Ulike syn på kristendom og seksualitet skaper splittelse på NLA. Ansatte bekymret for forskningsfriheten

NLA Høgskolen eies av åtte kristne organisasjoner som også har flertall i styret. Det er nå åpen debatt om hvilke verdier skolen bør drives etter.

— Styret har ikke vilje eller evne til å styre etter Universitets- og høyskoleloven, slik jeg ser det. Dette kan sette akkrediteringen i spill, sier professor Oddvar Johan Jensen.

Møtet på den private, kristne NLA Høgskolen 15. oktober, om «hvordan man kan forlate homoseksuell praksis og følelser», var tilsynelatende bare dråpen som fikk begeret til å renne over - det som gjorde at Tone Sævi og Henrik Berg ikke så noe annen mulighet enn å si opp.

Konflikten som ligger til grunn handler om hvor langt utenfor vanlig praksis man mener en privat, kristen høgskole kan gå.

De ansatte Khrono har snakket med formidler at det er opprør blant ansatte på NLA Høgskolen. I et åpent brev signert Forskerforbundet ved NLA og Utdanningsforbundet ved NLA står følgende:

«De NLA-ansattes sterke reaksjoner gjenspeiler at denne hendelsen ikke skjer i et vakuum. Seminaret oppleves som nok et uttrykk for en manglende forståelse for nødvendigheten av å skille ideologi og fag på høgskolen. Dette gjelder først og fremst praksisen i NLAs styret.»

Grunnleggende uenighet

Professor i kirke- og teologihistorie ved NLA Høgskolen, Oddvar Johan Jensen, forklarer at dette først og fremst handler om uenighet knyttet til to forhold: Synet på seksualitet og bibelsyn.

Han mener hovedskillet går på i hvor stor grad man har villet vise respekt for den andre.

— Før dette møtet om konverteringsterapi for homofile har mange av oss opplevd at bibelsynet har vært det mest krevende, sier han.

Kristne eiere

NLA eies av de kristne organisasjonene Normisjon, Det Norske Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norsk Luthersk Misjonssamband, Søndagsskolen Norge og Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

I NLA Høgskolens styre har representanter fra disse organisasjonene flertall, og flere kilder sier til Khrono at de bruker dette flertallet til å presse ansatte i forskningsspørsmål og hva de kan mene offentlig.

— Det dreier seg om en langvarig diskusjon med styret - eller, vi har vel aldri kommet til noen ordentlig diskusjon, sier Kåre Berge. Han er professor og leder av Forskerforbundet på NLA.

— Sentralt står to dokumenter: Verdidokumentet og Tilsettingsreglementet. Vi er kritiske til hvordan styret praktiserer disse, og da særlig ved ansettelser, sier han.

«Vi er opptatt av å ikke legge lokk på de vanskelige debattene»

Khrono har kontaktet rektor Erik Waaler med en rekke spørsmål. Han svarer på epost:

— Hva sier du til anklager om at dere lar styret, der et flertall består av eiere, få for mye makt over retningen til NLA?

— Styret består av både eiere, studenter- og ansattrepresentanter. Etter høyskoleloven er styret høyeste organ på høyskolen. Styret sin oppgave er å realisere formålet som NLA har forpliktet seg på som akkreditert verdibasert høgskole, innenfor de rammer som universitets- og høgskoleloven setter. Det innebærer ivaretakelse av forskningsfrihet og akademisk refleksjon. Vi er derfor ikke enig i disse anklagene.

— Er det din oppfatning at styret synes det er greit at ansatte har andre syn på «samlivsetiske spørsmål» og bibelsyn enn styret har?

— Våre ansatte representerer mange ulike syn og meninger i mange saker, også på dette området. Dette er styret klar over.

— Er det slik at Verdidokumentet praktiseres slik at personer som lever i et homofilt forhold eller et heterofilt samboerskap ikke får jobb hos dere?

— I en ansettelsesprosess vurderes både vitenskapelig kompetanse og personlig egnethet, evne til å undervise, med gode samarbeidsevner og som kan identifisere seg med høgskolens verdier. Tilsettinger er en helhetsvurdering, og det blir dermed feil å svare ja eller nei på slike spørsmål.

Ikke korreks på enkeltansatte

— Flere personer på NLA hevder at de kristne organisasjonene som har flertall i NLA-styret bruker dette flertallet til å presse ansatte i forskningsspørsmål og hva de kan mene offentlig. Det hevdes også at medlemmer i styret har kommet med korrekser overfor enkeltansatte. Hva tenker du om det? Er det greit?

— Høyskoleloven sier at styret er høyskolens øverste organ og der sitter ansatte-representanter, studenter og representanter for eierne sammen. Jeg har flere ganger presisert ovenfor ansatte at det er full forskningsfrihet på NLA Høgskolen og det er selvfølgelig at forskningsresultat skal publises. Jeg har ikke bedt noen om å la være å publisere noe, skriver rektor og fortsetter:

— Jeg er ikke kjent med at styremedlemmer har kommet med korreks ovenfor enkeltansatte. Det er rektor som har medarbeideransvar. Vi er opptatt av å verne om forskningsfriheten.

— Tenker du det er ønskelig at ansatte prøver å påvirke studenter med bakgrunn i Verdidokumentet?

— Vi driver forskningsbasert undervisning der alle syn kommer til utrykk. Det skulle bare mangle. Det grunnleggende i utdanningen vår er å legge til rette for kritisk tenkning, etisk bevissthet og aktivt engasjement med faglig kompetanse for ulike oppgaver i samfunnet.

— Følger dere i dag Universitets- og høgskoleloven godt nok tenker du?

— Det er en selvfølge for oss og alle andre høyskoler å følge Universitets- og høgskoleloven, avslutter Waaler.

Styreleder: — Vi kjenner oss ikke igjen

Khrono har også kontaktet styreleder, Knut Espeland, og bedt om svar på en rekke lignende spørsmål.

Espeland skriver i en epost til Khrono at han ikke har mulighet til å svare på spørsmålene. Han legger imidlertid ved en generell uttalelse, som svar til det åpne brevet fra medlemmer i Forskerforbundet og Utdanningsforbundet:

«Vi kjenner oss ikke igjen i den beskrivelsen som Forskerforbundet og Utdanningsforbundet gir av styrets arbeid og styrets holdninger. Institusjonenes verdi- og tilsettingsdokumenter er utarbeidet nettopp for å kunne realisere formålet som NLA har forpliktet seg på som akkreditert verdibasert høgskole innenfor de rammer som universitets- og høgskoleloven setter, med ivaretakelse av forskningsfrihet og akademisk refleksjon. Vi er opptatt av å ikke legge lokk på de vanskelige debattene.

Så ønsker vi ikke å ta samtalen med fagforeningen via media og vil derfor ta initiativet til direkte kontakt for å rydde eventuelle misforståelse av veien. Det er viktig for styret å ha en høy bevissthet om både skillelinjer og koblingspunkter mellom fag og ideologi. For NLA Høgskolen er det viktig å ha styringsdokumenter som kommuniserer høgskolens formål på en måte som fremmer omdømme og forutsigbart samarbeid med andre institusjoner.»

«Sensitive spørsmål»

Professor og leder av Forskeforbundet på NLA Høyskolen, Kåre Berge mener NLA sitt Verdidokumentet og Tilsettingsreglementet legger begrensninger på aspekter ved forskningsfriheten.

Verdidokumentet legger rammen for de verdiene og holdningene som NLA ønsker at skal prege institusjonens virksomhet.

Det er blant annet i Verdidokumentet det står at NLA «bygger på den kristne tro, slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse».

— De fleste vil nok ikke oppleve disse begrensingene i det daglige, fordi de ikke jobber med «sensitive spørsmål», men hvis man jobber med det som her kalles «samlivsetiske spørsmål» vil man merke det, sier Berge.

Han presiserer at samlivsetiske spørsmål handler i denne sammenheng først og fremst om synet på homofili og heterofilt samboerskap.

Regulerer de ansattes seksualliv

I Verdidokumentet er det viet stor plass til det som handler om de ansattes seksualliv. NLA høgskolen gjør det tydelig at «Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord.»

Skilsmisse blir listet opp som «et brudd på Guds vilje». NLA Høgskolen mener likevel det finnes tilfeller der skilsmisse er etisk legitimt, men de ønsker ikke «å bidra til den alminneliggjøring av skilsmisse som skjer i dag».

I dokumentet listes også flere andre ting opp, som at aktiv dødshjelp og abort er galt og at det er uønsket at ansatte driver med tobakk og alkohol.

I tillegg fastslår Verdidokumentet at NLA Høgskolen kan si opp en ansatt dersom vedkommende viser en «moralsk forkastelig livsferd som skader høgskolens omdømme».

Kåre Berge forklarer at måten Verdidokumentet først og fremst får konsekvenser på er at visse personer ikke blir ansatt.

— Og man vet at det er på grunn av deres meninger eller måte å leve på?

— Vi vet at det er på grunn av det ja, sier Berge.

Har forsøkt å stoppe meninger

Så hva handler uenigheten om Bibelsyn om?

— Dette handler om styrets vilje til å styre meningene og forskningen til de ansatte, forklarer professor Oddvar Johan Jensen.

Han har jobbet på NLA Høgskolen siden 1984, og karakteriserer seg selv som en slags bråkmaker - i hvert fall fra styrets ståsted.

Skal Bibelen først og fremst leses bokstavelig eller som et historisk dokument?

Jensen mener representanter i styret kan bli misfornøyde om forskerne på NLA Høgskolen kommer fram til andre konklusjoner enn det deres menigheter tror på, og sier han gjentatte ganger har opplevd å bli vurdert negativt av eierne.

— Jeg har fått brev fra dem, eller de har forsøkt å stoppe trykking av artikler eller de har truet med å trekke pengestøtte, sier han.

— Styret er for god, fri forskning hvis det stemmer med fasit, sier han, litt spøkefullt.

— Har man en intensjon om å prøve å påvirke studentene med utgangspunkt i Verdidokumentet?

— Det har aldri vært noe krav om tro osv. for nye studenter, men det er en forventing om at de ansatte skal påvirke studentene i riktig retning, sier Jensen.

Må ikke legge begrensinger på forskning

— Det er nok ganske ulike syn på homofilt samliv, men det som er viktig for oss i Forskerforbundet er å understreke friheten til forskning og friheten til å formidle den forskningen - både til studenter og i det offentlige. Også på områder som NLA måtte ha et annet syn på, sier Kåre Berge, og fortsetter:

— Vi erkjenner at NLA som en livssynsorganisasjon har rett til å ha et verdisyn, men det må ikke legge begrensinger på retten til undervisning, forskning og publisering, sier Kåre Berge.

Oddvar Johan Jensen sier man kunne spørre om alle må være for dødsstraff. Det står jo i ett av NLAs basisdokumenter, Den augsburgske bekjennelse fra 1530.

— Det er klart folk ikke må det. Men da har de jo allerede laget et unntak fra en bokstavelig tolkning av Bekjennelsen. Dette er bare ett av mange eksempler på at innholdet i historiske tekster blir endret gjennom bruk, sier han.

Han forklarer at vi i Norge har en tradisjon for en historisk tilnærming til Bibelen.

— Nå i de siste tiårene har det kommet påvirkninger fra amerikansk fundamentalisme til Norge. Det vil styret ha inn i Verdidokumentet, men da er de virkelig på en annen planet, sier han.

Jensen sier at styret også bevisst har forsøkt å hindre helt vanlig fagforeningsarbeid.

— Det er en konkret måte de har prøvd å utøve kontroll, sier han.

Han mener ledelsen ved NLA Høgskolen i for stor grad har latt lojalitet med eierne få styre virksomheten.

— Styret ser på NLA som sin eiendom, og tenker at de har styringsrett også utover det Universitets- og høgskoleloven angir. Hvis NLA hadde vært et kirkesamfunn eller en forening hadde det kanskje vært innafor, men NLA er en akademisk institusjon. Slik overstyring undergraver høgskolens troverdighet, sier han.

— Må skrote Verdidokumentet

Kåre Berge er klar på hva som nå må skje.

— Man må skrote Verdidokumentet og man må endre på tilsettingsreglementet, slik at det blir tydelig at lærerne har forsknings- undervisnings og formidlingsfrihet i alle hensyn, sier han.

— Videre må man legge om tilsettingspraksisen. Det bør være de faglige som bestemmer hvilke personer som ansettes, sier Berge.

— Og det er ikke slik i dag?

— De faglige er definitivt med, og i mange henseender er det faglige kriterier som gjelder, men hvis det kommer til disse sensitive spørsmålene, overstyrer de i mange tilfeller ansettelsene, sier Berge.

Berge mener NLA, som kristen institusjon, har rett til å spørre om enten kristen identitet eller lojalitet mot det verdimessige ståstedet.

— Det er ikke det vi problematiserer, men at styret går inn med en ideologisk overstyring om hva man burde mene i enkeltspørsmål, forklarer han.

— Kriteriene i Verdidokumentet snevrer jo ganske tydelig inn hvem som kan jobbe her?

— Ja, det gjør det, sier Berge.

Alvorlig situasjon

Berge forteller at etter møtet om konverteringsterapi for homofile har han fått flere henvendelser fra kolleger og medlemmer av Forskerforbundet. Leder av det lokale Utdanningsforbundet skal også ha fått henvendelser.

— For det første er folk opprørt over selve arrangementet, men så ser de også en sammenheng. Det er flere ansatte som har signalisert at de vil vurdere stillingen sin, sier Berge.

— Hvor alvorlig er situasjonen NLA er i?

— Det er en alvorlig situasjon. Det handler om NLA sitt rykte utad. Det handler om faglig troverdighet. Disse områdene kan komme til å overskygge det faktum at vi på NLA jobber innenfor alminnelige vitenskapelige premisser, sier han.

Trenger en juridisk avklaring

— Følger man Universitets og høyskoleloven på NLA?

— Jeg tror vi ligger på grensen. Om man har gått over eller er innenfor er jo et juridisk spørsmål, men vi mener man bryter med intensjonen i Universitets og høyskoleloven på dette punktet, sier Berge.

Oddvar Johan Jensen mener NLA Høgskolen trenger en juridisk avklaring fra Nokut eller Kunnskapsdepartementet om hva som er innenfor loven i Verdidokumentet. Slik dokumentet framstår nå, er det uklart, amatørmessig og blir brukt vilkårlig, mener han.

— Styret har ikke vilje eller evne til å styre etter Universitets- og høyskoleloven, slik jeg ser det. Dette kan sette akkrediteringen i spill, sier Jensen.

Jensen mener det er uklart hvordan dokumentet praktiseres i dag.

— Nå er det nesten slik at styret kan fiske det de vil fram når de finner det for godt. Jeg har i noen tilfeller hatt begrunnet mistanke om at folk ikke har fått stillinger fordi de er positive til homoseksuelt samliv. Å ansette folk som lever i et homofilt forhold tror jeg har vært utelukket. Det har også vært tilfelle ved skilsmisse og gjengifte tidligere, men dette har blitt tonet ned de siste årene, sier Jensen.

(Kåre Berge er gift med Tone Sævi som var ansattrepresentant i styret og sa opp i protest etter det kontroversielle møtet red.anm.)

(Saken er presisert 31.10.2019, kl. 11.07: I stedet for full uenighet skriver vi åpen debatt om hvilke verdier skolen bør drives etter. Khrono slår ikke fast at det er opprør blant de ansatte, men formidler at det er slik ansatte vi har snakket med opplever situasjonen. Tilsvar fra rektor og styreleder blir presentert lengre opp i saken, enn slik det opprinnelig var presentert.)