Film Jan storø

Drama med spion-elementer fra prestisje­tungt islamsk universitet

I Boy from heaven, eller Cairo Conspiracy som den også heter, er politikk og religion blant de viktigste ingrediensene. Det hele bivånet av en førsteårsstudent uten kunnskap om hva han blir dratt inn i.

Etterretningsagenten Ibrahim og førsteårsstudenten Adam møter hverandre i Boy from heaven. Copyright foto: Arthaus

Publisert
Fakta

Boy from heaven

  • Premiere: 31.03.2023
  • Skuespillere: Tawfeek Barhom, Fares Fares, Mehdi Dehbi, Mohammad Bakri, Makram J. Khoury
  • Sjanger: Drama / Thriller
  • Manus og regi: Tarik Saleh
  • Nasjonalitet: Sverige / Danmark / Frankrike / Finland
  • Aldersgrense: 12 år
  • Språk: arabisk

Vi inviteres med på en fortelling om den unge fiskersønnen fra en liten landsby som reiser til Kairo for å studere, og der aktivt blir involvert i det som nærmest må kalles et politisk spiondrama. Riktignok er ikke fremmede makter involvert, men vi får et av de mest brukte elementene fra spiondramaet; følelsen av at her kan ingen stole på noen.

Den unge fiskersønnen er Adam (Tawfeek Barhom). Hans far skulle helst sett at sønnen fulgte i hans fotspor og ble fisker. Men han skjønner at guttens hode og sinn er innstilt på imam-utdannelsen, og dermed på større oppgaver. Når den unge mannen får studieplass ved Al-Azhar-universitet i Kairo, reiser han dit og setter i gang med studiet. Vi får glimt fra et studentliv som nesten kan gi assosiasjoner til en klostertilværelse. Studentene sover i små sovesaler, i tre køyer i høyden. Dagene går med til å høre på imam-lærernes utlegninger om religionen og trene på å resitere fra Koranen. Alle går likt kledd, i en enkel kappe og med en særegen imam-hatt.

Så dør stor-imamen, og en etterfølger må utnevnes. Kandidatene er lærerne på universitetet. Ettersom Al-Azhar er det mest sentrale lærestedet for islam med en over tusenårig historie, er det flere interessenter i diskusjonen om hvem det skal bli. Og ikke alle er religiøse aktører, ikke minst er sikkerhetstjenesten tungt involvert. Det er først og fremst agenten Ibrahim (Fares Fares) som kommer på banen, når han verver Adam til å gi opplysninger fra det indre livet på universitetet. Adam er perfekt for oppgaven; «en førsteårsstudent uten forbindelser».

Regissør og manusforfatter Tarek Saleh begynner sin fortelling som en klassisk historie om landsbyguttens møte med en større verden. Og scenene fra universitetslivet vil nok være interessante for Khronos lesere. Her gis forelesningene i grupper sittende på gulvet på en stor innelukket plass på universitetsområdet, der studentene samles rundt hver sin lærer. Ingen tar notater, og det minner kanskje mer om en preken enn en universitetsforelesning.

Når Ibrahim kommer på banen, er det det sekulære samfunnet som melder sin interesse for det kommende valget av stor-imam. Det kommer inn ved at vi forstår at presidenten har interesser i valget. Vi følger Ibrahims arbeid. Med sin store, dresskledde skikkelse blir han et kontrapunkt til det religiøse livet inne på universitet. Dette er skildret med finstemte midler.

Det er «spiondramaet» som etter hvert dominerer filmen. Og her er det maktkamp som er stikkordet.

Jan Storø

Likevel er det «spiondramaet» som etter hvert dominerer filmen. Og her er det maktkamp som er stikkordet. Det er i hovedsak godt skildret. Ikke minst er møtet (og møtene) mellom Adam og Ibrahim gode.

Noen steder underveis er det litt vanskelig å få med seg de ulike konfliktlinjene. Gjennom at sentrale navn som Nasser og Mubarak nevnes, forstår vi at storpolitikken «gjemmer seg» bak neste hjørne. Det muslimske brorskapet nevnes også. Denne delen av filmen kunne vært tydeliggjort bedre. Iallfall for et publikum uten spesiell kunnskap om egyptiske forhold. Skeikh Durani får for eksempel en viktig rolle i filmens siste del, men hans plass i nettverket av interesser blir kun raskt og overflatisk presentert når vi møter ham første gang, i en scene hvor han er bakerst i bildet.

Og nettopp dette er tidvis et problem i denne typen thrillere. Det er nemlig en thriller denne filmen utvikler seg til å bli. Thrillerformen krever en viss hastighet, og noen brennende konfliktlinjer som begge bidrar til en opphetet fortellingsform. Da kan detaljer som forklarer og fordyper til en viss grad bli borte. Noe av denne filmen lider av nettopp dette problemet.

Samtidig skal det sies at Saleh vant prisen for beste manus ved festivalen i Cannes i 2022, og at filmen ble nominert til Gullpalmen.

Boy from heaven er en film nærmest støvsugd for kvinner. Vi møter to, som begge har en høyst marginal rolle i fortellingen. De brukes til å få fram ett spesielt poeng. Utover det er de uinteressante. Filmen framstiller med andre ord et samfunn som den hevder er preget av total mannsdominans.

Filmen er en svensk/dansk/finsk/fransk samproduksjon, regissert av en svensk regissør – og der handlingen foregår i Egypt – men er filmet i Istanbul i Tyrkia. De to hovedrollene spilles av en palestinsk (Barhom) og en svensk-libanesisk (Fares) skuespiller. Språket er arabisk. Rett nok er regissøren halvt egyptisk (han har egyptisk far). Uansett gir denne kombinasjonen et spennende utgangspunkt for å lage en film som føles som om den like gjerne kunne vært laget i Egypt. Her viser Saleh og hans stab veien. Flere filmskapere bør kanskje søke like sammensatte utgangspunkt som her.

Totalt sett er Boy from heaven en høyst severdig film. Den viser fram en fortelling fra et land vi ikke hører så mye fra. Og den er til tider finstemt om det sekulære versus det religiøse samfunnet. Thrillerelementene også fint fortalt, men kunne vært hevet ved at vi i større grad ble involvert i hvilke interessekonflikter som står på spill.

Powered by Labrador CMS