Nær halvparten av studentene har eksamensangst
Eksamen. 44 prosent av alle studenter har svært mye eller en del eksamensangst, viser undersøkelsen av studenters helse og trivsel (SHoT). Angsten får store konsekvenser for mange av dem.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
44 prosent av studentene plages svært mye eller en del av eksamensangst, viser Studentes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2018.
For 12 prosent av studentene har eksamensangsten fått såpass alvorlige konsekvenser at de ikke møter til eksamen, avbryter underveis eller utsetter eksamen.
Overraskes ikke
Tallene overrasker ikke psykologisk sykepleier ved Studentsamskipnaden i Innlandet, Kristin Flaten Gunstad, som har gitt sine tips til hvordan unngå eksamensangst på Høgskolen i Innlandets nettsider.
Vi får en god del henvendelser om dette, men i mange tilfeller gjelder det studenter som har annen type psykiske problemer fra før.
Kristin Flaten Gunstad
— Vi får en god del henvendelser om dette, men i mange tilfeller gjelder det studenter som har annen type psykiske problemer fra før. Når eksamensstresset kommer på toppen blir alt mye verre, sier hun til Khrono.
Mest angst hos kvinnene
Eksamensangst er betydelig mer utbredt blant kvinnelige studenter enn mannlige, viser SHoT-undersøkelsen. 49 prosent av kvinnene har svært mye eller en del eksamensangst, mens tilsvarende tall for mannlige studenter er 31 prosent.
Det er også langt flere menn enn kvinner som overhodet ikke har eksamensangst. Svarene viser at 18 prosent av mennene og 9 prosent av kvinnene ikke er plaget med dette i det hele tatt.
At de kvinnelige studentene har mer eksamensangst enn de mannlige stemmer med Kristin Flatens Gunstads opplevelse.
— Tallene kan jeg ikke gå god for, men det stemmer at vi får flest henvendelser fra jenter. Det har nok sammenheng med at jenter er mer perfeksjonistiske på mange områder og skal være flink pike, sier hun.
Eksamensangsten varierer også noe med alder, ifølge undersøkelsen, og det er de yngste og de eldste studentene som har mest angst.
Eksamensangsten får konsekvenser
De som har svært mye eller en del eksamensangst er også blitt spurt om hvilke konsekvenser angsten har hatt for dem. 27 prosent (av hele utvalget) svarer at angsten har ført til dårligere eksamensresultat enn forventet. 4 prosent svarer at angsten gjorde at de ikke møtte til eksamen, mens 3 prosent avbrøt eksamen og 5 prosent utsatte eksamen.
Da SHoT-undersøkelsen ble lagt fram i september i fjor ble det fokusert spesielt på utviklingen når det gjelder alvorlige psykiske plager. Andelen studenter med alvorlige psykiske plager hadde økt fra nesten hver sjette student i 2010 (16 prosent) til over hver fjerde i 2018 (29 prosent), viste undersøkelsen. Økningen skjedde både blant kvinnelige og mannlige studenter, men er mer markant hos kvinnelige.
Les også: SHoT 2018: Kraftig forverring av studenters psykiske helse
Ser en økning
Når det gjelder eksamensangst er ikke tallene helt sammenlignbare med SHoT-undersøkelsene fra 2010 og 2014. Det skyldes at svarkategoriene er endret noe siden tidligere års undersøkelser.
Likevel går det fram av undersøkelsen at omfanget av eksamensangst i beste fall er stabilt og muligens har økt. Hvis man summerer de to øverste kategoriene sees en tydelig økning fra 36 prosent (i kategoriene «ja, mye» og «ja, litt») i 2010 til 44 prosent (i kategoriene «ja, svært mye» og «ja, en del») i 2018.
Halvparten redde for å ta ordet
SHoT-undersøkelsen viser også at redsel for å holde muntlige framlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger er vanlig blant studentene. Totalt oppgir omtrent halvparten å oppleve dette en del eller svært mye.
Også her er det stor forskjell på kvinnelige og mannlige studenter. 56 prosent av kvinnene svarer at de opplever svært mye eller endel redsel for å holde muntlige framlegg eller ta ordet i faglige sammenhenger, mens tilsvarende tall for menn er 34 prosent.
Blant mennene er det 24 prosent som overhodet ikke er redde for å snakke i disse sammenhengene, mens andelen helt uredde kvinner er 11 prosent.
Reddere enn før
Også i dette spørsmålet er svarkategoriene endret fra tidligere undersøkelser, og i SHoT-rapporten understrekes det at tolking av trender må gjøres med forsiktighet. Likevel antydes det en tydelig økning i rapportert redsel for å muntlige framlegg eller å ta ordet, fra henholdsvis 40 prosent og 42 prosent som svarte «ja, mye» og «ja, litt» i 2010 og 2014 til 49 prosent i 2018 som svarer «ja, svært mye» og «ja, en del». Økningen gjelder begge kjønn, men er mer markant blant kvinnene.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!