Nå må bedriftene prioritere de ansattes faglige utvikling, skriver generalsekretær Line Henriette Holten i Tekna. Foto: Tekna
Nå må bedriftene prioritere de ansattes faglige utvikling, skriver generalsekretær Line Henriette Holten i Tekna. Foto: Tekna

Alle må med

Digitalisering. Tiltak som næringsklynger og omstillingsmotorer, der kunnskap fra de beste miljøene spres på tvers av faggrenser, er nøkkelord, skriver generalsekretær i Tekna, Line Henriette Holten, om kompetansebehovet i forbindelse med digitaliseringen av landet.

Publisert   Sist oppdatert

Norske bedrifter har store utfordringer i møte med digitaliseringen av landet. Vi er i verdenseliten i bruk av digital teknologi, men har mye å gå på når det kommer til å utvikle ny teknologi. Dette gir store utfordringer fordi kompetanse nå går ut på dato raskere enn noen gang. Derfor trenger vi en kompetansereform som treffer alle.

Nå må bedriftene prioritere de ansattes faglige utvikling.
Line Henriette Holten
Generalsekretær, Tekna

Skal vi lykkes i en knallhard internasjonal konkurranse, må vi ha et næringsliv og en teknologisk arbeidsstokk som er i stand til å bidra til økt innovasjon. Vi må utdanne flere teknologer, samtidig som vi må videreutdanne de dyktige teknologene som allerede er i jobb. Tekna organiserer mange teknologer og IKT-eksperter som gjerne bidrar i digitaliseringen av Norge, men de vil trenge regelmessig kompetanseheving for å kunne gjøre jobben i årene som kommer.

Vi ser at andelen som tar etter- og videreutdanning blant høyutdanningsgruppene synker. Teknas egne IKT-eksperter sier i en medlemsundersøkelse at det ikke er tid og ressurser til å bygge på ny kompetanse. Nesten halvparten av de spurte som ønsker etter- og videreutdanning, har liten tro på at dette kommer til å skje det neste året. Svarene kan oppsummeres slik: «når vi har tid har vi ikke råd, og når vi har råd har vi ikke tid.»

Nå må bedriftene prioritere de ansattes faglige utvikling.

En sentral utfordring er også hvordan man sikrer kompetanseutviklingen i små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i forhold til de store bedriftene. For mange mindre bedrifter kan det være vanskelig å avse en ansatt i perioder for kurs og opplæring. Samtidig er det krevende å ha oversikt over jungelen av kompetansetilbydere. Store selskaper har bedre forutsetninger for å løse disse utfordringene ved å utvikle systematiske tilnærminger til kompetanseutvikling, med egne dedikerte ressurser i et omfattende HR-system.

Samtidig har SMB-er unike muligheter som de store ikke har. Med kort avstand fra leder og medarbeidere kan det være lettere å identifisere behovene og iverksette kompetansetiltak uten tungrodde prosesser. Kort avstand mellom leder og ansatt betyr også at de små er mindre avhengig av formell dokumentasjon på kompetanse enn de større selskapene, der ledere kan ha vanskeligere for å se kompetansen til hver enkelt ansatt om den ikke dokumenteres.

Tekna mener Norge trenger et smidig virkemiddelapparat for kompetanseutvikling som treffer både små, mellomstore og store selskaper. Det må tilrettelegges for bedre samarbeid mellom næringslivet og kunnskapssektoren, men også mellom bedrifter som kan dele verdifull kompetanse med hverandre. Tiltak som næringsklynger og omstillingsmotorer, der kunnskap fra de beste miljøene spres på tvers av faggrenser, er nøkkelord.

FNs bærekraftmål nummer 4 tar for seg nødvendigheten av utdanning, og at det legges til rette for livslang læring for alle. Målet understreker spesielt viktigheten av at teknisk kompetanse skal sikre entreprenørskap og sysselsetning.

Tekna har store forventninger til at regjeringen og næringslivet tar innover seg at teknologisk kompetanse er ferskvare, og at alle utdanningsgrupper og bedrifter i alle størrelser prioriteres i Kompetansereformen.