Mangel på sikkerhetskompetanse – hva gjør vi med det?

NIFU-forsker Michael Mark skriver i Khrono 3. april om funnene de har gjort om mangel på IKT-sikkerhetskompetanse. Det er velkjente tall, og slett ikke noen nyhet at man allerede nå ser et større kompetansegap innen IKT-sikkerhet. Men rapporten mangler forslag til konkrete tiltak.

Tekna har de siste årene vært en sterk pådriver for å få oppmerksomhet om denne utfordringen. Politikerne har våknet, men det er fremdeles svært få konkrete tiltak iverksatt for å bøte på dette kompetansegapet.

Nasjonale sikkerhetsinteresser står på spill, bedriftenes konkurransekraft svekkes og den enkelte borgers rettssikkerhet og trygghet utfordres hvis vi ikke straks får på plass konkrete tiltak.

Er våre utdanningsinstitusjoner rustet til å gi nødvendig kompetanse til flere studenter? Har de ressurser og undervisere til å tilby et etter- og videreutdanningstilbud som er relevant og av høy kvalitet? Har de tett samarbeid med arbeidslivet for å sikre at deres utdanningstilbud møter arbeidslivets behov?

Tekna er glad for at regjeringen gjennom tildelingsbrev og styringssignaler har bedt høyskoler og universiteter prioritere IKT-sikkerhetskompetanse. Forskningsrådet har også lagt hele 200 millioner kroner i potten til forskning innen IKT-sikkerhet. Men dette holder ikke hvis vi raskt skal komme opp på nødvendig nivå nasjonalt. Det dreier seg ikke bare om penger.

Tekna mener derfor det bør igangsettes et større rekrutteringsprogram for å utnytte ordningene med nærings-Ph.d. og offentlig sektor-Ph.d. Vi trenger flere doktorgrader, ikke minst hvis vi skal klare å møte behovet for flere undervisere i UH-sektoren. Praksisprofessorer og Professor 2-ordningene vil kunne brukes i større omfang hvis vi får opp antallet med doktorgrader i næringsliv og i offentlig forvaltning.

To av tre doktorgrader innen teknologi tas i dag av utenlandske statsborgere. Dette er en stor utfordring. Mulighetene for å rekruttere disse til universitetene og høyskolene i etterkant, er lav. De jobber i liten grad i Norge etter endt doktorgrad, og de forsker sjelden eller aldri innen områder som krever sikkerhetsklarering. Myndighetene bør vurdere konkrete tiltak her. Det bør også opprettes forskerlinjer på universitetenes sikkerhetsstudier for å sikre rekruttering til forskning blant norske studenter.

Etter- og videreutdanningsbehovet er stort. Dagens finansieringsordning for etter- og videreutdanning i UH-sektoren finansierer studier som er en del av et gradsstudium. Det er ikke hensiktsmessig. En nylig undersøkelse blant Teknas medlemmer viser at flertallet av dem som har et ansvar for IKT-sikkerhet og sårbarhet i jobben, regner sin egen kompetanse på området som kun middels. Bare en tredel av disse vurderer sin egen IKT-sikkerhetskompetanse som god – noe som står i tydelig kontrast til andre IKT-spesialister i samme undersøkelse, som gjennomgående er langt tryggere på egne ferdigheter.

Merk at alle deltakerne i undersøkelsen allerede har mastergrad eller doktorgrad og ikke trenger et nytt gradsstudium, men korte og relevante kompetansehevingstilbud. Regjeringen bør sikre at disse kursene etableres straks og uavhengig av en fullstendig etter- og videreutdanningsreform. Det må umiddelbart tilføres midler øremerket slikt kompetansepåfyll. Vi har ingen tid å miste.​