Flest varslinger på humanistisk fakultet
Studentene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo meldte i fjor inn flest saker om mobbing, seksuell trakassering og overgrep, ubehagelig eller skremmende adferd, tyveri, vold og skadeverk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2016 meldte studentene på Universitetet i Oslo (UiO) inn samlet 171 meldinger - 34 varsler, 109 klager og 28 positive tilbakemeldinger gjennom «Si fra»-systemet.
Etter alle forbehold og oppklaringer er dette på nivå med 2015.
Universitetet mener at «Si fra»-ordningen er for lite kjent og hadde i mars kampanje for å markedsføre den.
Anklage om mobbing, seksuell trakassering og overgrep, ubehagelig eller skremmende adferd, tyveri, vold og skadeverk er ifølge en rapport fra UiOs læringsmiljøutvalg blant de alvorligste temaene for varslingene i 2016.
Samlet skal tre saker ha avdekket kritikkverdige forhold, mens det i 2015 ble konkludert tilsvarende i fire saker. Enkelte saker har medført politianmeldelse, - andre har medført bistand til konfliktløsning, advarsel eller bortvisning fra UiO, skikkethetssak, tilrettelegging for varsler, tilbud om ny veileder eller ny foreleser.
Noen kan for eksempel frykte represalier - men det skal man ikke være redd for.
Eirik Welo
Det er et naturlig mål å få flere saker.
Hans Christian Paulsen
Se også: Oversikt over alle meldingene her
Humanistene får også mest ros
Fakultet for humanistiske fag har, korrigert for innmeldte saker som ikke viste seg å være varsling, langt flere innmeldte varslings- og klagesaker enn resten. Samtidig har de også flest meldinger i grønn linje, som i all hovedsak omhandlet ros til gode forelesere, veiledere og god undervisning.
Prodekan for undervisning Eirik Welo ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier til Khrono at det er viktig for dem, og for hele UiO, at folk bruker Si fra-systemet.
— Jeg vet ikke hvorfor vi har flere varslinger. Vi er et stort fakultet med mange studenter og fag- og studietilbud. Det kan jo bety at våre studenter er mer klar over muligheten, men det kan også være flere forhold. Det er vanskelig å vurdere utifra ett enkelt år, sier han, og fortsetter:
— Det er viktig at det systemet brukes, og da er det klart at det vil komme inn både ris og ros.
Welo mener det er viktig å få disse sakene opp i dagen, og ikke minst de alvorlige sakene.
— Fungerer systemet?
— Ja, jeg mener det fungerer. Men vi ser fortsatt behov for å informere og oppfordre studentene til å bruke det aktivt. Det at vi ser at studentene bruker det når de får informasjon viser at systemet fungerer.
Og på campus på UiO har det ikke vært vanskelig å få øye på muligheten til å si fra. Det har vært synlige oppslag som har informert om ordning, med plakater med trafikklysene rødt, gult og grønt.
Redd for at folk velger bort å si ifra
Prodekan Welo mener det skal være en lav terskel for å si fra om kritikkverdige forhold.
— Det viktigste er at man skal ha et godt fysisk og psykisk læringsmiljø, og det skal være en lav terskel for å si ifra. Man skal heller melde for mye enn for lite.
— Er det ikke fare for at man da melder inn alt mulig?
— Jeg tenker at det er veldig kvalifiserte folk som tar imot og behandler innmeldingene, og dersom du er i tvil ville jeg heller melde inn enn la være. Du vil få en vurdering av sakene uansett, sier han, og legger til:
— Folk er jo forskjellige på hvor terskelen for misnøye går, og vi vet at mange kan vegre seg fra å melde fra, spesielt ved alvorlige forhold. Noen kan for eksempel frykte represalier - men det skal man ikke være redd for.
Meldinger om læringsmiljø
UiO skriver om «Si fra»-systemet at formålet er å gjøre det enklere for studenter å melde fra om forhold vedrørende læringsmiljøet som ikke fanges opp i evalueringer av emner og studieprogram.
Systemet skal sikre et forsvarlig læringsmiljø ved god saksflyt, oppfølging og rapportering av innkomne saker.
Rent konkret symboliseres systemets tre digitale innmeldingslinjer med et trafikklys: rødt lys for varsling, gult lys for klage og grønt lys for positive tilbakemeldinger, heter det i rapporten fra UiO.
Naturlig mål å få flere saker
Leder for Studentparlamentet ved UiO, Hans Christian Paulsen, synes det er vanskelig å si noe om antallet henvendelser, men tenker det er bra at det kommer inn saker.
— Det er slik systemet skal fungere. Det vil være saker på en høyere utdanningsinstitusjon uansett, og det viser jo at det fungerer.
— Er det god nok informasjon om Si fra-systemet?
— Jeg tenker at dersom man har noe å melde fra om så finner man systemet for å melde det inn. Men samtidig er det viktig å kommunisere det godt. Vi har sett med studentombudet at promotering over tid har gitt flere henvendelser og flere saker. Det er et naturlig mål å få flere saker.
Han mener det helt klart er viktig at fakultetene registrerer alle slike avvik, og at de jobbes med etter felles retningslinjer.
Fortsatt lite kjent
Ifølge rapporten er «Si fra-systemet» fortsatt lite kjent både blant studenter og ansatte, til tross for plakater og årlige eposter til alle studenter. Avdelingsdirektør Hanna Ekeli skriver at når enkelte fakultet har få eller ingen innkomne saker i løpet av et år så indikerer det behov for ytterligere profilering og holdningsarbeid både blant ansatte og studenter.
I den fakultetsvise rapporten er det humanistiske fag som gir den mest grundige beskrivelsen av hvilke saker som har vært meldt inn, og hvilke erfaringer fakultetet har gjort seg.
Blant sakene fakultetet beskriver er alt fra mobbing som viste seg å være faglig uenighet, via seksuell trakassering til tyveri.
«I de fleste sakene er det noe uenighet i graden av «overtramp», men faglærere har i all hovedsak vært positive til å få tilbakemelding på denne måten og har tatt klagene alvorlig. Fakultetet opplever at for mange studenter er det ikke nødvendigvis utfallet av saken som er viktig men at de blir hørt og tatt alvorlig.», skriver fakultetet.
«Si fra-systemet» for studenter ble etablert ved UiO i september 2013.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!