Ressurser sløses på bloddoping av vitnemål

Kjære foreleser; hvordan ville du helst tilbrakt tiden din – med å rette eksamenene til studenter som allerede har bestått faget ditt, eller på å hjelpe studentene dine med å få en god karakter første gang de tar faget?

Det er ingen hemmelighet at professorer flest jobber langt utover de åtte timene som er ansett som en vanlig arbeidsdag. De skal undervise, forberede undervisning, lage emneplaner, forske og ikke minst skal de nå også lage sensorveiledninger.

Og selv om institusjonene kanskje skulle ønske det, kan ikke alle oljepengene i hele Norge gi dem flere timer i døgnet. De som sitter på løsningen er institusjonene. De kan sørge for at man kutter antall forsøk på eksamen for de som allerede har bestått, og heller bruker ressurser på oppfølging og veiledning av studentene slik at de gjør det bedre på første forsøk. I arbeidslivet får du til sammenligning bare én sjanse på levere noe til sjefen.

Heldigvis er ikke alle konter unødvendige, og det er viktig å understreke at de studentene som blir syke eller stryker på eksamen ikke skal være skadelidende av en slik endring. Alle kan være uheldige, og det er det viktig at man ikke skal måtte oppleve å kaste bort tre år på skolebenken om man stryker på siste eksamen.

Men det er oppfølging og veiledning som må stå i fokus, ikke enda en sjanse på noe som allerede er bestått. Dette er også de studentene institusjonene taper penger på, ettersom de ikke får noe som helst igjen for dette, men fortsatt må lønne sensoren.

Vi i Econa Student, en organisasjon for økonomistudenter, liker å bryte ting ned i tall, og for oss er regnestykket enkelt. Man trenger hverken kostnadskalkyler, debet eller kredit for å vise at dette regnestykket går i minus, og at forelesere kunne brukt tiden sin bedre om studenter hadde litt færre forsøk på å forbedre karakteren på eksamen.

En undersøkelse Econa Student har gjennomført viser at én student i snitt tar opp nesten to eksamener, eller konter, som det kalles, i løpet av studiet. Og praksisen er skjevt fordelt. Nesten 50 prosent av studentene konter aldri, mens en del konter mange ganger.

Heldigvis er ikke alle konter unødvendige. Men samme undersøkelse viser at hele 75 prosent av alle konteeksamener gjennomføres av studenter som verken har strøket eller vært syke.

Ta så med i beregningen at det finnes mer enn 50 000 studenter bare innen økonomi i Norge, og det blir klart at det brukes store ressurser på dette.

Vi i Econa Student mener at det er på tide å heller løfte frem alle, heller enn at enkelte studenter skal få bloddope vitnemålet sitt. Dette er grunnen til at forelesere nå må gå i seg selv og spørre: Hva vil jeg egentlig bruke tiden min på?