Fredag 20. september disputerte Marita Nordhaug. Foto: Betzy A.K. Thangstad
Fredag 20. september disputerte Marita Nordhaug. Foto: Betzy A.K. Thangstad

Forsvarer mer etikk i sykepleien

Doktorgradsstipendiat Marita Nordhaug etterlyser bedre etiske verktøy i sykepleieres hverdag. Fredag 20. september disputerte hun.

Publisert   Sist oppdatert

Når flere pasienter har likt behov for pleie og omsorg, hvem skal da prioriteres? I doktorgradsavhandlingen «Which patient's keeper? Partiality and justice in nursing care» tar Marita Nordhaug til orde for at sykepleiere må få lov til å prioritere den enkelte pasient.

Hun hevder at sykepleiere trenger etiske kriterier for å kunne prioritere pasientene på en forsvarlig måte. Fredag 20. september forsvarte Nordhaug sin avhandling på Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Studien bygger på tidligere empirisk forskning som antyder at sykepleiere ikke har tid til å ivareta pasienter på en tilfredsstillende måte.

— Sykepleiere må i deres hverdag være effektive og tenke på rettferdig fordeling av knappe ressurser. De har ofte ikke muligheten til å ivareta pasientens individuelle behov, noe som de er forpliktet til i deres profesjon, sier Nordhaug.

Partisk = unfair

For å kunne gi pasienten god pleie og omsorg, må sykepleieren ifølge Nordhaug av og til opptre partisk. I avhandlingen diskuterer doktoranden emnet partiskhet utfra ulike moralfilosofiske ståsteder.

— Partiskhet oppfattes som å ta parti, og å være unfair. Upartiskhet tolkes gjerne som å være objektiv og fair. Idealet innenfor sykepleien er å være upartisk, det å vurdere pleie hovedsakelig utfra hvilket behov pasienten har. Pasienter med like behov har lik rett på pleie, men i praksis kan dette være vanskelig å etterleve, forklarer Nordhaug.

— Når jeg forsvarer partiskhet, mener jeg at sykepleiere må få lov til å stoppe opp og være der for pasienten, selv når de vet at andre pasienter venter. Det gjelder selvfølgelig ikke i tilfeller der en pasient har alvorlige eller svært presserende behov, og den andre pasienten ikke har det. Der gir jo svaret seg selv, sier Nordhaug, som selv er utdannet sykepleier.

Kjenner dilemmaene på kroppen

— Sykepleieres hverdag handler om å håndtere dilemmaer, når pasienter skal prioriteres, responderer leder i Norsk Sykepleierforbund (SF), Eli Gunhild By (bildet under).

— Den faglige vurderingen kan komme i konflikt med forventninger om effektivitet og de rammer som settes for tjenesten, fortsetter By.

— Vi skal ivareta pasienters rett til helhetlig behandling og gjøre både etiske og juridiske vurderinger. «Hvilket ansvar har jeg som sykepleier?» og «hva skal jeg foreta meg» er spørsmål som dukker opp daglig, påpeker By.

Tilbakemeldingen fra medlemmene i Sykepleierforbundet er ifølge By at de bruker de yrkesetiske retningslinjer, men i langt mindre grad enn de ønsker.

— Hvilken løsning ser dere på problemet?

— Vi bør bli enda mer bevisste på  å sette av tid til å utveksle erfaringer og reflektere sammen om etiske problemstillinger.

— Hvordan kan ny kunnskap fra vitenskapelige avhandlinger bidra?

— Refleksjoner rundt behandling og ny viten omkring emner i sykepleien tar vi gjerne i mot. Ny kunnskap er helt nødvendig for å utvikle oss i riktig retning som sykepleiere, svarer By.

Trenger etisk verktøy

I «Which patient's keeper?» skisserer Nordhaug et etisk rammeverk for sykepleien. Hun analyserer fire etiske kriterier for et etisk rammeverk i sykepleien: motivasjon, overveielse, forklaring og forutsigelse.

— Sykepleierens motivasjon eller grunn for å handle på en bestemt måte bør være profesjonell og ikke personlig. Sykepleien som yrke er verken personlig eller upersonlig, den ligger et sted midt i mellom. I begrepet partiskhet ligger en viss form for subjektivitet, men sykepleierens motivasjon skal springe ut fra pasientens behov, ikke ens egen, forklarer Nordhaug.

— Hva sykepleieren bestemmer seg for å gjøre - overveielse - henger tett sammen med motivasjon. Når sykepleiere skifter bleie på pasienter i stedet for å følge dem til toalettet, handler de ikke utfra pasienters velvære, men utfra tidspress. Slike avgjørelser burde være åpen for kritikk og tas opp til debatt, mener Nordhaug.

Riktig og galt

Det tredje etiske kriteriet, forklaring, bør ifølge Nordhaug være nøytralt.

— I sykepleien er nøytrale moralske verdier viktig, og disse må reflekteres i forklaringer på hva som er riktig og galt, og bra og dårlig. Men også pasientens subjektive opplevelse er viktig i denne sammenhengen, sier hun.

For å forhindre tilfeldigheter bør sykepleieetikk inneholde en prinsipiell form for forutsigelse om hva en sykepleier får lov til å gjøre. Et sentralt prinsipp er at sykepleiere ikke skal opptre til skade for pasienten.

Nordhaug tror mange nyutdannede sykepleiere ikke er forberedt på virkeligheten de møter på sykehus og sykehjem. Da hun studerte sykepleie, skal sykepleieetikk kun ha vært en liten del av pensum.

— Etiske prinsipper og yrkesetiske retningslinjer kommer ofte til kort når de møter praksis – blant annet fordi etiske prinsipper kan komme i konflikt med hverandre, understreker Nordhaug.

— Samfunnet drar nytte av vår forskning

Marita Nordhaug er knyttet til senter for profesjonsstudier (SPS). Leder for senteret, Oddgeir Osland trekker fram at samfunnet ofte vil dra nytte av den vitenskapelige kunnskapen som stipendiatene opparbeider i doktorgradsprogrammene på SPS

— Våre doktorgradsstipendiater har jobbet systematisk med vitenskapelige spørsmål gjennom fire år. Kunnskapen som de har opparbeidet seg på sine felt vil kunne komme til nytte både i vitenskapen og der de fortsetter sitt arbeid, mener Osland.

Noen av stipendiatene er fortsatt tilknyttet høyskolen, mens andre har gått til andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Alle avhandlingene kan kjøpes på nettbokhandel.

— Vi tilrettelegger for stipendiatene gjennom den tette integrasjonen med forskere ved senteret. Stipendiatene kan også dra nytte av et tverrfaglig miljø med stor variasjon i fagbakgrunn og metodikk, påpeker Osland.