Disse forskerne ble mest sitert i media: — Trump skaper nyheter hele tiden

Akkurat nå domineres mediene fullstendig av amerikansk politikk og dens ringvirkninger for resten av verden.

2024 var også et mildt sagt innholdsrikt USA-år, med valg, attentat mot Donald Trump og at Joe Biden som trakk seg som presidentkandidat, for å nevne noe.

Det har gjort USA-ekspert Hilmar Mjelde til en mediefavoritt.

— Jeg er veldig tilgjengelig, og så tror jeg at jeg forstår ganske godt hva media trenger, både i innhold og form. De må ha noe som kan brukes og som krever minst mulig bearbeiding, skriver Mjelde, som for tiden er i Texas, i en e-post til Khrono.

Professoren ved Høgskolen på Vestlandet var i 2024 den mest siterte forskeren i norske medier, viser en oversikt som medie­overvåkingsbyrået Infomedia har laget for Khrono.

Vil ha raske reaksjoner

— Det var valgår, og vi i Norge er jo kanskje mer opptatt av USA enn USA selv. Uttaler man seg om amerikansk politikk, er man vel ganske fort med på den rangeringen, tror professoren i statsvitenskap. 

Han sier at media vil ha raske reaksjoner på hendelser i nyhetsbildet, eller at han skal forklare noe som er komplekst eller underlig sett fra Norge.

— Donald Trump skaper nyheter hele tiden. Han har skapt et globalt økosystem av media og politikk rundt seg selv som vi i Norge inngår i.

Når det skjer store og viktige ting, som da Biden trakk seg, kan det bli 15 henvendelser på en dag, anslår Mjelde.

Og det har vært en markant økning etter Trumps innsettelse, normalt et par om dagen, forteller han.

Men selv om Mjelde blir mye brukt i media, er han langt fra toppen på listen over de mest siterte. På de øverste 15 plassene er det kun politikere, med Donald Trump på første og Jonas Gahr Støre på andre.

Kun 30 av fjorårets 1000 mest siterte er fra akademia. Altså tre prosent. 

Her er listen over de mest siterte i akademia: 

— For få akademikere 

Mjelde havner på Infomedias 110. plass når alle typer kilder er inkludert.

Deretter følger Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage på 239. plass. 

Hadde daværende forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) et poeng da han i 2021 kritiserte norske forskere for å være for usynlige?

— Jeg synes det er for få akademikere på lista. Det har vært en debatt om hvorvidt akademia deltar nok i det offentlige ordskiftet, og jeg synes dette langt på vei bekrefter at de ikke gjør det, sier dataanalytiker Mats Varre Sandøy i Infomedia til Khrono.

Han utdyper:

— I tidligere analyser vi har gjort, har vi sett at særlig universitetene er veldig opptatt av å være ute i mediene og snakke om seg selv når det handler om egen organisasjon, egne vilkår og den type ting. Og så deltar de ellers kanskje ikke like mye i det offentlige ordskiftet som man tenker de burde, sier han. 

— Jeg tror det kan ha å gjøre med at det ikke er helt kultur i akademia for å delta i det offentlige ordskiftet på den måten, sier Sandøy. 

— Kan det ha noe å gjøre med hva mediene synes er interessant? De velger jo kildene sine selv.

— Media kunne sikkert vært flinkere til å kontakte diverse forskere. Men hvis forskerne ikke stikker hodet fram og viser hvilken kompetanse de har, er det ikke sikkert det er så lett for journalistene å finne dem. 

formidling

Kåret til Norges mest medieomtalte akademiker

Forsvar og matvarepriser 

Blant de andre mye brukte akademikerne finner vi blant annet folk som kommenterer norsk politikk, matvarepriser, Midtøsten, sikkerhet og forsvar og ernæring.

Valgforsker Johannes Bergh kommenterte for eksempel høyredreiningen blant unge velgere. Ernæringsfysiolog Tine Sundfør har uttalt seg om de nye kostholdsrådene og matforsker Ivar Pettersen har blant annet snakket om prisfall på dagligvarer.

På lista er også fem rektorer og to fagforeningsledere, alle professorer. Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen er landets mest siterte universitetsrektor på en 10. plass på akadermikerlista, fulgt av Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet på 15. plass. 

Tallene viser også at:

• 63 prosent av de mest brukte kildene fra akademia er menn. 
• Kun 13 prosent er under 45 år. 47 prosent er 55 år og eldre.

Her er topplisten for 2024 når alle typer kilder og titler er inkludert: 

— Jeg har en forpliktelse

Krigen på Gaza, etter 7.-oktober-angrepet til Hamas, har også preget nyhetsbildet sterkt.

— Jeg skal ikke si livet mitt er snudd opp ned etter 7. oktober, men konflikten i Midtøsten dominerer livet mitt fullstendig, døgnet rundt, sier Hilde Henriksen Waage, historiker med Midtøsten som spesialfelt.

Hun er Norges nest mest siterte forsker.

— Det er fordi dette er kriger og konflikter som direkte er mitt forskningsfelt. Dette har jeg jobbet med i 30 år. Jeg mener at jeg har en forpliktelse, men jeg har også et ønske om å bruke den forskningsbaserte kunnskapen til å kommentere den dagsaktuelle utviklingen, sier hun.

Blir det for mye, kunne hun bare skrudd av telefonen. Men hun gjør ikke det. 

— Det er umåtelig viktig — og blir stadig viktigere — at vi som har forskningsbasert kunnskap bruker den offentlig, spesielt i en tid med falske nyheter og nå også løgner og feilinformasjon om historiske hendelser, sier professoren.

Må kommentere der og da 

Når du har å gjøre med mediene, må du forholde deg til deres tempo og rytme, har hun erfart. 

— De ringer jo øyeblikkelig når begivenhetene skjer. Og selv om du er aldri så mye professor ved Universitetet i Oslo og seniorforsker på PRIO, kan du ikke si at «jeg kan kommentere dette da og da» eller «dette må jeg sette meg inn i». Du må kommentere det der og da. Hvis du ikke gjør det er du på en måte ute av nyhetsstrømmen, og de ringer noen andre. Og det er ikke alle som kommenterer dette som jeg er like enig i, så jeg synes det er helt fint og liker best å gjøre det selv.

Svarer kun på e-post 

USA-ekspert Hilmar Mjelde er opptatt av å beholde kontrollen over egne uttalelser.

— Jeg insisterer på å få svare på e-post, slik at ting blir korrekt. Jeg gjør ikke intervjuer, jeg svarer på e-post, skriver han på e-post. 

— Jeg hater telefonslabberas med journalister og nekter å gjøre det.

— Hvorfor stiller du opp på så mye?

— Ingen av oss skriver timer i denne bransjen. Jeg leser jo amerikanske nyheter hver dag, uansett. Det viktigste for min livskvalitet er å få reise til utlandet regelmessig, og noe klart skille mellom jobb og fritid har vel de færreste akademikere.

Roser norske journalister 

Hilde Henriksen Waage har ikke noe behov for å ta intervjuer på e-post.

— Disse intervjuene går slik som dette, på mobilen i farta, sier hun.

— Jeg mener norske journalister er veldig bra. De er etterrettelige og behandler sånne som meg veldig pent. Generelt er journalister veldig engstelige for å for eksempel feilsitere meg eller tillegge meg synspunkter jeg ikke har. Vi har jo sammenfallende interesser om å få ut informasjon om disse konfliktene i Midtøsten. De får svar på sine spørsmål, og ferdig med det, sier hun.

— Jeg kan ikke huske én gang det siste halvannet året hvor jeg på noen måte har blitt feilsitert, misbrukt eller feiloppfattet. Så jeg har bare skryt til norske medier, sier hun.

— Du kan få sitatsjekk på dette hvis du ønsker?

— Nei, jeg har ikke tid.

Ola Borten Moe

— Forskere deltar for lite i samfunnsdebatten