nobelprisene

Disse har fått nobelprisene i 2022

En svensk medisiner, en fransk forfatter og en dansk kjemiker er blant årets vinnere av nobelpriser.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, offentliggjør vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo fredag.
Publisert Oppdatert

Nobelprisen i medisin tildeles svensken Svante Pääbo for hans funn om genmateriale og evolusjon på menneskets forgjengere.

Fakta

Nobelprisene

  • Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble en meget formuende mann etter å ha oppfunnet dynamitt.
  • Nobelstiftelsen ble i henhold til Alfred Nobels testamente opprettet i 1900 for å forvalte formuen som Nobel etterlot seg. Stiftelsens forvaltningskapital er på over 3 milliarder svenske kroner.
  • Nobelprisen har siden 1901 blitt delt ut i kategoriene fysiologi/medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred. I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank en tilsvarende pris i økonomi til minne om Alfred Nobel. Denne prisen ble første gang utdelt i 1969.
  • Hver pris består av en gullmedalje, et diplom og penger. Prissummen er i dag på 10 millioner svenske kroner.
  • Mellom 1901 og 2021 har kun 59 kvinner blitt tildelt en nobelpris. Yngste vinner var Malala Yousafzai, som fikk fredsprisen i 2014 da hun var 17 år gammel.
  • Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo, og de øvrige i Stockholm. Nobelprisene regnes for å være blant verdens mest prestisjetunge priser.

(Kilde: Nobelinstituttet)

— Gjennom banebrytende forskning oppnådde Svante Pääbo det ingen trodde var mulig: Kartlegging av genomet til neandertalere, en utdødd slektning av nålevende mennesker, skriver Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i en pressemelding.

De fremhever at Pääbos funn har gitt forskere nye forutsetninger for å forstå menneskets genmateriale. Blant annet har det bidratt med viktig kunnskap om menneskers forsvar mot infeksjoner.

Selv trodde Pääbo det var en spøk da han ble oppringt av Nobelkomiteen mandag.

— Jeg fikk en telefon i morges. Fra Thomas Perlmann i Nobelkomiteen. Jeg trodde nesten det var en spøk først. Men han hørtes veldig overbevisende ut, sier Pääbo Dagens Nyheter.

Økonomipris for forskning på finanskriser

Ben S. Bernanke, Douglas W. Diamond og Philip H. Dybvig mottar Nobels minnepris i økonomi. De får den for forskning på finanskriser og banker.

I begrunnelsen vektlegger komiteen at prisvinnerne – alle amerikanere – har gitt oss en vesentlig bedre forståelse av bankenes rolle i økonomien, spesielt under finanskriser. Et viktig funn i deres forskning er hvorfor det er avgjørende å unngå bankkollapser.

— Prisvinnernes innsikt har bedret vår evne til å unngå både alvorlige kriser og dyre redningsaksjoner, sier den norske økonomiprofessoren Tore Ellingsen, som leder komiteen.

Ben Bernanke (født i 1953) var USAs sentralbanksjef mellom 2006 og 2014. Han var dermed sentral under finanskrisen som blant annet omfattet konkursen til Lehman Brothers høsten 2008. Han ble kåret til årets person av nyhetsmagasinet Time året etter for innsatsen under finanskrisen.

Bernanke tjenestejorde under både George W. Bush og Barack Obama. Komiteen trekker fram hans analyse av den store depresjonen på 1930-tallet, den største økonomikrisen i moderne tid.

Sharpless fikk sin andre nobelpris i kjemi

Amerikanske K. Barry Sharpless (81) er tildelt sin andre nobelpris i kjemi. Årets pris deler han med danske Morten Meldal og Carolyn R. Bertozzi fra USA.

De tre kjemikerne får prisen for sitt arbeid med en funksjonell måte å bygge molekyler på gjennom såkalt klikk-kjemi, skriver Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding.

Kjemikere verden over har lenge vært drevet av vilje til å bygge stadig mer kompliserte molekyler, konstaterer Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Innen legemiddelforskningen har det ofte handlet om å gjenskape naturlige molekyler med legende egenskaper på kunstig vis. Det har ledet til mange beundringsverdige molekylbygg, men disse har dessverre også vært tidkrevende og svært dyre å få fram, heter det videre.

Kvantefysikere får årets nobelpris

Franske Alain Aspect, amerikanske John F. Clauser og østerrikske Anton Zeilinger deler årets nobelpris i fysikk for sitt arbeid med kvanteinformasjon.

Det kunngjorde Hans Ellegren ved Kungliga Vetenskapsakademien tirsdag.

Prisen går til trioen for «eksperimenter med sammenflettede fotoner som påviste brudd mot Bell-ulikheter og banet vei for kvanteinformasjonsvitenskap», heter det i kunngjøringen fra Kungliga Vetenskapsakademien.

— Alain Aspect, John Clauser og Anton Zeilinger har hver og en gjort banebrytende eksperimenter med sammenflettede kvantetilstander, der to partikler hører sammen i en enhet også når de er atskilte. Med sine resultater har de banet veien for ny teknologi bygget på kvanteinformasjon.

Litteraturprisen

Den franske forfatteren Annie Ernaux (82) tildeles årets nobelpris i litteratur. Hun regnes som en av Frankrikes fremste samtidsforfattere.

— Prisen blir tildelt den franske forfatteren Annie Ernaux for motet og den kliniske skarpheten som hun avdekker det personlige minnets røtter, fremmedgjøring og kollektive begrensninger, heter det i begrunnelsen til Svenska Akademien.

På kunngjøringstidspunktet hadde ikke juryen lyktes med å nå fram til Ernaux med budskapet.

Forfatterens bøker bærer preg av å være selvbiografiske. Hun fikk sitt store gjennombrudd i 1983 med «Far» og er også kjent for boken «Årene» (originaltittel: «Les Années»).

Fredsprisen

Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties får Nobels fredspris for 2022

Bjaljatski er en forfatter og menneskerettsaktivist fra Belarus.

Han satt fengslet mellom 2011 og 2014, og han ble i 2020 pågrepet og fengslet på nytt etter store demonstrasjoner mot det belarusiske myndigheter. Han sitter fortsatt fengslet.

Menneskerettsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av aktivister fra tidligere Sovjetunionen som ville sikre at ofre for regimes undertrykkelse aldri ble glemt.

Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.

Endringslogg

11.10.2022, kl. 07.06: Oppdatert med vinnerne av nobels minnepris i økonomi.

Powered by Labrador CMS