Koronaspørsmål
Drøyt 2400 fulgte allmøte ved NTNU — slik svarte ledelsen
Læringssituasjonen til høsten var blant det ansatte og studenter ved NTNU var mest opptatt av da de møtte ledelsen digitalt fredag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag morgen svarte ledelsen ved NTNU på alle mulige spørsmål fra både ansatte og studenter under et digitalt allmøte med over 2000 deltakere.
Både rektor Anne Borg, prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, prorektor for forsking, Bjarne Foss, organisasjonsdirektør Ida Munkeby og økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen svarte på spørsmål.
Møtet ble tegnspråktolket og oversatt til engelsk på direkten.
Rundt 60 spørsmål hadde blitt sendt inn på forhånd, men flere kom til under møtet.
Beklaget formulering
Det heler startet med at rektor Anne Borg kom med to viktige beskjeder. Først, at alle ansatte ved NTNU vil få beskjed innen den 25. mai om når de kan få komme tilbake til campus.
Så understreket hun at studentene skal få tilbud om fysisk undervisning til høsten. Flere har reagert etter at Borg signaliserte at forelesningene som hovudregel skulle foregå digitalt.
Det beklaget hun under allmøtet.
— Det var synd at vi brukte betegnelsen digitale forelesninger, vi burde heller sagt digitale undervisningsformer. Undervisningen til høsten være en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse på campus og digitale læringsformer. Vi kommer tilbake til hvordan vi skal håndtere dette, sa Borg og understreket at et komplekst planleggingsarbeid er i gang i hele organisasjonen.
Under møtet ble det gjort klart at NTNU i planleggingen tar utgangspunkt i at myndighetene blant annet vil holde på smittevernregelen om at det må være 1 meters avstand mellom folk, også ut hele høsten 2020.
Ser for seg hybrid undervisningsmodell til høsten
Både Borg og prorektor Berit Kjeldstad understreket at de vil ha ekstra fokus og prioritere førsteårsstudentene.
— Vi har tett kontakt både med fagmiljøene, studentorganisasjoner og linjeforeninger, for å sikre at de får en trygg, smittevernforsvarlig og god start på studietilværelsen ved NTNU. Det er ikke slik at studentene til høsten skal sitte på jente- eller gutterommet hjemme og følge digitale forelesninger. Både Trondheim, Gjøvik og Ålesund skal også denne høsten ha levende campus og være gode studiebyer, sa Borg.
— Noen studenter har gitt uttrykk for at de vil velge bort NTNU, etter signalene om den digitale høsten. Ble konkurransesituasjonen vurdert da dette ble sagt?, var ett av de første spørsmålene som ble stilt.
— I beredskapssituasjonen må man gjøre vurderinger fortløpende. Konkurransesituasjonen i forbindelse med rekruttering er viktig for NTNU, men hensynet til smittevern kommer først. Men jeg vil igjen understreke at vi også til høsten skal ha fysisk tilstedeværelse, svarte rektor Borg.
Prorektor for utdanning Berit Kjeldstad svarte på det neste spørsmålet.
— Digital undervisning og studiestart er en sikker oppskrift på stort frafall. Hvordan skal NTNU ivereta de nye studentene på en god måte?
— For det første er målet at alle studentene skal få oppleve både fysiske og digitale rom. Når det gjelder å få tilgang til de fysiske rommene, som vil det bli begrenset. Så derfor vil vi gi prioritet til førsteårsstudentene. Det er viktig å få fram at vi legger opp undervisningsplanene til begge deler, svarte Kjeldstad.
— Skal studentene reise til studiebyene?
— Vi ønsker at studentene skal komme til studiebyene sine, ja, sa Kjeldstad.
Ser på muligheter for kveld- og helgeundervisning
Videre fikk Kjeldstad spørsmål om undervisningskvalitet fra en student.
— Som student og studentassistent er jeg bekymret for undervisningskvaliteten. Hvem har ansvaret for kvaliteten på undervisningen høsten 2020? Hvordan skal dere sikre at studenter ikke tar seg et friår på grunn av mye digital undervisning?
— Det ansvaret er fordelt på mange nivå. Det aller viktigste er at faglærerer selv er opptatt av hvordan kvalitet skapes. Og det instituttledelsen som har ansvaret for kvaliteten i sine emner, mens fakultet og rektor har sine ansvarsområde. Som prorektor har jeg ansvar for å legge til rette for god infrastruktur og kompetanse, svarer Kjeldstad.
— Når kan fakultetene og instituttene få bli med i planleggingen? Mange mener det blir tatt forhastede beslutninger.
— Det skjer neste uke. Da skal vi gå i dialog med fakultetene og instituttene om hvor det er hensiktsmessig å ha fysisk undervisning. Men det er begrensningen på rom som er årsaken til at det vil bli begrensede muligheter, sa Kjeldstad og la til:
— Vi har 640 undervisningsrom på hele NTNU og så har vi 2000 emner. Under normale omstendigheter så utnytter vi rundt 80 prosent av denne kapasiteten. Men om vi skal følge 1-meters regelen, så vil vi grovt sett halvere undervisningsromskapasiteten, sa Kjeldstad, og igjen påpekte at det er derfor man må se for seg en hybrid modell, der undervisningen vil foregå både fysisk og digitalt.
— Er det aktuelt å bruke helg og kveld til undervisning?
— Dersom man utvider tilgjengelighet utover mot kveld og helg, så vil vi kunne få et økt volum av fysisk aktivitet. Vi vil ta dette opp i organisasjonen og med tillitsvalgte, det står absolutt på blokka. Vi vurderer også om vi kan leie andre fysiske arealer. Jeg tror vi alle fremover må tenke hva det er som passer inn i det fysiske og hva som passer inn i det digitale rom, sa Kjeldstad.
Regel på en meter legger føringer
— Hvordan skal dere sørge for at studentene blir bedre og mer informert i denne situasjonen?
— Kommunikasjon er den største utfordringen i en hver situasjon. Det er tre kanaler vi bruker: for de som ikke har blitt studenter ved NTNU enda, så er det studieprogrammet sine nettsider man må følge med på. Med en gang studenten er blitt NTNU-student er det gjennom Blackboard. Og administrativ info kommer via intranettsidene Innsida. Akkurat i høst er det viktig at studentene følger med på Innsida, svarte Kjeldstad.
— Hva skjer med eksamen i høstsemesteret? Kan man justere eksamensform der det eventuelt vil bli digital undervisning?
— Vi antar at 1-metersregelen vil være gjeldende også da, så vi må vurdere hvordan eksamen skal foregå basert på dette. Per i dag skal vi ikke endre det som er meldt inn som eksamensform, men vi vil vurdere det videre ut i fra hva som praktisk lar seg gjøre, sa Kjeldstad.
Det kom også en del spørsmål rundt både inn og utveksling. Om forskerterminer i utlandet og konferansedeltakelse.
Spente på nye reiseråd
I sine svar, pekte både prorektor Kjeldstad og prorektor for forskning Bjarne Foss, på at de er spente på de oppdaterte reiserådene som regjeringen kommer med fredag klokken 14.
— De er vi veldig spente på! Når det kommer til innveksling, så ønsker vi å få det til. Ser vi at det er mulighet for det, så skal vi jobbe frem retningslinjer, sa Kjeldstad.
— Når det kommer til forskerterminer i utlandet, så fraråder vi det. Men det er ikke et absolutt forbud, for i noen tilfeller vil det kunne være mulig. Det store svaret er likevel nei. Man kan heller planlegge forskertermin for våren eller hele året 2021, sa Bjarne Foss.
Også rektor Anne Borg ville supplere:
— Ting endrer seg raskt. Nå skal vi straks få nye reiseråd. Spørsmålet er når de enkelte må ta en avgjørelse i forbindelse med dette. Dette må vi ha en dialog om de nærmeste dagene, sa Borg.
Vil ikke gi automatisk utsettelse
Ulik praksis ved ulike universitet og høgskoler, har skapt diskusjon rundt utsettelser for både master, phd og postdoktorer. Det fikk også prorektor Foss spørsmål om.
Noen har for eksempel gitt automatisk utsettelse til alle masterstudenter. Ved NTNU har de valgt å vurdere forespørsler om utsatt doktoravhandling individuelt.
— Hvorfor kan man ikke gi alle stipendiater automatisk utsettelse på åtte uker?
— Dette har vi diskutert mye. Nå er det sånn at dersom man ser på den enkeltes situasjon, så er det noen som vil bli forsinket på grunn av korona, men noen ikke vil bli det. Noen har en situasjon hvor progresjonen er lik som før. Her er det nødvendig med individuell behandling. Du skal ha god dialog med din veileder og søke om forlengelse dersom det er rimelig i forhold til situasjonen. Noen ph.d.-studenter er forsinket i utgangspunktet, mens noen blir forsinket av korona. Derfor blir det urettferdig å gi forlengelse til alle. Det blir det enkelte instituttet og fakultetet som vil bestemme dette. Det viktige rådet er å ha en god dialog med veilederen din og at dere vurderer dette sammen, svarer Foss.
— Det er mange av oss som er postdoktorer eller forskere som er ansatt på eksterne midler. Vil vi få forlengelse av våre kontrakter?
— Vi kan ikke gi en generell forlengelse. Men blant andre Forskningsrådet er villige til å justere på forventninger til leveranse. Mange aktører er fleksible. Mitt råd er å ha en god dialog med din overordnede, svarer Foss.
Med tanke på disputaser og hvordan disse vil se ut fremover, så tror Foss at man ved den gradvise åpningen av campus også vil kunne åpne opp for noe tilstedeværelse under disputaser. Det vil frem til sommeren bli gjennomført rundt 100 heldigitale disputaser, opplyste Foss.
Delegerer ansvar nedover
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby kunne informere om at de har delegert ansvar om den praktiske gjennomføringen av den gradvise gjenåpningen av campus til ledere på instituttene og fakultetene.
— Vi har tillit til at organisasjonen håndterer dette på en god måte. Vi har utarbeidet et overordnet policydokument, hvor det er de enkelte lederne som skal gjøre risikovurderinger og lage planer utifra smittevernhensyn, sa Munkeby, som også opplyste at folk kan lese referatene fra møtene til beredskapsgruppa inne på koronasidene på intranettet til NTNU.
— Vi er fortsatt oppfordret til å ha hjemmekontor. Hvem har ansvar for at det skjer på en ergonomisk forsvarlig måte?
— Vi har ansvar for å sørge for å legge til rette for dette. Vi bistår med å transportere hjem utstyr. Man må selv sørge for at man innretter seg godt hjemme og at man ikke påføres unødig fysisk belastning, sa Munkeby.
— Hvordan skal dere sikre ansatte som er i høgrisikogruppene?
— De ansatte i riskogruppen må avklare det med nærmeste leder, sa Munkeby.
— Kan vi fortsatt velge å ha hjemmekontor selv om universitetet nå åpner opp?
— Dette må man avklare med sin nærmeste leder, svarte Munkeby også her.
— Bør ikke NTNU teste ansatte og studenter? Og vil NTNU oppfordre til å bruke maske?
— NTNU har ikke mulighet til å tilby testing. Når det gjelder bruk av maske, så er ikke det noe vi pålegger eller vil anbefale. Det må vi ta med i en løpende vurdering, sa Munkeby.
For alle ansatte og studenter som sliter psykisk i situasjonen vi nå er i, oppfordrer Munkeby alle til å be bedriftshelsetjenesten eller studenthelsetjenesten om hjelp.
— Hva skjer dersom det blir smittespredning på campus? Må vi stenge på nytt?
— Det er noe vi må forberede oss på. Det vil være en risiko for akkurat dette. Vi jobber med å lage regler for hvordan folk skal forholde seg til en situasjon der det skulle oppstå smitte på campus, svarer Munkeby.
Møtet ble avsluttet før alle spørsmålene som ble sendt inn ble svart på. Kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv opplyste at møtet ville bli lagt ut på intranettsidene neste uke og at svar på alle innsendte spørsmål også ville bli lagt ut på universitetets hjemmesider.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024