Kutt i administrasjonen skaper uro blant ansatte

Fra 1. desember innføres stillingsstopp og begrenset ansettelsesstopp ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det skal vare ut 2018 og innebærer at det ikke skal opprettes nye stillinger, og når stillinger blir ledige skal de bare unntaksvis fylles.

Stemningen var avventende og intens i auditoriet i Pilestredet 46, da ledelsen skulle informere ansatte i administrasjonen om omstillingstiltakene. Auditoriet viste seg raskt å være for lite og mange ansatte ble derfor forvist til et annet auditorium i et annet bygg, der de kunne følge med på en skjerm. Møtet ble også streamet.

Les også: Fagforeningene mener at HiOA-staben er slank nok

Tallkrangel

Styret ved HiOA har vedtatt at administrasjonen skal slankes i forhold til faglig ansatte, slik at man kommer på et forholdstall på 2,3 faglige årsverk per administrative innen 2019.

I dag er forholdstallet 1,77, en beregning fagforeningene er uenige i. De peker på at HiOA inkluderer langt flere i kategorien administrative årsverk enn andre universiteter og høgskoler, og at administrasjonen derfor framstår som relativt mye større.

— Vi kan gjerne fortsette å snakke om tall, men jeg synes vi heller skal snakke om hvordan vi kan bli bedre. Vi setter inn noen virkemidler nå, som vi er ganske sikre på at kommer til å virke, sa organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen.

Han møtte de ansatte sammen med HR-direktør og ansvarlig for programmet «Administrasjon for fremtiden», Geir Haugstveit.

Flere tiltak

I tillegg til stillingsstopp og begrenset ansettelsesstopp er virkemidlene som settes inn blant annet omstillingssamtaler med ansatte, muligheter for karriere- og kompetanseutvikling, permisjoner og sluttavtaler. Stillinger skal lyses ut internt, og håpet til ledelsen er at mange vil flytte på seg slik at ressursene kan utnyttes bedre.

Det var heftig summing i salen før de ansatte i administrasjonen slapp til med spørsmål. Spørsmålsstillerne var i hovedsak ledere, blant annet flere seksjonssjefer.

HR-sjef Anne Blikra (bildet under) ved Fakultet for helsefag spurte hva hun skal gjøre hvis en ansatt flytter over til en annen jobb et annet sted på høgskolen.

— Hva gjør jeg med det hullet som oppstår da? Og hvor skal jeg ta midler til den kompetansehevingen dere snakker om? Vi har ikke midler til det på fakultetet, sa Blikra og fortsatte:

— Vi trenger en avklaring på hvilke oppgaver vi skal kutte ut, skal vi for eksempel kutte i lederstøtte? Hvis vi kutter ulikt på fakultetene risikerer vi ulik service ut til våre ledere, sa hun.

Må prioritere selv

Tore Hansen sa at han ikke har noe svar på hva fakultetene skal kutte i.

— Det hadde kanskje vært fint hvis vi sentralt kunne fortalt hva fakultetene skal kutte i, men den utfordringen går tilbake til fakultetene. Det må dere finne ut, dere må prioritere selv, sa han.

— Vi kunne strømlinjeformet det, men jeg tror ikke dekanen din ville likt det, sa Hansen og la til at det kanskje ikke alltid er behov for for å fylle hullene som oppstår når folk flytter på seg.

Når det gjelder midler til kompetanseheving, sa Hansen at det er opp til fakultetene å sette av midler til dette.

— Så vi skal sette av midler vi ikke har. Det virker lettvint, sa Blikra.

Seksjonssjef Ronald Worley ved studieadministrasjonen på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) sa at de ansatte hos ham er enige om at administrasjonen bør effektiviseres.

— Det er greit, men jeg trenger flere ressurser til den daglige driften når ansatte blir omfattet av omstillingstiltak, sa han.

— Jeg skjønner at det ikke er lett, men du må tenke gjennom de driftsoppgavene du har og se om det er noen andre som kan gjøre jobben. Ellers så går det også an å søke om unntak fra regelen om at ingen stillinger som blir ledige skal erstattes, sa Hansen.

Instituttleder Anita Schjølset (bildet over) ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse var opptatt av hvordan man skal måle gevinster av omstillingen.

— Når man skal definere gevinster, vær så snill å be om tilbakemelding fra oss som skal levere forskning og utdanning. Vi må måle gevinster på kjerneoppgavene, i stedet for å prøve å nå et måltall, sa hun.

For få faglige?

Seniorkonsulent Håkon Erikson ved studieseksjonen ved Fakultet for teknologi, kunst og design etterlyste tall på hvor mange administrativt ansatte det er i forhold til antall studenter.

— Kanskje problemet er at vi har for få faglig ansatte, spurte han.

Tore Hansen måtte innrømme at studentene ikke er med i bildet.

— Vi valgte forholdstallet faglige årsverk per administrative fordi det gir en dynamisk effekt, sa han.

Anders S. Lyng, som er leder i Norsk Tjenestemannslag på høgskolen, spurte:

— Hvis fakultetene rekrutterer flere faglige, vil de da få tilbake de administrative årsverkene som er kuttet?

Mange måter å regne på

Flere var opptatt av forholdstallet som styret har satt som mål, og hvordan HiOA teller administrative årsverk.

Anne Thorsen, som er leder av Samfunnsviterne ved Fakultet for samfunnsvitenskap mener at det hadde vært riktigere å sammenligne med totale ansatt teknisk-administrative årsverk. Hun pekte på at HiOA har definert flere enn andre inn i administrasjonen.

Tore Hansen svarte at det er mange måter å regne på.

— Det blir ikke lett å sammenligne institusjoner med din måte å regne på, for eksempel eier noen institusjoner sine egne bygg og har mange ansatte som jobber med drift av byggene. Det er en del problemstillinger knyttet til dette, men på de aller fleste måter å regne på kommer HiOA dårlig ut, sa han.

— Det hjelper ikke å slå hverandre i hodet med tall eller forskningsrapporter, men jeg er ganske sikker på at vi vil bli en bedre organisasjon gjennom denne prosessen, sa han.