Disse har ledet flest NOU-er

Andelen ledere av Norges offentlige utredninger (NOU) med forsker- eller professortittel har økt mye siden 1972, da den første utredningen ble lagt fram.

NOU-er er faglige utredninger, som departementet bruker som grunnlag for politiske forslag. Ved å lede slike utvalg får forskere betydelig dagsordenmakt.

— Det er nok prestisjefylt å bli bedt om å lede et utvalg. Det er stadig tunge profiler i akademia som blir spurt, sier Cathrine Holst ved Arena — Senter for Europaforskning, som har forsket på NOU-er.

offentlige utredninger

Forskerne har fått mer politisk makt

Viktig å bidra

Her ser du hvem som har ledet flest NOU-utvalg fra 70-tallet til og med 2018, ifølge Cathrine Holsts oversikt.

Noen langvarige eller faste utvalg ender opp med å levere mange rapporter. Målt i antall rapporter er dette de som har ledet flest NOU-utredninger:

• Erling Selvig — 41 rapporter, leder av Banklovkommisjonen
• Svein Longva — 37 rapporter, var leder av Teknisk Beregningsutvalg
• Odd Aukrust — 22 rapporter, var leder for Teknisk Beregningsutvalg
• Dagfin Juel — 16 rapporter, var leder for Hovedkomiteen for lokalforvaltning

Ser man på de som har levert ordinære NOU-rapporter, altså ledet flest ulike utvalg som har munnet ut i en NOU-rapport, er listen slik:

• Jussprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), Hans Petter Graver og tidligere jussprofessor ved samme universitet, Magnus Aarbakke troner øverst på listen. De har begge ledet 10 NOU-utvalg.
• Avdøde Olav Gjærevold, tidligere miljøvernminister, har ledet 9 utvalg.
• Sentralbanksjef og tidligere adm.dir i Statistisk sentralbyrå, Øystein Olsen, har ledet 9 utvalg.
• Professor i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde, Arild Hervik, har ledet 8 utvalg.
• Avdøde Peter Lødrup, tidligere jussprofessor ved UiO, har ledet 8 utvalg.
• Avdøde Asbjørn Kjønstad, tidligere jussprofessor ved UiO, har ledet 7 utvalg.
• Jurist Erling Haugen har ledet 7 utvalg.
• Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Jørn Rattsø, har ledet 6 utvalg.

— Det er en grunn til at jeg sier ja til å lede utvalgene, sier Hans Petter Graver til Khrono.

Han forteller at han opplever dette som meningsfullt arbeid.

— Det er både viktig å kunne bidra med kompetanse og innsikt ut i samfunnet som jeg har opparbeidet meg gjennom min universitetsjobb, og så er det morsomt å være med å vurdere ordninger som kan komme til nytte, samt å jobbe konstruktivt og framoverrettet, fortsetter han.

Flest mannlige ledere

De mest brukte utvalgslederne er altså menn. Fra 1972 og utover har omtrent 15 prosent av NOU-ene vært ledet av kvinner, men i 2020 var seks av 17 utvalg ledet av kvinner.

I dag er det slik at minst 40 prosent av medlemmer av offentlige utvalg skal være av det underrepresenterte kjønn.

Det er varierende hvor mye innflytelse NOU-ene ender opp med å få. Flere utvalg ledet av kvinner, som Brochmann-utvalgene og Gjørv-kommisjonen, har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Begge disse er blant de mest siterte NOU-ene av andre NOU-er.

Gjørv-kommisjonen kom med en rapport om terrorangrepene 22. juli. Sintef-sjef, Alexandra Bech Gjørv, tror utredningen hun ledet har fått såpass mye oppmerksomhet først og fremst fordi 22. juli-tragedien var så dramatisk, men også fordi det ble opprettet forskningsprogram knyttet til den.

— Jeg vil kanskje også tro at det hadde noe å si at vi jobbet så mye med formidlingssiden av arbeidet. Vi var opptatt av godt, enkelt språk og gode illustrasjoner, sier hun til Khrono.

Jobbet 24/7 med rapporten

Gjørv forteller at utvalget brukte flere ulike tilnærminger til arbeidet.

— Vi hadde et veldig grundig kildemateriale, med kilder knyttet til enkelthendelsene 22. juli, og store dataanalyser av det norske politiet gjorde det forskningsmessig mulig å generalisere funnene våre og komme med anbefalinger.

Arbeidet ble organisert med utgangspunkt i den norske samfunnssikkerhetsmodellen. Utvalget så både på hvilke barrierer man hadde satt opp på forhånd for å forhindre en slik krise, og hvilke tiltak man satt inn når det først hadde skjedd.

— Vi så at det var masse som ikke hadde fungert. Vi prøvde å finne ut om dette var et ekstremt sammentreff av uheldige forutsetninger — at det var en fredag midt i fellesferien, eller om problemet var mer generelt. Vi hentet ut enorme datamengder fra politiets operative logg og gjorde store statistiske analyser. I motsetning til en del andre NOU-er berørte denne så mange samfunnsutfordringer, at nesten alle fagfelt fant interesse i den, sier hun.

— Opplevde du dette som viktig arbeid?

— Ja, er du gal? Jeg følte at jeg hadde den viktigste jobben i Norge. Jeg hadde vel fire dager ferie. Arbeidet varte i ett år og tre dager, og det var 24 timers arbeid hele tiden. Men det var slik et stort samfunnsoppdrag. Alle ville gi gass, og la alt annet vike. Dessuten fikk dette prioritet hos alle andre også, sier hun.

— Har du blitt spurt om å lede andre utredninger?

— Ja, det har jeg. En Sintef-sjef er jo en naturlig person å spørre om sånt. Jeg ledet nylig Datadelingsutvalget og jeg har bidratt i en ekspertgruppe og framtidens mobilitet. Jeg har også blitt spurt om andre hendelsesgranskninger som jeg ikke har tatt på meg, sier hun.

— Siden 70-tallet har relativt få NOU-arbeider blitt ledet av kvinner. Vil du svare ja hvis du blir spurt igjen?

— Jeg har jo en fulltidsjobb allerede. Men hvis det er noe som er viktig nok, sett fra samfunnets og Sintefs briller, er det ikke unaturlig at jeg takker ja, sier hun.

Hermansen og Østerud mest sitert

Øverst på tronen over NOU-er som har blitt mest sitert i andre NOU-er er Makt og demokrati-utredningen fra 2003, ledet av statsviter Øyvind Østerud.

På delt andreplass finner vi En bedre organisert stat, ledet av sosialøkonom, Ap-politiker, embetsmann og tidligere adm.dir i Telenor, Tormod Hermansen. Han deler plassen med 18 siteringer med jurist og lagmann Han-Petter Jahre med utredningen Fra bot til bedring.

Under vises en liste over de NOU-ene som har blitt sitert flest ganger av andre NOU-er. Det kan si noe om hvilken innflytelse de har hatt på politikkutforming.

Endringslogg: Tidligere sto det at Gudmund Hernes ledet den mest siterte NOU-en. Han ledet den første maktutredningen. Det riktige er at den andre maktutredningen har blitt mest sitert.