Åpenhet er ingen krise

Dekan Petter Øyan og fungerende fakultetsdirektør Kari Kjenndalen har kalt inn til allmøtet ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved høgskolen i morgen, mandag. Det er bra.

Møteinnkallingen kom etter arbeidstidens slutt fredag. Der heter det blant annet at: 

«Vi ønsker å informere om det som gjøres med arbeidsmiljøet akkurat nå, og om hva som skal skje videre. Det blir god anledning til å stille spørsmål og gi innspill og kommentarer til arbeidet med kultur og ledelse på fakultetet.
HR direktør Geir Haugstveit vil også være til stede for å lytte og svare på spørsmål knyttet til arbeidsmiljøsaken.»

Bakgrunnen for hasteinnkallingen er ifølge eposten Khronos oppslag fredag, om bekymringsmeldingen som 11 ansatte i fakultetsadministrasjonen sendte til høgskolens toppledelse i  mai/juni i fjor. Meldingen er fortsatt unntatt offentlighet. Khrono fikk den overlevert anonymt for en god stund siden, og fredag publiserte vi innholdet. 

Les også: Sakene som bekymret ansatte og førte til krisen

Vi har valgt å ikke publisere meldingen tidligere. Ikke først og fremst fordi høgskolens ledelse har stemplet den såkalte bekymringsmeldingen hemmelig, men fordi vi måtte finne ut av om det faktisk var dette notatet som ble sendt og at det ikke var noe mer, eller mindre, som lå i bekymringene fra en håndfull tilsatte i fakultetsadministrasjonen. For å være helt ærlig var min vurdering av innholdet at dette ikke burde være nok til å sette igang så omfattende prosesser som det her er blitt gjort - og med etterhvert, så store konsekvenser.

Men når vi nå har kommet til midten av februar og ytterligere to personer i ledelsen, denne gangen ikke administrative ledere, men faglige, ønsker å «fratre» og slutte som prodekaner, mener jeg det er på høy tid å få fram hva konflikten egentlig dreier seg om.

Ifølge prodekan for utdanning er begrunnelsen blant annet at «Prosessen rundt det som har skjedd gjør det tungt for meg å fortsette» han mener også at det er mye som «skurrer» i enkelte utsagn som har kommet fram. Prodekan for forskning skriver at: «…sett i lys av de rådende forhold på fakultetet har jeg kommet til at den eneste riktige løsningen for meg er å fratre som prodekan».

Les også: Lederflukt fra fakultet

«På grunn av alt det utrolige som skjedde i forbindelse med den bekymringsmeldingen om arbeidsmiljøet, ikke minst prosessen rundt oppfølgingen av dette, gjorde at jeg syntes det var vanskelig å fortsette i min stilling som før», skriver senirorrådgiver i sin begrunnelse for å ta permisjon og fortsetter i eposten: 

«Det handler for meg bl.a. om tillit - og dette ble for meg problematisk slik som ting utviklet seg».

Les også: Uroen fortsetter

Alle fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er styrt etter prinsippet med det man kaller enhetlig ledelse. Dekanen er den øverste ansvarlige for en ledergruppe bestående av to prodekaner, fakultetsdirektør og alle de fem instituttlederne på fakultetet. Hos høgskolen sentralt, som ikke har hatt enhetlig, men delt ledelse har en NIFU-evaluering vist at man har vært mer todelt enn andre utdanningsinstitusjoner. Fakultetet for teknologi, kunst og design (TKD) har, sett utenfra og utifra det vi nå kan lese i bekymringsmeldingen, vært minst tredelt.

Så langt jeg kan lese meldingen ville så godt som alle de nevnte punktene og «bekymringene» kunne vært løst lokalt - ved enkle tiltak satt i verk av en enhetlig ledergruppe. Det handler blant annet om hvem som skal på hvilke fester og arrangementer, hva ansatte ved fakultetet får i gave ved runde år og prinsipper og retningslinjer for permisjon, hjemmekontor osv. 

Det er ulik oppfatning om hvor mange av disse sakene som faktisk har vært tatt opp lokalt tidligere. Flere av underskriverne mener det har blitt tatt opp flere ganger uten at man har blitt hørt, mens flere i ledelsen, deriblant dekanen, sier at han ikke har kjent til noe av dette.

Les også: Dekan ber om tid til å løse krise og bedre arbeidsmiljøet

HiOA har fra november 2011 til juni 2014 brukt rundt 7,5 millioner kroner på eksterne lederkonsulenter for å implementere strategien, ha fokus på «meg som leder» og utvikling av ledergruppene, lederkultur, struktur og kommunikasjon. Fakultet for teknologi,kunst og design alene har fra april 2013 til juni 2014 brukt en kvart million på de samme konsulentene.

Les også: Ønsker mer endringsledelse

En kan spørre seg om ikke noen har sovet i timene med lederutvikling. Dette gjelder alle lederne fra topp til bunn, som del av enhetlig ledelse. Det kan se ut som om læringsutbyttet har vært begrenset, og/eller det kan selvfølgelig hende at det er konsulentene som ikke har levert varene.

Adressaten for misnøyen er også vag og kanskje upresis: Hvem mener underskriverne er «ledelsen»? Er det alle på fakultetet som har vært på lederkurs eller er det bare lederne i administrasjonen?   

Fakultetet TKD har 280 ansatte. En bekymringsmelding fra 11 av disse, ansatt i fakultetsadministrasjonen, ble sendt forbi hele den stedlige ledelsen og rett til toppen til høgskoleledelsen sentralt. Måten man tok imot meldinga på der, satte i praksis den lokale ledelsen på fakultetet i sjakk matt. Ved at nivået over den lokale ledelsen på fakultetet både tar imot, ja kanskje til og med oppfordret ansatte nede i organisasjonen til å skrive notatet med bekymringene, og sende dem til topps, fratar i praksis den stedlige ledelsen muligheten til å rydde opp og ta grep om sakene selv. Resultatet blir en vingeklippet ledelse og lokalt kretsmesterskap i ansvarsfraskrivelse. Ofte fører det til splittelse i ledergruppa og usikkerhet og ryktespredning i organisasjonen. Ikke ulikt det vi nå opplever ved fakultetet på HiOA.

Her snakker jeg av erfaring. Jeg har selv vært toppleder i en nesten tilsvarende situasjon. Etter en omfattende omstillings- og nedbemanningsprosess viste en arbeidsmiljøundersøkelse misnøye med toppleder/ledelsen. Resultatene ble lagt fram på allmøte og i styret, ledergruppa la fram tiltak, drøftet sammen med interne samarbeidsutvalg, fagforeninger m.m. Men en håndfull medarbeidere var fortsatt ikke fornøyd og «bekymringsmeldinger» gikk utenom linja og rett til ansvarlige over toppleder. Når vedkommende tok imot og satte igang egne «undersøkelser» uten å involvere meg som leder, var det hele over. Jeg gjorde som fakultetsdirektøren ved TKD: Jeg gikk på dagen. Av hensyn til organisasjonen først og fremst, men også meg selv personlig. Og jeg angrer ikke på det. Sett i ettertid er det en nyttig erfaring, om enn dyrkjøpt, for mange - ikke bare meg.

Situasjonen beskrevet ovenfor varte kanskje halvannen, maks to måneder. Ved Fakultet for teknologi, kunst og design, har den nå pågått i over åtte måneder, og det er selvfølgelig utmattende for alle parter, og er fullstendig energitappende for store deler av organisasjonen. Når det i tillegg legges lokk på informasjon om grunnen til konfliktene og uroen så er det ikke til å unngå at det blir spekulasjoner, som bare gjør vondt verre. Ikke engang hele ledelsen, som nå er de som nå har fått i oppdrag «å rydde opp», vet hva som står i den hemmeligstemplede psykolograpporten om arbeidsmiljøet i fakultetsadministrasjonen. En rapport som ble etterlyst av 11 av vel 40 ansatte i administrasjonen. Det eneste som er kjent så langt er at én konklusjon er at det er et «ikke forsvarlig arbeidsmiljø» i fakultetsadministrasjonen. Hva nå det betyr i praksis. Administrasjonen skal serve hele resten av fakultetet og alle instituttene. 

Jeg har også erfaring med å være på de misfornøydes og underordnedes side i en nesten tilsvarende konflikt, som varte kanskje enda lenger enn åtte måneder og gikk på helsa løs for mange. Og, ikke ulikt TKD, både ledere og underordnede sluttet i tur og orden og ble en brems for å gjøre det som egentlig var jobben vi var satt til. Resultatet der ble også der til slutt lederavgang på dagen.

Allmøtet på TKD mandag er et viktig skritt i riktig retning for å rydde opp i en betent situasjon. Å finne et fora der ledere møter ansatte på tvers av institutter og avdelinger i vanskelige saker er selvfølgelig veldig krevende. Det kan være vondt og vanskelig, men nødvendig.

For at det skal komme noe konstruktivt ut av dette krever det at alle må kjenne sin besøkelsestid. Et godt fungerende allmøte er ikke en enveiskommunikasjon fra ledelse til ansatte. Det er like mye kommunikasjon andre veien. Og spørsmålene og synspunktene fra ulike grupperinger av ansatte, som blant annet har tilflytt Khrono de siste ukene, bør uttales høyt og tydelig. Og det bør gis tydelige svar som ikke inneholder for mange konsulentbegreper. 

Khrono offentliggjorde bekymringsmeldingen på fredag, mot høgskoleledelsens vilje, fordi de har unntatt den fra offentlighet. Men hvis dere alle leser nøye det som faktisk står i meldinga: Er det noen opplysninger der som er så «farlige» eller personretta at de ikke tåler dagens lys? 

Ledelsen, og da mener jeg hele ledelsen ved fakultet TKD, er en del av den totale ledelsen ved landets største statlige høgskole. Høgskolen forvalter nesten to milliarder kroner av det offentliges midler. Det er helt åpenbart at det er i det offentliges interesse å få innsyn i hvordan man forvalter lederskapet sitt, og dermed ressursene, på en stor utdanningsorganisasjon.

I 2013 hadde HiOA sin første varslersak. Den såkalte Belsom-saken. Den omfattende rapporten fra varslingsnemnda ble offentliggjort i en sladdet og anonymisert versjon, og Khrono fikk innsyn i den uten diskusjon eller ankerunder.

Jeg kan ikke se noen argumenter for at man ikke både kan, og bør, frigi psykolograpporten om arbeidmiljøet ved fakultetet TKD. Etter det vi forstår, er det nesten ingen som kjenner det egentlige innholdet av denne rapporten. Ikke engang de som skrev bekymringsmeldinga og heller ikke hele ledelsen ved fakultetet, og ikke alle de 40 som har blitt intervjua av psykologen. Som en av de ansatte sa til meg: «Jeg sa jo stort sett positive ting, men lurer på om det er tatt med i det hele tatt?»   

For hvordan skal man klare å rydde opp i noe som helst hvis man ikke kjenner til beskyldningene eller problemene som blir fremmet? Og hvordan motivere folk til å delta i den krevende prosessen det er å bygge kultur og bedre et «ikke forsvarlig arbeidsmiljø» hvis de ansatte ikke vet hva dette innebærer i praksis?