Dette bør du vite før du blir stipendiat i utlandet

Listen er lang på ting som må plass om man skal utenlands i en periode for å jobbe som stipendiat. Finansieres du av Forskingsrådet går mye på skinner, men om du har ordnet et opphold uten deres hjelp kan det koste både tid og krefter.

Anne Skoglund har akkurat kommet hjem igjen etter fem måneder i Storbritannia. Før hun reiste skulle hun gjerne sett at noen lagde nettsiden «ABC for deg som vil ha internasjonal erfaring i oppstarten av karriere i akademia.» For forberedelsene koster masse tid, energi og innsats.

— Det er så mange forhold man må vurdere før man skal på et utenlandsopphold som stipendiat. Jeg etterlyser en ordning som kan fortelle hva man bør være klar over. Det er dumt om hver enkelt må finne opp kruttet på nytt hver gang, sier hun

Søker stipender

Skoglund er veldig fornøyd med oppholdet ved University of Kent. Et eventyr for henne og familien, kaller hun det. Men det er altså forberedelsene som skapte frustrasjon.

— Det er en jungel å orientere seg i. Innreise/visumregler, helsehjelp, finansieringsordninger, rettigheter, forsikringer, skattemessige forhold, Nav, familierelaterte forhold, konsekvenser for partner, skoleplass for barn.

Det første man må gjennom når man søker seg til et universitet i Storbritannia er en språktest.

— Der er det mye forberedelse. Bare testen tar en halv dag, forklarer Skoglund.

I tillegg skal du ha et sted å bo. Noe som er en fordel å ha på plass før man reiser ut. Men det betyr også at man må vurdere å si ja til steder usett. Om det er et kort opphold, som fem måneder i Skoglunds tilfelle, blir det heller ikke enklere.

— Generelt vil ikke de fleste ha folk på korte leiekontrakter. Om vi hadde vært der et halvt år ville det kanskje blitt enklere. I tillegg kan det bli kjempedyrt med korte kontrakter, forteller hun.

Som stipendiat finansiert av NTNU fikk hun ikke den samme økonomiske støtten som det Forskingsrådet gir. Feltet hennes innen psykisk helse er heller ikke noe som lett får tilslag på stipend.

— Man bør huske å søke stipender, men jeg fant et par rent tilfeldig. Det er mange kjente fond og legater rettet inn mot ingeniørfag for eksempel, men mental helsefremming er ikke like lett. Jeg brukte mye tid på å leite etter slike stipender.

Et av de kjente hun søkte på var Erasmus-stipend. Det kunne gitt 6000 kroner ekstra i måneden under oppholdet.

— Men da jeg sendte det til universitetet mente de at jeg ikke var berettiget til stipendet. Da var det allerede for sent å snu. Hadde jeg visst det så kunne jeg kanskje prøvd å fått innpass på et annet universitet, forklarer hun.

Ansatt, men ikke ansatt

Totalt anslår Skoglund at hun brukte en måned på at alt det byråkratiske som må på plass ved et utenlandsopphold når man reiser med familien. Men byråkratisk og administrativt tidsbruk legger fortsatt ikke noen demper på oppholdet. Hun hadde gjort det samme igjen.

— Jeg har vært kjempe privilegert som har hatt denne muligheten. Det er kostbart, men for meg og familien var det et eventyr. Jeg føler meg egentlig heldig som har fått denne sjansen. Jeg har fått et internasjonalt nettverk, sier hun.

Et litt mer kronglete eventyr er statusen ved et universitet. I noen tilfeller anses du som student, mens i andre tilfeller er du ansatt. Som Skoglund kan forklare med egne ord:

«Å finne ut om du jobber eller ikke jobber i Storbritannia når du er stipendiat (ansatt), men ikke ansatt i England, men har bostedsadresse i England (men bare midlertidig) og er visiting student (men ikke kvalifiserer til studiefinansiering)»

Om du ikke falt av der, så er det nok av andre ordninger som er utfordrende. Her er noen punkter som Skoglund ramser opp som noe man bør være obs på om man har med seg familien på et slikt opphold:

• Innreise/visumregler
• Helsehjelp
• Finansieringsordninger
• Rettigheter
• Forsikringer
• Skattemessig forhold
• Nav
• Familierelaterte forhold
• Konsekvenser for partner
• Skoleplass for barn

Oppholdet i Storbritannia føler Skoglund at hun fikk til uten å få hjelp av andre. Hun peker på at andre ansattgrupper får mye bistad når de skal ut på lignende opphold, men opplever at praksisen ovenfor stipendiater, finansiert av egne midler, er veldig annerledes. Mange ville hjelpe hun, men det var vanskelig å få konkrete tips i forkant.

— Ideelt sett skulle det vært et utreiseseminar for stipendiater som skal ut. Som gir deg en liste over ting du bør være klar over.

Debatt ● marius øfsti

Hvorfor gråter stipendiatene?