Disse får stipend for å skrive lærebøker

— Å skrive lærebøker gir ikke mest status og heller ikke mest faglig kredibilitet. Det blåser jeg i, sier Mette Vaagan Slåtten.

Hun er dosent ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, og sammen med kollega Ann Kristin Larsen står Slåtten bak en av bøkene som nå får støtte fra Fagbokforlaget.

Åtte prosjekt får støtte, etter at forlaget fikk inn mer enn dobbelt så mange søknader som vanlig. Det ble lyst ut inntil 250 000 kroner til ett eller flere prosjekter.

– Det er fantastisk med en sånn søknadsbunke fra dyktige fagpersoner, sier Kristin Eliassen, forlagsredaktør og koordinator for stipendet, i en pressemelding.

– Vi har stor tro på at prosjektene vi satser på nå, vil bli gode lærebøker som kommer til å prege fagene i mange år fremover.

En felles barnehage for alle?

Slåtten sier at hun har en identitet som lærerutdanner.

— Jeg er opptatt av at vi som er ansatt ved profesjonsutdanningene skal gjøre ting som er relevante og kommer samfunnet til gode, sier hun.

Det betyr at hun skriver lærebøker, og i tillegg forskningsartikler.

— Jeg er opptatt av å vise til forskning i lærebøkene, både til min egen og andres, og skriver om dette på en forståelig måte.

Prosjektet Slåtten og Larsen får støtte til, heter «Fellesbarnehagen: Samarbeid og utfordringer».

For der man i Norge snakker om «fellesskolen», der skolen blant annet skal utjevne sosiale forskjeller, har man ikke et begrep som «fellesbarnehagen». De to dosentene skal skrive en bok som først og fremst er tenkt for barnehageledere på ulike nivå, der de blant annet vil tematisere barnehagens samfunnsoppdrag.

— Det handler om å gi barna like muligheter til utdanning gjennom at barnehagene er likeverdige tilbud. Hvordan kan man få mest mulig likeverdig kvalitet, spør Slåtten.

Hun sier at her er samarbeid sentralt og et hovedanliggende i boken. Å arbeide for fellesbarnehagen og samfunnsmandatet krever samarbeid om kompetanseutvikling. Det vil være vanskelig for eier å arbeide for fellesbarnehagen og samfunnsmandatet uten å samarbeide med styrer.

Barnehagesektoren har både private og kommunale barnehager.

— Er det en utfordring?

— Det kan være det, sier Slåtten, og viser til tilleggsytelser noen barnehager tilbyr: Egen kokk, buss som kan frakte barna ut på tur, tilbud om aktiviteter som koster ekstra. Dette er noe foreldrene ofte betaler mye for.

— Dersom man da ser til Oslo, som er en klassedelt by, finner man at en del barnehager har en opphopning av utfordringer; mange fattige barn, barn som trenger ekstra språkstimulering og barn som har spesielle behov.

Målgruppen for boka er dem som ønsker å bli ledere, eller allerede er det og sikter seg inn på masterutdanninger som barnehageledelse, styrerutdanning eller utdanningsledelse.

Tre til OsloMet

Prosjektet ved OsloMet er ett av tre prosjekt knyttet til barnehagelærer- eller lærerutdanning.

Kristin Rydjord Tholin er dosent ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mottar støtte til prosjektet «Barnehagelærer og pedagogisk leder. Ledelse av barna, det pedagogiske innholdet og personalet».

Margareth Sandvik mottar støtte til prosjektet «Å analysere samtaler med og mellom barn». Sandvik er professor i norskdidaktikk og arbeider ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. Hennes bok skal være en innføringsbok i samtaleanalyse. Hensikten er å gi en forståelse av mekanismene som opptrer i samtaler med og mellom barn.

Ingunn Sandaker står bak OsloMets tredje prosjekt. Hun er professor og studieleder ved Institutt for atferdsvitenskap ved OsloMet og mottar støtte til prosjektet «Innføring i atferdsvitenskap». Boken er tenkt for studenter innen helse- og sosialfag.

• Les også: Hvem skal skrive framtidens lærebøker?

Forlegger: Trenger gode lærebøker

Spennet i fagfelt er stort. Forlegger Arne Vigmostad sier i pressemeldingen at han gleder seg over å kunne gi ut en spennende bunke med bøker.

– Det er ikke gitt at akademikere kan prioritere å skrive lærebøker i dag, de har et stort press på seg om å skrive stadig mer spesialiserte og meritterende utgivelser for forskningsfronten, sier Vigmostad.

– For forskningsnasjonen Norge er dette selvsagt positivt, men alle fag trenger gode, grunnleggende lærebøker også. Vi vet at mange av våre forfattere brenner for å skrive for studentene sine, for å gi dem den solide og oppdaterte innføringen som alle studenter fortjener.

De fire siste prosjektene som får midler er innen psykologi, juss, sykepleie og sosialt arbeid.

Mads Nordmo Arnestad mottar støtte til prosjektet «Anvendt kognitiv psykologi for morgendagens problemer: Kunstig intelligens og bærekraft». Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI, Campus Bergen. Boken skal gi en enkel og lettfattelig innføring i de psykologiske mekanismene som er involvert i måten mennesket forholder seg til klimakrisen på. Hvilken rolle kan kunstig intelligens ha i møte med klimakrisen?

Solrun Holm og Karin Hartviksen mottar støtte til prosjektet «Den kirurgiske pasienten: Pre- og postoperativ sykepleie». Dette skal være en praksisnærbok for sykepleiestudenter. Holm er FoU-leder i Vestvågøy kommune, og har skrevet flere lærebøker tidligere. Hartviksen er universitetslektor ved Nord universitet.

Liv Jorunn Baggegård Skippervik og Siv Oltedal er universitetslektor i rettsvitenskap og professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger. Begge har forsket på praksis i Nav. Boken deres, «Hjelpeprosessar og rettsbruk i Nav-kontor» skal forklare skjæringspunktet mellom juss og sosialt arbeid, vise hvilke rettsregler som kommer i spill ved utøving av sosialt arbeid og hvilke dilemma som kan oppstå i det faglige arbeidet.

• Les også: En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Emil Øversveen og Håvard T. Rydland mottar støtte til prosjektet «Sosial ulikhet i helse. En samfunnsvitenskapelig innføring». Øversveen er postdoktor i sosiologi ved NTNU, og Rydland er forsker ved NORCE samfunn. Dette er deres første bok. Boken skal være en bred innføring i sosiale helseforskjeller som samfunnsvitenskapelig forskningstema. Hvordan påvirker samfunnet helsen vår? Hvorfor dør mennesker med lav sosial status tidligere enn andre, og hva påvirker den globale fordelingen av sykdom og død?

De som ikke nådde opp i denne runden, får en ny sjanse til høsten. Forlaget vil ikke oppgi hvor mange som søkte stipend av konkurransehensyn. De vil heller ikke oppgi størrlesen på stipendiene, men skriver til Khrono at den samlede summen er noe over 250.000 kroner.