Forskning

Eggprodusentene betaler forsknings­avgift, men det forskes ikke

Ekstraavgiften skal gå til forskning på konsumegg, men et milliardbygg har satt en stopper for det.

Bøndene har betalt avgift til forskning på eggproduksjon, men det har det vært lite av etter at forsøkshusene ble flyttet for noen år siden.
Publisert Oppdatert

— Hvorfor betaler vi for noe vi ikke får noe igjen for? spør bonde og eggprodusent Sigurd Høyland.

Det skriver både fagbladet Bondevennen og Nationen.

Høyland reagerer fordi eggprodusenter i Norge har en ordning der de betaler 0,5 øre ekstra per kilo kraftfôr for å sikre midler til forskning på konsumegg.

Problemet er at forskningen, som finner sted ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ikke har blitt gjennomført de siste årene grunnet manglende lokaler.

— Historikken her er at NMBU måtte sanere forsøksfjøsene til stort sett alle dyreslag, for å lage plass til nybygg for veterinærskolen, sier Bernt Kristian Snapa, utviklingssjef i Nortura og leder av styringsgruppa for etablering av forsøkshuset for fjørfe ved NMBU, til Nationen.

Forsinket

Som kjent ble det nye Veterinærbygget i Ås flere milliarder dyrere enn først antatt, og nesten to år forsinket.

Opprinnelig var Campus Ås estimert til å koste rundt 7,2 milliarder kroner i dagens priser, mens byggeprosjektet har endt opp med å koste mer enn 8,5 milliarder kroner.

Snapa forklarer at det i forbindelse med flyttingen ble etablert nye forsøkshus til stort sett alle husdyrslag, men ikke til fjørfe.

En samlet fjørfebransje og NMBU gikk da sammen for å bygge og finansiere et forsøkshus. Det sto klart i desember 2019, men det har siden manglet den nødvendige innredningen til å kunne forske på konsumegg.

Selv etter to runder med offentlige anbud, har man ikke kommet i land med en løsning, selv om Snapa påpeker at det har blitt forsket på slaktekylling.

— Koronapandemien og en enorm kostnadsvekst på alt, har forsinket prosessen sier Snapa til avisa.

Håper på løsning

Fagbladet Bondevennen har utarbeidet et regnestykke som viser at bønder i gjennomsnitt betaler 2,33 forskningskroner per verpehøne. Med 4,1 millioner kraftfôrspisende høner i landet, blir beløpet som går fra bøndene til forskning på 9,5 millioner kroner i året.

— Et landbruksuniversitet kan ikke være bekjent av å ikke ha et forsøkshus på fjørfe. Det er produksjoner som i Norge har et volum på nesten 200.000 tonn kjøtt og egg, sier Snapa til Nationen.

Han forteller at styringsgruppa har nylig hatt møte og regner med å få på plass en løsning i løpet av januar 2023.

Selv om han har forståelse for at bøndene ønsker at det skal gjennomføres forsøk, mener han at mange forsøkene man gjør på slaktekylling, spesielt fôringsforsøk, kan overføres direkte til produksjon av konsumegg.

Powered by Labrador CMS