samordna opptak

Dette bør du tenke på før du velger studium

Det er særlig én faktor som kan gi deg et fortrinn når du skal søke jobb etter studiene.

Studenter og faddere under åpningssermoniet av studiestart på St. Hanshaguen.
Studenter og faddere under åpningssermoniet av studiestart på St. Hanshaguen.
Publisert Oppdatert

Koronapandemien har gjort at flere valgte å søke seg til høyere utdanning i år. Søndag og mandag får søkerne beskjed om hvilke studier de har kommet inn på, og /eller hvor de står på venteliste. Neste fredag blir hovedtallene nasjonalt offentliggjort for Samordna opptak.

Hva bør man tenke på når man velger studier? Forsker Liv Anne Støren har god peiling på arbeidslivsrelevans og har flere råd å komme med.

Liv Anne Støren
Liv Anne Støren

Hun har nemlig mange år bak seg i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), og har jobbet mye med de såkalte kandidatundersøkelsene.

Siden 1972 har Nifu gjennomført undersøkelser på hvordan det går med de ferdigutdannede i arbeidsmarkedet. Nifu ser hovedsakelig på dem som har tatt master. Har kandidatene fått jobb? Hvor jobber de?

Generelt går det bra med de nyutdannede i Norge, om man ser dette i et internasjonalt lys. Arbeidsgiverundersøkelser viser også at arbeidsgivere stort sett er fornøyde med nyansatte med høyere utdanning i Norge, forteller Støren.

Noen utdanniner er særlig «konjunkturfølsomme»

Nifu gjennomfører to typer kandidatundersøkelser. En et halvt år etter man er ferdig å studere, og en etter to til tre år. Undersøkelsene kan gi et bilde av arbeidsmarkedssituasjonen på et gitt punkt.

— Etter to, tre år har vel de fleste fått seg relevant jobb?

— Generelt er det lav arbeidsledighet så lenge etter eksamen i Norge ja, sier hun.

Hun forteller at et av formålene med undersøkelsen som gjøres et halvt år etter eksamen er å ta temperaturen på arbeidsmarkedet.

— Den viser hvordan arbeidsledigheten blant nyutdannede svinger med konjunkturer, sier hun.

— Så da så dere utslag i undersøkelsen deres under finanskrisen for eksempel?

— Det kunne vi se. Vi gjennomførte ikke en undersøkelse akkurat i 2008. I 2007 var det en ekstrem høykonjunktur i Norge, og arbeidsledigheten var veldig lav også blant nyutdannede. Ledigheten økte så i 2009, men lite i forhold til mange andre land. Vi så og i 2015 at ledigheten økte på grunn av oljeprisfallet, men noen grupper er mer konjunkturfølsomme enn andre. I 2015 og 2017 var for eksempel ledigheten spesielt høy for realister og sivilingeniører. Det var ikke den samme økningen for andre faggrupper, sier hun.

Jevner seg ut med tiden

Humanister og samfunnsvitere har en større tendens til å være i irrelevant arbeid et halvt år etter eksamen, forteller hun.

— Det er ofte en midlertidig situasjon. I undersøkelser to, tre år etter fullført utdanning er denne andelen mye lavere, sier hun.

Så er det noen grupper som oftere enn andre er undersysselsatt et halvt år etter eksamen — altså at de må jobbe ufrivillig deltid.

— I tillegg til humanister er det er ofte grupper som ellers er veldig ettertraktet, som helse- og sosialfag og pedagogiske fag. Også andelen som er undersysselsatt er lavere etter to–tre år, sier hun.

— Så alt ordner seg med tiden?

— Mange trenger litt tid på å finne den rette jobben. For mange kan det være lurt å ta seg en jobb som ikke helt samsvarer med utdanningen først. Vi ser at selv når tallet på masterkandidater har fordoblet seg, har arbeidsmarkedet absorbert den store økningen, sier hun.

— Er det andre faktorer enn utdanning som gjør at det blir lett å få seg jobb?

— Gode karakterer teller selvsagt positivt, det er viktig å jobbe med fagene. Men alle kan ikke få de beste karakterene, og det kommer godt med å ha gjort andre ting. En ting som peker seg ut som veldig viktig, er å skaffe seg relevant praksis, enten dette er som en del av studiet, eller ved å få seg relevant jobb ved siden av studiet. Dette er den enkeltfaktoren utenom konjunkturer, som slår tydeligst ut for de nyutdannede, sier hun.

Viktig med relevant deltidsjobb

Støren mener det er veldig viktig at jobben man har ved siden av studiet er relevant for utdanningen.

— Dette, og praksis som en del av studiet, kan gi en veldig god vekselvirkning. Man kan benytte seg av det man har lært i studiet inn i jobben. Og i arbeidslivet lærer man noe som er nyttig for forståelsen i studiet. Det kan gi både bedre læring og bedre motivasjon. Man får også relevante kontakter som kan være viktig i arbeidssøkingen når en har fullført utdanningen, sier hun.

— Å knytte masteroppgaven sin til arbeidslivet kan også være viktig, sier hun.

— Hva bør studentene som snart får svar fra Samordna opptak tenke på?

— Her er det jo mange faktorer som spiller inn — også private faktorer. Generelt vil jeg si at det er viktig å kjenne til hva studiet går ut på, og at man er ordentlig motivert, og tror man kan mestre det. Når man skal velge, styres noen veldig av lønn, andre mer av at de vil ha en interessant jobb. Uansett hva det er, må man være motivert for studiet. Jeg tror kanskje ikke det er så heldig å bare begynne på noe.

Situasjonen blir påvirket av korona

Tidligere har det vært en debatt om «mastersyke» i høyere utdanning — altså at det utdannes for mange med mastergrad. Støren er ikke enig i at dette er tilfelle.

— Men det kan være at for mange begynner på høyere utdanning. Det er et stort frafall, sier hun.

— Du sier at man ikke bare bør begynne på noe, men nå med korona, har nok mange valgt å gjøre akkurat det.

— Jeg vil ikke si noe om hva folk bør gjøre eller ikke gjøre. For en som er arbeidsledig kan det være bedre å gjøre noe enn å ikke gjøre noe. Og folk kan utvikle interesse for noe når de kommer inn i det. Men generelt tror jeg at det er viktig å sette seg godt inn i hva studiet går ut på, og om det passer, før man starter, sier hun.

— Hvordan tror du koronapandemien vil påvirke dette arbeidsmarkedet?

— Den som visste det. Vi vet at korona påvirker. Ledigheten ble jo først mangedoblet, men den er allerede mye lavere nå enn den var i mars og april. Utviklingen framover er selvfølgelig avhengig av hvordan pandemien utvikler seg. Det påvirker internasjonal økonomi, som påvirker norsk økonomi. Norge påvirkes av at internasjonal etterspørsel faller. Og i Norge er jo oljeprisen en del av bildet. Jeg ser at Statistisk sentralbyrå sier at det er en stor usikkerhet om den framtidige utviklingen. De forventer at ledigheten faller gradvis fram mot 2023. Vi får håpe og tro at det stemmer, sier hun.