Distriktsdebatt: — Det må sterkere politisk styring til

Gardermoen (Khrono): — Vi er nødt til å ha politikere som har det overordnede strategiske bildet fordi kunnskap henger så nøye sammen med bosetting. Hvis vi virkelig mener at det er viktig for Norge at hele landet er befolket, må vi ha et utdanningssystem som understøtter dette. Jeg tror det må en sterkere politisk styring til for å oppnå det målet. Jeg er i tvil om sektoren klarer dette løse desentraliseringsoppdraget selv uten sterkere politisk styring.

Det sa politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, foran en forsamling bestående av toppene i universitet- og høgskolesektoren. Siste bolk på årets Kontaktkonferansen handlet om distriktsoppdraget.

Hvordan kan en gjennom nasjonal politikk for forskning og høyere utdanning bidra til å møte utfordringene i hele landet? Og hvordan kan nasjonale og internasjonale prosesser brukes aktivt til å utvikle alle deler av landet, var blant spørsmålene som ble stilt.

kontaktkonferansen

Slik skal Ola Borten Moe gjennomføre ekstrem oppussing av sektoren

— Et gnagsår

Den nordnorske redaktøren var tydelig på at han mente det var for mange universiteter i nordområdene, og universitetene er skyld i den mangelen på sykepleiere landsdelen opplever.

— Den måten de to nordnorske universitetene har sviktet sitt oppdrag i utdanningen av nøkkelpersonell i samfunnet, er et gnagsår i landsdelen. Vi har behov for et stort antall sykepleier, og det virker ikke som om universitetene er rigget for å møte dette behovet.

Han mener også at det her må sterkere politisk styring til for å møte disse behovene.

Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), Oddmund Hoel (Sp), deltok i paneldebatten.

— Vi har stor tro på at institusjonene gjør det som skal til på alle felt. Vi tror at autonomi og økt ansvar og tillit til institusjonene er veien å gå for å møte utfordringene regionen har, også kompetansebehovet, sa Hoel.

Reiser ti timer

Professor emeritus og tidligere rektor ved Høgskolen i Lillehammer, Håvard Teigen, har lenge engasjert seg i spørsmål om utdanning i hele landet. Han tok til orde for både sterkere sentralisering og desentralisering.

— Jeg vil at det skal være politiske vedtak om Nesna skal legges ned eller Rena skal legges ned. Det skal ikke være en del av autonomien til utdanningsinstitusjonene. Jeg ser også at det er områder der det bør være mer autonomi og mindre politisk styring.

Også invitert til å holde innlegg i bolken om utdanning i hele landet, var studentene Oscar Alexander Undahl og Regine Schaug. Sistnevnte er i sluttspurten på sin femårige lærerutdanning i Nesna.

— Vi samles tre ganger i semesteret i Nesna. Når jeg reiser dit, tar rundt 10 timer hver vei. Er det ikke kjipt? Bodø er både større og nærmere hjemme. At det er et lite sted, har vært positivt. Et lite sted som Nesna har ikke alle tilbudene som større studiesteder, men det betyr at man må finne på ting selv. Når vi først er på samling, kommer vi tett på hverandre, og hver og en av oss blir sett. Dette motiverer når arbeidsmengden er tung, sa Schaug.

Intervju

Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023

Hva vil du bli husket som?

Undahl studerer vanligvis ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), men han tar også fleksibel utdanning ved Høgskolen i Østfold. Han mente utdanningsinstitusjonene ikke har grepet muligheten pandemien ga når sektoren måtte digitalisere i den fei i 2020.

— Pandemien var en gylden mulighet til å la omstillingen skje, men den sjansen grep vi ikke skikkelig tak i. Vi trenger utdanninger som når folk der de bor. Vi trenger fleksibilitet og vi tørre å tenke nytt. Kanskje er ikke den rette løsningen å opprette campuser overalt, men kanskje trenger vi en mer digitalisert løsning?

Han kom også med en klar oppfordring til Borten Moe:

— Hvordan ønsker du å bli husket? Ønsker du å bli husket som statsråden som tvinnet tomler, eller ønsker du å bli husket som statsråden som gjorde utdanningen mer tilgjengelig og mer gjennomførbart enten du sitter helt i nord eller sør?

Borten Moe avsluttet konferansen med å oppsummere dagen, og kommentere oppfordringen.

— Jeg fikk en utfordring om hva jeg vil bli husket som. Det er litt tidlig å si. Det ble fortalt tidligere i dag at vi må regne med å stå i arbeid til jeg er 75 år. Det betyr at jeg vil ha gleden av å invitere til Kontaktkonferansen i 2050. Så vi får se.