Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) skal igang med utredning om lavterskeltilbud ved behandling av saker om seksuell trakassering. Foto: Hallgeir Vågenes, VG/NTBscanpix
Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) skal igang med utredning om lavterskeltilbud ved behandling av saker om seksuell trakassering. Foto: Hallgeir Vågenes, VG/NTBscanpix

Helleland vil utrede, men forskere krever handling fra lovgiverne

Trakassering. Likestillingsminister Linda Helleland vil utrede et lavterkseltilbud for saker om seksuell trakassering. Forskere mener det er utredet mer enn nok, og vil ha handling fra lovgiverne slik at seksuell trakassering blir behandlet på lik linje med andre trakasseringssaker.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Forbudt å trakassere

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018, kapittel 2, paragraf 13 lyder:

«§ 13.Forbud mot å trakassere

Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd og seksuell trakassering, er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Forbudet omfatter trakassering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og trakasseringen skjer på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.»

Kilde: Lovdata

Fakta

Seksuell trakassering

Ifølge rapporten «Seksuell trakassering i arbeidslivet» (Fafo 2017) opplever mange å bli trakassert på jobb, særlig i service- og omsorgsyrker.

I sin høringsuttalelse til den nye loven skriver Kvinneuniversitet Nord: KUN viser til at seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem. Statistikken viser at 13 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene mellom 17 og 24 år rapporterer om seksuell trakassering på jobben.[1]

15 prosent av kvinnelige eliteidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering fra støtteapparatet.[2]

Mer enn halvparten av elevene i videregående skole opplever seksuell trakassering.[3]

Videre er det dokumentert at lesbiske, homofile og bifile ungdommer er særlig utsatt for seksualisert mobbing.[4]

Nyere amerikansk forskning viser at der er sammenheng mellom seksuell trakassering og trakassering på grunn av etnisitet, hudfarge mv: Kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatte for seksuell trakassering enn majoritetskvinner.[5]

Kilde: KUN og Fafo

[1] SSS (2010) 'Unge kvinner trakasseres mest i arbeidslivet.' http://www.ssb.no/arbmiljo/

[2] Fasting, Kari (2011) "Seksuell trakassering og overgrep i idretten : forekomst og forebygging" i D. Vidar Hanstad (red.) Norsk idrett : indre spenning og ytre press, Oslo: Akilles. Fasting, Kari og J Sundgot-Borgen (2000) Kvinner, eliteidrett og seksuell trakassering. Olympiatoppens Kvinneprosjekt.

[3] Bendixen, Mons og Leif Edward Ottesen Kennair (2008) Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole : en resultatrapport, Trondheim: NTNU, Psykologisk institutt. Benixen og Kennair (2014) Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014. Trondheim: NTNU.

[4] Seksuell orientering og mobbing 2009,. Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

[5] Sexual Harassment in Organizations: A Decade of Research in Review.

Utvidet regjering, og #metoo til tross: Det er fortsatt ikke stemning i regjeringen for å innføre et juridisk lavterskeltilbud for saker som omhandler seksuell trakassering.

Andre trakasseringssaker har et slikt tilbud, men ikke seksuell trakassering. Likestillingsminister Linda Helleland vil utrede saken. Forskere mener det er utredet mer enn nok allerede.

Dermed må saker om seksuell trakassering til domstolene, og du har ikke krav på fri rettshjelp i slike saker. I perioden 2002-2013 behandlet norske domstoler seks saker som omhandlet seksuell trakassering.

Nye lover

I juni 2017 ble det vedtatt både en ny likestillings- og diskrimeringslov og en ny likestillings- og diskrimineringsombudslov. Begge trådte i kraft 1. januar 2018.

Forbudet mot seksuell trakassering er plassert i et nytt kapittel og har fått nytt paragrafnummer, men ellers er innholdet likt:

«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

I tillegg om arbeidsgivers plikt:

«Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.»

Les også: Over 100 kjente saker om seksuell trakassering i akademia

— Ingen god grunn til unntak for seksuell trakassering

Hvis du blir trakassert på grunnlag av kjønn, etnisitet, hudfarge, religion, seksuell orientering og kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne, kan du fremme saken din direkte til diskrimineringsnemnda, gjennom det som blir kalt et lavterskeltilbud.

Tidligere var Likestillingsombudet førsteinstansbehandler for slike saker, før saken gikk videre til diskrimineringsnemnda. Gjennom de nye lovene har ombudet mistet sin rolle som førstebehandler. Trakasseringssakene skal nå behandles rett i nemnda.

Men seksuell trakassering er uansett unntatt fra en slik lavterskel-behandling.

Professor Hege Skjeie mottok anerkjent europeisk forskerpris i 2017. Foto: https://ecpr.eu/news/
Professor Hege Skjeie mottok anerkjent europeisk forskerpris i 2017. Foto: https://ecpr.eu/news/

Likestillingsutvalget ledet av Hege Skjeie foreslo allerede i 2011 at forbudet mot seksuell trakassering skal håndheves av Likestillingsombudet, i likhet med andre trakasseringsforbud i diskrimineringsloven som ombudet håndhever.

Skjeie er professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO).

— Det finnes ingen god forklaring på hvorfor ikke seksuell trakassering skal håndteres og behandles på lik linje som andre trakasseringssaker, sier Skjeie til Khrono.

— Konsekvensen av at seksuell trakassering ikke har dette lavterskeltilbudet er at slike saker må direkte til domstolene, og det er det svært mange som kvier seg for, og det med god grunn, sier Skjeie og legger til:

— I tillegg har man ikke rett på fri rettshjelp i slike saker, så du må gå til domstolene for egen økonomisk risiko.

Ulike regjeringer har alle sagt nei

Helga Eggebø er forsker ved Nordlandsforskning. Hun satt i likestillingsutvalget sammen med Skjeie. Hun var også med på å skrive høringssvaret til KUN til revidering av Likestillings- og diskrimineringsombudsloven, der de spesielt tar opp denne utfordringen med dagens lover og forskrifter.

Det finnes ingen god forklaring på hvorfor ikke seksuell trakassering skal håndteres og behandles på lik linje som andre trakas-seringssaker.
Hege Skjeie
Professor, UiO

Både Skjeie og Eggebø sier at det er vanskelig å forstå hvorfor både sittende og forrige regjering avviser å inkludere seksuell trakassering i en slik forenklet saksbehandling som det vil være hvis man kunne fremme saken sin for nemda.

— Jeg vet at flere advokater advarer personer mot å fremme sak i rettsapparater. Der risikerer man jo hvis man ikke når fram og bli idømt saksomkostninger, også for motparten, og det er ganske tøft når bakgrunnen er så alvorlige forhold som det her er snakk om, understreker Eggebø.

Bare seks saker fra 2002 -2013

I juni 2014 offentliggjorde Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en rapport om trakassering «Forbudet mot trakassering i arbeidslivet».

Av denne rapporten går det fram at det bare har vært fremmet seks saker i perioden 2002 til 2013 om seksuell trakassering.

I et blogginnlegg fra 10. november 2016 med tittelen: Sex, politikk og rettstryggleik, som også ble publisert i bergens Tidende, skriver Eggebø:

«Når LDO ikkje kan ta saka, er domstolen det einaste alternativet. Erfarne advokatar på feltet meiner at det rett og slett er for risikabelt. Sjansen for å vinna er liten, og risikoen for å måtta betala saksomkostningane er stor. Ikkje rart at berre seks saker er ført for retten mellom 2002 og 2013.

— Ville vært annerledes etter #metoo

— Norge har ingen ærerik historie på trakassering. Det er et EU-direktiv som har tvunget fram en revidering av lovverket, sier Skjeie.

Da loven ble behandlet i Stortinget ble det sendt med et forslag fra Venstre til departementet der det heter: «utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering».

— Saken rundt hvordan vi skal behandle seksuell trakassering har vært utredet mange ganger. Det trengs ikke flere utredningen men en holdningsendring hos lovgiver, mener Skjeie.

Hun er også opptatt av å påpeke at seksuell trakassering ikke bare skjer i arbeidslivet.

Arbeidsgivere er pålagt å gjennomføre tiltak mot seksuell trakassering,

— Tror du loven hadde sett annerledes ut hvis den hadde blitt behandlet nå etter #metoo-kampanjen har pågått?

— Ja, det er jeg faktisk rimelig sikker på, sier Skjeie.

Forstår vi henne rett tror hun ingen hadde turt å argumentere mot at ikke seksuell trakassering skal ha likestilt behandling med all annen trakassering.

Utreder lavterskeltilbud

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland framhever at seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig.

— Det er viktig at temaet er blitt satt på dagsorden, blant annet gjennom kampanjen #metoo, sier Helleland og fortsetter:

— Barne- og likestillingsdepartementet vil utrede et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering. Det er en utredning av problemstillingen Stortinget har bedt om. Mandatet for utredningen er ennå ikke klart, så det er for tidlig å svare på nærmere detaljer rundt framdriften.

— Større bevismessige

— I dag må saker om seksuell trakassering tas til domstolene, sier Helleland.

Hun forklarer årsaken til dette på denne måten:

Bakgrunnen for at det er domstolene som behandler disse sakene i dag er at saker om seksuell trakassering ofte innebærer større bevismessige utfordringer enn andre saker.
Linda Hofstad Helleland
Barne- og likestillingsminister

— Bakgrunnen for at det er domstolene (og ikke Diskrimineringsnemnda) som behandler disse sakene i dag er at saker om seksuell trakassering ofte innebærer større bevismessige utfordringer enn andre saker. Det vil naturlig inngå i utredningen av et lavterskeltilbud om det er den nye Diskrimineringsnemnda som skal behandle saker om seksuell trakassering.

Helleland understreker at arbeidet mot seksuell trakassering har høy prioritet for den sittende regjeringen. En rekke departementer har satt inn tiltak mot seksuell trakassering i ulike sektorer som helse, utdanning, kultur, justis og forsvaret.

— Seksuell trakassering i arbeidslivet er tatt opp i arbeidsgruppen om likestilling under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som ledes av Barne- og likestillingsdepartementet. Saken er også tatt opp av både Arbeids- og sosialministeren og likestillingsministeren med partene i arbeidslivet i et møte i desember. Partene kom der med informasjon om hvordan dette følges opp i egen organisasjon og innspill til tiltak, sier helleand og avslutter:

— Jeg har også hatt et innspillsmøte med en rekke organisasjoner om hvordan vi kan skape varig endring i kjølvannet av #metoo.

Både Rødt og SV har fremmet forslag om lavterskeltilbud

Både partiene SV og Rødt har fremmet representantforslag, såkalt Dok8, om seksuell trakassering.

I forslaget fra SV som er fremmet av flere representanter heter det blant annet:

«Stortinget ber regjeringen innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, slik at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får myndighet til å gi oppreising og erstatning i saker innenfor diskrimineringslovens område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn og funksjonshemming.»

og

Bjørnar Moxnes, Rødt.
Bjørnar Moxnes, Rødt.

«Stortinget ber regjeringen foreslå at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse om helse, miljø og sikkerhet (HMS), og at arbeidet mot seksuell trakassering pålegges å prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers, gjennom blant annet opplæring av verneombud. 3. Stortinget ber regjeringen konkretisere aktivitetsplikten i arbeidslivet.»

Bjørnar Moxnes har fremmet forslag på vegne av partiet Rødt.

Han fremmet blant annet følgende vedtaksforslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre et lavterskeltilbud i alle kommuner med tverrfaglig kompetanse for personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser.»

Og:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidet mot seksuell trakassering kan styrkes i HMS-arbeidet, både gjennom arbeidsmiljøloven og i forskrifter. Utredningen skal innbefatte den lovpålagte opplæringen av verneombud og ledere.»

Mer stigmatiserende?

I sin høringsuttalelse trekker også kompetansesenteret KUN (som jobber med likestilling og inkludering både i Norge og internasjonalt) fram at departementet i sitt høringsnotat hevder at saker om seksuell trakassering skiller seg fra andre trakasserings- og diskrimineringssaker fordi «mange vil oppleve det som svært stigmatiserende å få en påstand om seksuell trakassering rettet mot seg».

Og KUN svarer:

«Hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for departementets påstand om at det skulle være mer stigmatiserende å bli beskyldt for seksuell trakassering enn for eksempel graviditetsdiskriminering eller trakassering på grunn av hudfarge, vites ikke. Slik dokumentasjon har ikke på noe tidspunkt vært fremmet når dette spørsmålet har vært oppe til vurdering, verken nå eller tidligere.»

— Alvorlig samfunnsproblem

Eggebø trekker fram at seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem og at amerikanske studier dokumenterer de alvorlige individuelle og samfunnsmessige konsekvensene av seksuell trakassering.

— De dokumenterer på individnivå lav trivsel på jobb, frykt, redusert livskvalitet, rusproblemer, depresjon, angst med videre. Ikke minst har det store negative konsekvenser for bedriftenes produktivitet når ansatte utsettes for trakassering. Dette fordi de som bli utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen tenderer til å trekke seg tilbake, være mindre involvert eller slutte i jobben, beskriver Eggebø.

Forsker Helga Eggebø.
Forsker Helga Eggebø.

Og KUN trekker fram sin høringsuttalelse: «For noen tiår tilbake estimerte den amerikanske regjeringen at de årlige kostnadene knyttet til seksuell trakassering var på om lag 327 millioner dollar (1994-dollar). Slike kostnadsestimater er ikke foretatt i norsk sammenheng.»

Ombudet vil også ha lavterskeltilbud

Helene Jesnes er fagansvarlig for seksuell trakassering i Likestillings og diskrimineringsombudet. Hun sier til Journalen at ombudet ønsker at det innføres et lavterskeltilbud også for seksuell trakassering.

— Argumentasjonen mot har vært at rettssikkerheten blir svekket om man tar det i nemnda, heller enn i domstolene. Ombudet mener det heller vil styrke rettssikkerheten for alle involverte parter, dersom det blir mulig å få behandlet slike saker i diskrimineringsnemda, sier Jesnes til Journalen.

Hun legger også til at man da kan ha saksbehandlingsregler som ivaretar rettssikkerheten til partene, og behandler sakene på lik måte, etter samme regler.

— Disse sakene handler vel så mye som å bli trodd og hørt, som å få oppreisning, avslutter hun.

Journalen har også vært i kontakt med en av landets fremste advokater på feltet, Else McClimans.

Hun trekker fram overfor Journalen at det er mange årsaken til at det er ført få slike saker for retten. Hun tror det blant annet er fordi folk ikke orker og det framfor alt er raskere og billigere å bare skifte jobb.

Hun trekker fram et eksempel fra en sak fra Borgarting Lagmannsrett fra 2006. Da hadde en kvinne prøvd å føre et erstatningskrav mot sin tidligere arbeidsgiver, hvor hun selv endte med å måtte betale saksomkostninger for over 350.000 kroner, uten å få medhold. Retten mente det ikke var tilstrekkelig bevist at seksuell trakassering hadde forekommet.