ledelsesmodell
Eks-statsråder foreslås som styreledere ved UiT
Valget av styreleder er minst like viktig som ansettelse av ny rektor, mener redaktør.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I løpet av det neste året skal ledelsen ved halvparten av landets universiteter og statlige høgskoler skiftes ut.
Kunnskapsdepartementet skal også oppnevne eksterne styremedlemmer til alle og styreledere ved flere høyere utdanningsinstitusjoner som den siste tiden har valgt å endre ledelsesmodell, fra valgt til ansatt ledelse.
Anne Husebekk blir den siste valgte rektoren ved UiT Norges arktiske universitet. Prosessen med å ansette hennes arvtaker er i gang. Universitetet vil få såkalt enhetlig ledelse — med en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
«Valget av styreleder ved UiT er minst like viktig som ansettelsen av ny rektor,» skrev Avisa Nordlys i en lederartikkel nylig.
Avisen trekker fram Cicero-direktør, tidligere SV-leder og utdanningsminister, Kristin Halvorsen og Civita-leder og tidligere kunnskapsminister, Kristin Clemet, som egnede kandidater.
— Det er dette sjiktet av mennesker man bør se på, sier politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, til Khrono.
Bør løfte UiT nasjonalt
Avisa Nordlys har tidligere vært imot en endret ledelsesmodell ved UiT. Når dette først skjer, mener imidlertid Skjalg Fjellheim at eierne — altså Kunnskapsdepartementet — må benytte anledningen til å velge en styreleder som kan løfte UiT inn i en bredere nasjonal fortelling.
— UiT har et nasjonalt oppdrag for Norge i Nord-Norge. Da trenger man en styreleder som ser det store bildet. Dette handler både om politisk kompetanse, nettverk og evnen til å forstå hvordan nasjonale politiske prosesser foregår, sier Fjellheim.
Han mener det vil være en fordel om den eksterne styrelederen har en eller annen tilknytning til Nord-Norge.
Kamp om ressursene
— Det vil bli en hardere kamp om ressursene innenfor universitets- og høgskolesektoren de neste årene. Finansieringsmodellen kan komme under press — blant annet med krav om at nye universiteter skal få samme finansiering som de gamle breddeuniversitetene. Det er ingen god løsning for Nord-Norge, sier han.
Han mener og at UiT trenger å bre seg ut med tilstedeværelse over hele Nord-Norge.
— Det er UiT altfor dårlige på i dag. De regionalpolitiske murene som gjør at Nord universitet og UiT nærmest har delt landsdelen mellom seg, må brytes ned. Dette setter nærmest UiT i et fengsel — man får ikke ha tilstedeværelse i Vesterålen, Lofoten og Helgeland. Nord universitet er dessuten i dag nesten mer et trøndersk universitet enn et nordnorsk et, sier han.
Viktig strategisk rolle
Kristin Clemet er glad for at hovedmodellen i akademia nå er at universitetene og høgskolene har ekstern styreleder.
Hun har tidligere uttalt i debatt at valgt rektor og styreleder er en halvkorrupt ledelsesmodell.
— Jeg har veldig stor tro på at organisasjoner blir bedre til å oppnå resultater, gode arbeidsmiljø og individuell måloppnåelse med god ledelse. Det er misforstått å tro at ledelse nærmest per definisjon går utover profesjonenes mulighet til å forfølge egne faglige ambisjoner og etiske veivisere. Det er vanskelig å utøve ledelse hvis rolleforståelsen er dårlig, eller vanskelig å få fatt på. Det er lettere hvis man er to personer, og om man får et eksternt blikk på organisasjonen, sier hun.
- Les også: Valgt ledelse er halvkorrupt modell
Styrer skal drive med kontrollvirksomhet og kvalitetssikring.
— Men viktigst er den mer strategiske rollen — å hjelpe med å legge en strategi, og følge denne opp, og være en form for støtte til ledelsen, sier Civita-leder Kristin Clemet.
Ikke så originalt å se til tidligere utdanningsministre
— Avisa Nordlys nevner både Kristin Halvorsen og deg som potensielt gode eksterne styreledere ved UiT fra neste år. Er det noe du kan være interessert i?
— Det er noe jeg får svare på hvis jeg får en henvendelse. Alle vi som tidligere har vært utdanningsministre har fått mange sånne spørsmål, så det er ikke veldig originalt å tenke på tidligere utdanningsministre i en slik rolle, sier Kristin Clemet til Khrono.
— Når det er sagt — dette er absolutt et spennende styreverv, legger hun til.
Hun tror ikke det blir vanskelig å få gode folk til å lede styrene til de tyngste utdanningsinstitusjonene.
— De senere årene har jo utdanningsinstitusjonene begynt å vende seg mer ut mot samfunnet, med en mer åpen holdning til internasjonalisering og næringsliv. Det tror jeg er attraktiv for mange, sier hun.
Viktig å forstå kjerneverdiene
Margrethe Buskerud Christoffersen er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og har særlig jobbet mye med selskapsrett.
Hun sier at når oppgaver i en virksomhet er fordelt mellom styre og administrasjon, skal styret gjerne ha en overordnet rolle.
— Styret gis innblikk i virksomheten, og kan følge opp planer, regnskap og enkeltsaker. Ekstern styreleder kan ha et viktig blikk utenfra, både i universitets- og høgskolesektoren og ellers, sier Christoffersen.
— Hva tenker du er viktig når man velger ekstern styreleder?
— Det er viktig at vedkommende har forståelse for hva som er kjerneverdiene ved universitetet eller høgskole. Det er også en fordel om man har god innsikt i økonomi. I dette tilfellet kan det være bra å ha erfaring fra statlig sektor, samt ledererfaring, sier hun.
Christoffersen forteller at i aksjeselskaper har man valgt en todeling mellom styret og aksjeeierne, fordi det er fornuftig at andre enn aksjeeierne, med eierinteresser, har ansvaret for forvaltningen av selskapets virksomhet.
— Det er ikke sikkert dette har overføringsverdi til universiteter og høgskoler. Her skal man jo ikke drive for å få høyest mulig økonomisk avkastning, sier hun.
Lovforslag til våren
Flertallet av Aune-utvalget som tidlig i år leverte innstilling til ny universitets- og høyskolelov, ønsker at alle universiteter og høgskoler, også de med valgt rektor, skal ha ekstern styreleder.
Forslaget ble møtt av sterk kritikk allerede før det ble formelt lagt fram, mens eksterne styreledere applauderte forslaget.
Lovforslaget har vært på høring og etter planen skal regjeringen fremme forslag til eventuelle endringer i løpet av våren 2021.
Utvalgsleder Helga Aune ønsket ikke å kommentere denne saken.
Stillingen som rektor ved UiT er lyst ut og søknadsfrist er 19.oktober.
