Fagforeningene mener at HiOA-staben er slank nok

Publisert - Sist oppdatert
En rapport fra Rambøll om behovet for å redusere administrasjonen på HiOA ble også presentert på et tidligere allmøte (bildet). Torsdag 9. november skal sak om stillingsstopp også opp på allmøte, og begivenheten sendes direkte.

En rapport fra Rambøll om behovet for å redusere administrasjonen på HiOA ble også presentert på et tidligere allmøte (bildet). Torsdag 9. november skal sak om stillingsstopp også opp på allmøte, og begivenheten sendes direkte.

Fagforeningene mener tallene som blir brukt som argument for å slanke administrasjonen på Høgskolen i Oslo og Akershus ikke viser det rette bildet, og at administrasjonen langt på vei er slank nok.

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus har bestemt at det skal innføres stillingsstopp ved høgskolen fra 1. desember 2017. I tillegg innfører han en begrenset ansettelsesstopp. Også ansettelsesstoppen skal gjelde ut 2018, både i fellesadministrasjonen og på fakultetene.

Torsdag 9. november er det allmøte om saken der organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen skal informere ansatte i administrasjonen om tiltakene, sammen med HR-direktør Geir Haugstveit, som er leder for effektiviseringsprogrammet «Administrasjon for framtiden». Møtet sendes direkte og du kan se opptak fra møtet nederst i denne saken.

Fagforeningene på høgskolen mener ledelsen tildels baserer sine kuttbehov på et ubalansert tallgrunnlag, mens direktør Tore Hansen selv svarer på kritikken med å trekke fram at alle tall peker på det samme; adminstrasjonen på HiOA er relativt større enn på andre institusjoner.

Konsulentrapporter la grunnlaget

Grunnlaget for arbeidet med en slankere administrasjon er lagt av konsulentfirmaet Rambøll på oppdrag fra ledelsen ved HiOA. Gjennom to rapporter har de beskrevet situasjonen på høgskolen knyttet til forhold rundt administrasjonen, og de har hentet inn tall som viser forholdet mellom administrasjon og faglige ansatte fra Datasbase for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD).

Les også:

Da NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) laget en rapport om en mulig fusjon av Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer i 2016, ble det laget en del figurer hvor man så på personalet ved flere læresteder, herunder HiOA.

Vi er definitivt kritiske til måten ledelsen ved høgskolen regner på. Problemet ligger i at HiOA definerer for mange stillinger som
administrative.

Erik Dahlgren
Forskerforbundet, HiOA

De aller fleste måtene å regne på, og som tar hensyn til slike forhold, gir samme svar: HiOA har en relativt stor administrasjon, det er utgangspunktet vi nå jobber med.

Tore Hansen
Direktør, HiOA

Jeg mener derfor at man bør se på alt støttepersonale, og ikke bare det administrative personalet, når man snakker om sammensetning av personalet.

Hebe Gunnes
Seniorrådgiver, NIFU

Av figurer her fremgår det at HiOA har den høyeste andelen administrative årsverk, men de har den laveste andelen i støttestillinger og drift- og vedlikeholdsstillinger i utvalget.

Hebe Gunnes er seniorrådgiver hos NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

— Jeg mener at man bør se på alt støttepersonale, og ikke bare det administrative personalet, når man snakker om sammensetningen av personalet, sier Gunnes, til Khrono i en kommentar om forholdet mellom ulike stillingsgrupper i sektoren.

Ikke problematisert i rapporten

Det er ikke første gang plasseringer av stillinger på HiOA er diskutert. Tidligere høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA beskrev i sin tid at de store forskjellene i forholdstall mellom faglige og teknisk-administrativt ansatte kommer av at institusjonene bruker ulike stillingskategorier for teknisk ansatte.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Les også: Administrative stillinger øker mest

Wedø trakk også fram at det er et poeng at det ved fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus ble gitt både lønns- og jobbgaranti. Avviklingen av doble funksjoner skulle skje gjennom naturlig avgang og ikke oppsigelser. Hun mente at dette også forklarer hvorfor andelen faglige ansatte ved HiOA i forhold til administrativt ansatte er såpass lav.

Innspillene fra Wedø og NIFU er ikke problematisert i rapportene fra Rambøll. I disse rapportene har man tatt utgangpsunkt i det som er kategorisert som «administrative stillinger» i Database for statistikk om høgre utdanning, når man har målt andelen faglig stilling per administrativ stilling.

Det har ikke lykkes Khrono å få kommentar fra Rambøll på dette punktet onsdag.

— Er der man skal være allerede

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Erik Dahlgren, mener at høgskolen er omtrent der den skal være i forhold til måltallet 2,3, som styret har vedtatt som mål for slankekuren i administrasjonen.

— Vi er definitivt kritiske til måten ledelsen ved høgskolen regner på. Problemet ligger i at HiOA definerer for mange stillinger som administrative. For eksempel har mange it-ansatte stillingskode rådgiver eller seniorrådgiver, og de regnes da som del av administrasjonen, mens de i virkeligheten er tekniske stillinger, sier han.

Han peker også på et par andre eksempler.

— Ansatte som jobber med eksamen ved HiOA regnes som administrative, mens de ved Universitetet i Oslo er faglige. Og ved HiOA regnes ansatte ved Læringssenteret som administrative mens de virkeligheten er faglige. Dermed blir det veldig mange i administrasjonen, sier han.

— Ligger omtrent der målet er satt

Det er ved å trekke ut en del av disse stillingene fra kategorien administrasjon at han kommer fram til at HiOA ligger omtrent på måltallet 2,3, som styret har vedtatt at HiOA bør nå innen 2019. 

Måltallet ble satt  etter at konsulentselskapet Rambøll hadde sammenlignet forholdet mellom faglige og administrative stillinger ved HiOA med sju andre universiteter og høgskoler, og kommet fram til at snittet av de sju andre var 2,3.

Dahlgren understreker at han slett ikke er uenig i at effektivisering av administrasjonen kan være nødvendig, og at det kan være en del å hente på å jobbe smartere.

— Vi ser at prosessen kan være nødvendig, men la oss begynne fra samme nivå, sier han.

— Det kan være ting vi gjør i dag som vi ikke skal fortsette med, og det er heller ikke bra for folk å gjøre dobbeltarbeid, eller til og med trippelarbeid, i noen tilfeller. Men det blir veldig vanskelig å diskutere dette når vi ikke har samme utgangspunkt, sier han.

Hansen: Alle tall peker i samme retning

HiOA-direktør Tore Hansen svarer på kritikken med å konstatere at det er ulike måter å regne på, men:

— Hvis man skal sammenligne institusjoner som er forskjellige må man ta noen valg. Det viktigste er at man prøver å holde utenfor det som virkelig skiller institusjonene fra hverandre, mener Hansen og han fortsetter:

— Universitetet i Oslo eier sine bygg selv, de har ansvar for tre museer og har i tillegg en rekke andre oppgaver som ikke HiOA har.

Hansen mener alle regnestykker peker i samme retning:

— De aller fleste måtene å regne på, og som tar hensyn til slike forhold, gir samme svar: HiOA har en relativt stor administrasjon, det er utgangspunktet vi nå jobber med. Styret har ut fra dette gitt oss en oppgave, og vi er veldig glade for at vi sammen med fagforeningene har blitt enige om hvordan vi skal jobbe med omstillingen videre, forklarer han.

Osland vil også slanke administrasjonen

Leder ved Senter for profesjonsstudier (SPS) på HiOA, Oddgeir Osland, har også tatt sterkt til orde for en slanking av høgskolens administrasjon. 

Allerede i 2014 påpekte også han at i 10 år før fusjonen var Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus samlet versting i sektoren på andel administrativt ansatte, og at det etter  HiOA-fusjonen 2011 er blitt enda verre.

Les også: Senterleder vil slanke administrasjonen

I et innlegg i Khrono høsten 2016 gjentok han budskapet. 

Les også: Hvorfor administrasjonen bør reduseres

— For mange i gruppen administrative

Anne Thorsen, som er leder for Samfunnsviterne ved HiOA og inntil nylig var leder for Akademikerne på høgskolen, mener det er uheldig når kun en del av administrasjonen sammenlignes på tvers.

— Ved HiOA defineres veldig mange stillinger som rene administrasjonsstillinger, for eksempel rådgivere og seniorrådgivere og kanskje oppsiktsvekkende få er plassert i andre kategorier som støttestillinger og tekniske stillinger. Dermed ser det ut som om vi har en veldig stor administrasjon sammenlignet med andre i sektoren, sier hun.

Hun viser til at forholdstallet i 2016 var 1,54 faglige stillinger per administrative, om man her tar utgangspunkt i alle teknisk-administrative stillinger.

— Dermed lå HiOA faktisk bedre an enn resten av sektoren ifjor, der det var 1,45 faglige per teknisk-administrativ stilling. På tross av økt administrasjon i 2017, ligger HiOA fortsatt jevnt med resten av sektoren når vi ser på teknisk-administrative stillinger samlet, det vil si 1,53 i sektoren og 1,52 ved HiOA, sier hun. (Ikke alle institusjoner har lagt inn sine 2017-tall i DBH ennå, selv om fristen var 1. november, slik at det endelige snittet i sektoren ikke er klart. red.anm.)

Burde telle med alle støttestillinger

Thorsen sier at det ville vært riktigere å vurdere alle teknisk-administrative stillinger samlet, i stedet for bare å se på en kategori av administrasjonen, som kan brukes ulikt ved de forskjellige institusjonene. 

— Det er radikalt store kutt ledelsen planlegger og da er det sterkt beklagelig at ledelsen kun ser på et utvalg stillinger og ikke tar utgangspunkt i hele administrasjonen når de skal sammenligne seg med andre, sier hun.

Også Thorsen understreker at hun ikke er negativ til å effektivisere administrasjonen og at det er positive muligheter i omstillingsprogrammet «Administrasjon for fremtiden».

— Det er lite motiverende å bare få høre at vi har en tungrodd administrasjon, og at vi må ned på nivå med sektoren, når vi faktisk ligger omtrent på snittet, sier hun, og legger til at det også er en bekymring blant de faglig ansatte at de må ta over flere administrative oppgaver når det kuttes i administrasjonen.

Advarer mot ukritisk sammenligning på tvers

Direktør på Universitetet i Bergen, Kjell Bernstrøm, mener det er bortimot umulig å sammenligne stillingstallene for ulike institusjoner slik de framkommer i Database for høgre utdanning (DBH).

— Det er så store forskjeller på hvordan institusjonene har valgt å organisere ulike tjenester, så en slik sammenligning er nesten umulig å få noe fornuftig ut av, mener Bernstrøm.

Han trekker fram eksempler som at UiB har outsourchet sitt renhold, men det har ikke mange av de andre universitetene.

— Mange av de nye universitetene har outsourchet sin it-drift, mens vi gamle sitter med våre it-avdelinger intakt, og slik kan vi fortsette med mange ulike eksempler, sier han.

— Mange feilkilder i DBH

Bernstrøm trekker fram en annen feilkilde og det er at man eksempelvis skal være oppmerksom på at i DBH er det noen stillinger som blir dobbelt bokført all den tid folk som er sykmeldte teller med samtidig som vikaren til den sykmeldte også er registrert i systemet.

— Det vi har gjort med hell noen ganger er at vi har sammenlignet på fakultetsnivå. Eksempelvis bestemt oss for å se på de juridiske fakultetene og organiseringen der, og så har vi sammen definert hvordan stillinger skal kategoriseres. Først da kan man få fornuftige sammenlignbare tall, mener Bernstrøm.

Bernstrøm mener imidlertid at tallene i DBH kan brukes, men da til å se på trender og utviklingstrekk for hver institusjon for seg.

Kjente tall

Anslagene, om et potensielt kutt av 158 administrative årsverk, som kom i Rambøll 2-rapporten er ikke av ny dato.

Høsten 2014 skrev daværende assisterende direktør ved HiOA, Torbjørn Eeg Larsen, at tall fra Tilstandsrapport for høyere utdanning viste at HiOA har ligget 20-40 prosent over snittet for andre universiteter og høgskoler i sektoren når det gjelder administrasjon de siste årene. Og han talte dermed sin egen sjef, høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø midt i mot.

Les også: Om å utgjøre en forskjell

I et intervju samme høst utdypet han tallene som viste at HiOA den gang potensielt burde kutte mellom 120-200 årsverk i administrasjonen for å komme ned på snittet i sektoren. 

Les også: Synes det er på høy tid å knuse noen myter

— Det er og blir et lederansvar å følge opp at vi har en læringsagenda, at vi utvikler prosessene og folka våre, og at knappe ressurser benyttes smart og effektivt. Steinalderen tok tross alt ikke slutt fordi man gikk tom for stein, sa Eeg Larsen den gangen.

Fakta

Stillingsgrupper 2017

Forholdstall mellom ulike stillingsgrupper på universiteter og høgskoler.

Samletallene er fra 2016, fordi det mangler flere instiotusjoner for 2017, mens tallene for den enkelte institusjon vi har valgt ut her er fra 2017.

Tallene viser ganske tydelige at hvis man bare ser på forholdet mellom de stilligene som ligger i administrasjonsgruppen i DBH mot antall faglige stillinger ligger HiOA langt bak de andre.

Men: Tar man med enten støttestillinger for faglige stillinger, eller alle andre stillinger, unntatt de faglige, ja da kommer HiOA langt bedre ut. de ligger fortsatt noe bak de fleste andre, men altså langt mer i balanse enn det rene admin vs faglige-tallet viser.

 Universi-teter*Høg-skoler*
UF/admin2,432,096

UF/ admin+
støtte

1,5941,784
UF/ alle andre1,441,63

*Tall fra 2016.

 HiOAHSNUiB
UF/admin1,7662,4082,51
UF/ admin+
støtte
1,5911,9991,610
UF/ alle andre1,5271,7911,476

Her ser du tallene i DBH.

Her ser du flere tall Khrono har regnet på.

Tallene vi presenterer tar utgangspunkt i stillingsgruppene DBH/NSD har definert. I gruppe 1 finner vi det de kaller Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UN) Denne gruppen har seks underkategorier. Stillingsgruppen for administrative stillinger har fire undergrupper. I tillegg til dette har DBH stillingsgruppene: Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling (ST), Drifts- og vedlikeholdsstillinger (DR) og Andre stillinger (AN). 

Kilde: NSD/DBH  

Universitet. Allerede for 10 år siden ble det vedtatt å jobbe for et nytt universitet i Oslo. Fem tidligere rektorer er fornøyd nå, når det kan bli en realitet. Men navnet OsloMet? Nei takk.