— Det er midt i eksamenstid og travle dager for de studieadministrativt tilsatte så vi har dessverre ikke kapasitet til å kartlegge hvordan fakultetene praktiserer ordningen med ekstern sensor nå, sier hun.

Fungerer godt

Dekan Dag Jenssen på Fakultet for samfunnsfag (bildet under) sier at fakultetet flere ganger har fått tilbakemelding fra fellesadministrasjonen om at ordningen med bare 25 prosents ekstern sensur er ok, så lenge de første 25 prosent danner grunnlaget for resten av sensuren.

— Ordningen har vært ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag i en rekke år. Jeg kjenner ikke til den opprinnelige grunnen for etableringen, og heller ikke at det har vært påpekt noe fra lokalt studieutvalg som godkjenner emnene. Instituttet og fakultetet mener ordningen fungerer godt og at studentene gis en fair behandling. Etableringen av ordningen kan ha sammenheng med at kvalitetsreformen førte til flere mindre eksamener og dermed økte kostnader, sier Jenssen.