Det går mot ansatte instituttledere ved Norges handelshøyskole

Styret ved NHH skal velge ledelsesmodell for instituttledere på sitt møte torsdag 5. mars.

Det innstilles på at styret går inn for ansatt instituttleder.

I saksframlegget står det at ut i fra en samlet vurdering anbefales styret å vedta overgang til ansatt instituttleder, med åpning for bruk av kallelse i særlige tilfeller.

— Jeg har full tillit til at styret evner å lande på en modell som er riktig for NHH, sier leder for Institutt for strategi og ledelse, Paul Gooderham.

Kan framstå inkonsistent

Fakta

Ledelsesmodeller

Av de største institusjonene i Norge har NTNU, OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet alle enhetlig ledelse på toppnivå. Det samme gjelder BI.

Mens NTNU og BI har hatt enhetlig ledelse i mange år, har de andre institusjonene byttet i løpet av de siste fem årene. Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet har valgt å beholde sin ordning med valgt rektor og delt ledelse på toppnivå.

På fakultets- og instituttnivå ser det annerledes ut.

En gjennomgang NHH har gjort av utdanningsinstitusjonenes ledelsesmodeller på fakultets- og instituttnivå viser at de aller fleste har ansatt dekan og instituttleder, og at de har hatt dette i lengre tid.

Som eksempel innførte Høgskolen i Bergen enhetlig ledelse på institutt- og avdelingsnivå allerede i 2006, og NMBU i 2003. NTNU vedtok å avskaffe ordningen med valgte instituttledere i 2012.

Ved UiB, UiO og UiT er ansatt instituttleder normalen, men med mulighet for å kunne ha valgte instituttledere hvis ønskelig.

Kilde: Saksframlegg til styremøtet 12/9-19 på NHH

Argumentene som blir brukt for dette er at en modell med valgte instituttledere kan framstå inkonsistent i en institusjon med enhetlig ledelse på toppnivå — ansatt rektor og ekstern styreleder. Man tror at det er lettest å oppnå en tydelig og effektiv «rapporteringslinje» og «myndighetsdelegasjon» i en modell med ansatt instituttleder.

«Det samme gjelder betydningen av å unngå ambivalensen som vil følge av at en valgt instituttleder skal rapportere til rektor men samtidig får myndighet fra sitt instituttstyre. Et ytterligere moment er at tydelig myndighet ovenfra kan være nyttig for en instituttleder når avgjørelser skal tas eller prioriteringer må gjøres,» står det i saksframlegget.

• Les også: Splittelse på NHH om valgte ledere
• Les også: Skepsis mot å gå fra valgte til ansatte instituttledere på NHH

Sterke og svake sider med begge modeller

Leder for Institutt for strategi og ledelse ved NHH, Paul Gooderham, sier han er fornøyd med prosessen man har hatt rundt dette ved NHH.

Saken har vært på høring internt på NHH, og høringssvarene viser at de ansatte er splittet i sitt syn på ledelsesmodell. Av 11 høringsuttalelser er 5 for å fortsette med valgte instituttledere, 5 vil gå over til ansatte, mens én - Akademikerne - ikke tar stilling.

— Det finnes ulike modeller både for valgt og ansatt instituttleder. Modeller for ansatt instituttleder hvor man lyser ut stillingen og det først og fremst er mange eksterne kandidater, er jeg ikke for. Ved Aalto University School of Business i Finland har de en form for ansattledelse som jeg er for, hvor instituttet nominerer kandidater og så godkjenner rektoratet. Da er det til syvende og sist styret som ansetter. Dette er en modell som har mye for seg, sier han.

Gooderham sier det også finnes varianter av valgt-modeller som har en viss appell.

— Modeller der rektoratet får ta del i nominasjonsprosessen. Det finnes svake og sterke sider ved alle modeller. Det er bra at NHH har latt oss ha en god diskusjon om dette, hvor alle modeller har blitt drøftet, sier han.

Naturlig å «si B»

Fra før har NHH ansatt rektor, noe som ble vedtatt av det forrige styret i 2016, og Øystein Thøgersen ble den første ansatte rektoren da han tiltrådte 1. august 2017.

— Når det forrige styret sa A, så mener jeg det er naturlig å si B nå, sa Thøgersen til Khrono i høst, da saken om å endre ledelsesmodell kom opp.

I dag rapporterer instituttlederne formelt sett ikke til rektor, men til instituttstyret, og i høringen kommer fram ulike forslag som kan gjøre styringslinjen mellom rektor og instituttledere tydeligere.

På den annen side skriver Institutt for finans i sitt høringssvar at instituttet er sterkt for å bevare dagens modell med valgte instituttledere, og sterkt i mot å endre modell til ansatte ledere.

«Den viktigste grunnen for at FIN (Institutt for finans, red.mrk.) er mot å bytte modell til ansatte ledere er at eksterne kandidater til stillingen sannsynligvis ikke vil møte instituttets akademiske standarder for rekruttering av ansatte», skriver instituttet.

Vanlig med ansatte instituttledere

En oversikt fra Forskerforbundet sentralt viser at blant de største institusjonene har de aller fleste ansatte dekaner og instituttledere, uavhengig av om de har valgt eller ansatt rektor.

Ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er ansatt instituttleder normalen, men det er mulig å ha valgte i stedet.

NHH skiller seg fra de andre institusjonene ved å ikke ha fakulteter, men kun to ledelsesnivåer; toppnivå og instituttnivå.

Bakgrunnen for at saken nå skal behandles er at valg eller ansettelse av instituttleder ble diskutert i september 2017. Der kom man fram til at NHH i sin første periode med ny ledelsesmodell ville være best tjent med å opprettholde ordningen med valgte instituttledere.

«I vurderingen lå det et signal om at det i neste omgang vil være aktuelt å gå over til ansatte instituttledere», står det i sakspapirene til torsdagens møte.

Styret vedtok på denne bakgrunn å videreføre ordningen med valgte instituttledere frem til 31. juli 2021, og ba videre om at det ble gjort vurderinger av ny ledelsesmodell med særlig vekt på grenseflaten mellom ansatt rektor og valgte instituttledere.

Gjennom 2019 og 2020 har NHHs ulike ledergrupper og andre organer diskutert og gitt innspill i saken. Saken har vært luftet flere ganger i løpet av prosessen, noe som har gitt organisasjonen mulighet til å komme med innspill flere ganger, i tillegg til den ordinære høringsrunden.