Droppet å bruke mindre på kommunikasjons­byråer

Universiteter og høgskoler fortsetter å benytte seg av kommunikasjonsbyråer, selv om de har fått klar beskjed fra regjeringen om at de som hovedregel ikke skal benytte slike tjenester.

Hvis de likevel kjøper slike konsulenter, skal de forklare hvorfor og opplyse hvor mye de har brukt, går det fram av tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet.

I årsrapportene for 2023 opplyser de statlige universitetene og høgskolene at de har brukt til sammen om lag 60 millioner kroner på konsulenter innen kommunikasjonsrådgivning. 

Det er rundt 16 millioner mer enn det Kunnskapsdepartementet oppga at universiteter og høgskoler totalt brukte på denne type tjenester i regnskapsåret 2022. 

årsregnskap

NTNU gikk mest ned på konsulent­bruk. Kuttet 141 millioner kroner

Tallet fra årsrapportene har noe usikkerhet ved seg. Noen av institusjonene har også inkludert organisasjonsutvikling, mens andre har skilt ut rene kommunikasjonstjenester, som for eksempel medierådgivning, kampanjer i sosiale medier, studentrekruttering, designtjenester og kjøp av annonser. 

Noen oppgir ikke egne tall for kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen, selv om de eksplisitt er bedt om det i tildelingsbrevet for 2023.

Har ikke pålitelige tall

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at de ikke har sikre tall på kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen i 2023.

— Vi har ikke sikre tall når det gjelder kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen. Vi vil pålegge statlige universiteter og høyskoler å føre slike kostnader på egen underkonto slik at vi får pålitelige tall for 2024, skriver Kunnskapsdepartementet til Khrono.

På denne tiden i fjor var daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, godt fornøyd med at forbruket av tjenester fra kommunikasjonsbransjen hadde gått ned fra 51,2 millioner kroner i 2021 til 44,4 millioner kroner i 2022.

— Jeg er fornøyd med at konsulentbruken i universitets- og høgskolesektoren har gått noe ned fra 2021 til 2022. Samtidig skulle jeg gjerne sett at den gikk ned mer. Selv om universitetene og høgskolene skal være restriktive med bruk av konsulenter, kan det være nødvendig i situasjoner der institusjonene mangler relevant kompetanse, sa Hoel til Khrono for et år siden.

Totalen gikk ned i fjor

Å få ned konsulentbruken på alle områder i staten har vært en prioritert oppgave fra regjeringen helt siden Hurdalsplattformen ble skrevet. Der er et av programpunktene «Kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse».

Som Khrono skrev 16. februar i år, har den samlede konsulentbruken gått ned fra 2022 til 2023, hvis man ser på alle typer konsulenttjenester, inkludert for eksempel it-konsulenter, advokater og rekrutteringstjenester.  I 2023 var totalbeløpet brukt på konsulenter 778,8 millioner, mot 994,3 millioner i 2022, en nedgang på nesten 22 prosent, ifølge årsregnskapene.

I tillegg trekker Kunnskapsdepartementet overfor Khrono fram tall for det som heter artskonto 672 i statsregnskapet. Der registreres kjøp av rådgivningstjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering og lignende. Fra 1.1.2019 inneholder denne kontoen også kjøp av tjenester knyttet til kommunikasjons- og informasjonsrådgivning. 

Totalbeløpet for artskonto 672 for universiteter og høgskoler har gått ned fra 183,9 millioner i 2022 til 117,7 millioner i 2023, en nedgang på 36 prosent, men her er altså mye mer enn rene kommunikasjonstjenester medregnet.

— Jeg er veldig fornøyd med at konsulentbruken i universitets- og høgskolesektoren har gått ned nesten 22 prosent fra 2022 til 2023. Og det er ekstra gledelig at kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning til sammen har gått ned 36 prosent i samme periode. Vi har vært tydelige på at konsulentbruken skal reduseres og det er bra at vi nå ser effekten av det, sier Oddmund Hoel.

Avhengig av noen konsulenter

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er bruken av kommunikasjonstjenester i 2023 på tilsvarende nivå som i 2022, det vil si 4,9 millioner kroner. USN regner med å bruke mindre i 2024, står det i årsrapporten, da en rammeavtale med et konsulentselskap gikk ut i 2023 og ikke er planlagt erstattet.

Direktør for administrative fellestjenester ved USN, Per Eirik Lund, sier at konsulentselskapet blant annet har gitt råd om hvordan universitetet kan benytte ny og muliggjørende teknologi for å kutte kostnader og øke kvalitet. Videre har konsulentene bidratt i en rekke ulike strategiske utviklingsprosesser, opplyser han.

Lund sier at USN legger vekt på å ha en effektiv administrasjon, noe som innebærer at man ikke kan bygge interne fagmiljøer på veldig spesialiserte områder.

— Vi forsøker å dekke en del av dette behovet gjennom forvaltningssamarbeid i sektoren. På noen områder er vi imidlertid fortsatt avhengig av konsulenter. Særlig gjelder dette innen digitalisering. Paradokset er at kutt i konsulentbruken på dette området vil vanskeliggjøre og forsinke arbeidet med å utvikle bedre og mer effektive offentlige tjenester for mindre ressurser, sier Lund.

Konsulentbruk

Universitet innfører konsulent-stopp

Mener nivået er forsvarlig

UiT Norges arktiske universitet oppgir i årsrapporten å ha brukt 9 millioner kroner på kommunikasjonstjenester i 2023.

Personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen på UiT forklarer i en e-post til Khrono at de senere har gått gjennom posten på nytt og funnet ut at kostnader til kjøp av konsulenttjenester knyttet til organisasjonsutvikling og kommunikasjon utgjør cirka 1,5 millioner kroner for hvert av årene 2022 og 2023. 

— UiTs vurdering er at dette utgjør et begrenset og forsvarlig nivå, som utgjør i underkant av 0,5 promille av tildelingen fra Kunnskapsdepartementet, sier han.

Han understreker at det ikke er noe krav om at bruken av konsulenttjenester skal ned mot null, men sier at UiT arbeider for å etterkomme regjeringens krav, og mener at nivået for tjenestekjøp er forsvarlig.

Både i 2022 og 2023 brukte UiT totalt om lag 35 millioner kroner på ulike typer konsulenttjenester.

årsregnskap

Brukte nær en milliard kroner på konsulenter

Flere sier de vil kutte i 2024

I 2023 oppgir Universitetet i Oslo å ha brukt 8,7 millioner kroner på kommunikasjonstjenester og mediebyråer. Det er en liten nedgang fra 2022, da det ble brukt 9,3 millioner.

Denne konsulentbruken dreier seg særlig om tjenester knyttet til studentrekrutteringskampanjer, forskningsformidling og podkastproduksjon, herunder kjøp av annonser, ulike sosiale mediekampanjer og utvikling av filmer, opplyser UiO i årsrapporten.

UiO opplyser at universitetet jobber målrettet med å redusere bruken av slike konsulenttjenester, og sier at det er blant annet rekruttert ett årsverk til arbeid med film. 

NTNU oppgir å ha brukt 12,8 millioner kroner i 2023 på konsulenter innen kommunikasjons- og organisasjonsutviklingstjenester. I tillegg til organisasjonsutvikling kjøpes det under denne posten inn tjenester innen blant annet foto, design, reklame og studentrekruttering.

NTNU begrunner konsulentbruken med at det ofte er manglende intern kapasitet.

OsloMet presiserer i sin årsrapport at det ikke er kjøpt inn tjenester til omdømmebygging eller annet påvirkningsarbeid i 2023. 3,7 millioner kroner ble brukt på kjøp av kommunikasjonstjenester fra kommunikasjonsbransjen og tilsvarende leverandører.

OsloMet skal kutte konsulentbruken ytterligere i 2024, heter det, men konsulenter vil fortsatt bli brukt på områder hvor behovet er midlertidig eller hvor det ikke er praktisk mulig å besitte nødvendig spisskompetanse internt.

konsulenter

Pålegger departementene å redusere kjøp av PR-tjenester

Noen oppgir lite

Universitetet i Stavanger oppgir ikke noe tall på kjøp av kommunikasjonstjenester, men sier at forbruket er lite.

I hovedsak er det brukt konsulent til formidlingsaktiviteter i hovedsak knyttet til EU-prosjekter og til konferansen Knowhow EdTech,  i tillegg til produksjon av journalistiske artikler om studietilbud innen etter- og videreutdanning.

Verken Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda eller Høgskolen i Østfold oppgir noe tall på bruk av kommunikasjonstjenester.

Høgskolen i Østfold (HiØ) oppgir at slike tjenester benyttes i svært liten grad. 

— Kostnadene til denne typen tjenester er redusert med i overkant av 40 prosent sammenlignet med 2022 og kostnadene på denne posten i regnskapet består av noen grafiske oppdrag, herunder studentrekrutteringsmateriell, hvor det ikke er hensiktsmessig, grunnet omfanget, å ha egne ressurser, heter det i høgskolens årsrapport.

Manglende kompetanse

Høgskulen på Vestlandet (HVL) er fornøyd med å ha halvert konsulentbruken totalt sett i 2023. Samlet forbruk av konsulenter ble på 14,4 millioner kroner, men HVL oppgir ikke noe tall for kommunikasjonstjenester. I stedet nøyer høgskolen seg med å beskrive at når slike tjenester benyttes, er det for å dekke opp for manglende intern kompetanse på oversettelser, digital annonsering og utvikling av kampanjer i digitale medier.

Høgskolen i Innlandet (HINN) oppgir å ha brukt 10,9 millioner kroner på konsulenter i 2023, sammenlignet med 24,8 millioner i 2021. Hvor mye som brukes på kommunikasjonstjenester, oppgis ikke. I stedet skriver høgskolen:

— Det er kun i et svært begrenset omfang benyttet tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Dette dreier seg primært om midler knyttet til optimalisering av synlighet i rekrutteringskampanjer.