Ønsker et akademia uten diskriminering

Vi må våkne opp. Av alle sektorer må universiteter og høyskoler være inkluderende og åpne; ikke fordomsfulle, skriver studentrepresentant Anne Helene Bakke.

Publisert Oppdatert

I en ny rapport fra Afi og NIFU heter det at norsk universitets- og høgskole-sektor ikke er åpen, men derimot er «gjennomsyret» av norskhet, fordommer og nepotisme. Spesielt vanskelig er det å nå langt uten norsk språk i en sektor som nærmest tilber internasjonalisering, men virker mindre handlekraftige.

Les også: Ingen fordel å vera utlending i akademia

Funnene burde ikke overraske noen, men vi burde våkne opp. Rapporten sier andelen utlendinger i norsk akademia har økt fra 14 prosent i 2000 til 22 prosent i 2009. Det viser seg, nok en gang, at majoritetsbakgrunner fortsatt er det som gjør deg mest egnet til opprykk, fast eller midlertidig ansettelse. Dette setter mangfoldet i norsk høyere utdanning i fare.

«Det ikke finnes en ‘norsk’ kreft eller en ‘norsk’ Alzheimers sykdom. Det gir derfor ikke mening at hvert land jobber hver for seg for å løse denne typen problemer[,]» står det i Langtidsplanen for Forskning og Høyere Utdanning (Stm. 7, 2014-2015).

Nettopp fordi kunnskap er avhengig av mangfold og internasjonalisering, er det skummelt at våre utenlandske akademikere ikke har de samme mulighetene for å nå like langt som Ola Nordmann. Man er avhengig av å være kritisk; se en sak fra flere sider og være åpen for andre impulser som forsker.

Vi må våkne opp. Av alle sektorer må universiteter og høyskoler være inkluderende og åpne; ikke fordomsfulle. 

Anne Helene Bakke

Akademia skal være tolerant og åpent. Man skal ikke føle seg diskriminert. Dersom dette faktisk skjer ved norske universitet og høyskoler kan vi like gjerne gjemme bort våre strategier på internasjonalisering. På samme måte som norsk samfunn er avhengig av innvandring, er i alle fall min visjon om høyere utdanning avhengig av å gå gjennom et studie med ikke-norske forelesere også.

Man vil sitte i en forelesning om komparativ politikk med en kritisk amerikansk professor, eller lære om globalisering av en indisk stipendiat som ikke har tro på vestlig demokrati.

Jeg vil gå så langt som å si at kvalitetssikring av norsk utdanning og forskning er ubrukelig uten internasjonalisering. Derfor burde norsk akademia våkne opp når de leser denne rapporten.

Mangfold er viktig. Og uten internasjonale studenter eller stipendiater står kunnskapen vår i fare. Norsk akademia mister attraktivitet, og som konsekvens, kampen om de gode hodene, i det globale markedet. Det har vi ikke råd til.

Vi må våkne opp. Av alle sektorer må universiteter og høyskoler være inkluderende og åpne; ikke fordomsfulle.

(Portrettfoto: Turi Marte Brandt Ånerud)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!