Skepsis mot å gå fra valgte til ansatte instituttledere på NHH

Dagens instituttledere ved Norges handelshøyskole (NHH) kan bli de siste som er valgt og ikke ansatt. Styret skal avgjøre saken før jul.

I 2016 vedtok styret ved NHH å gå over fra valgt til ansatt rektor, og Øystein Thøgersen ble den første ansatte rektoren da han tiltrådte 1. august 2017. Før jul kan styret ha vedtatt å også slutte med valgte instituttledere. Saken ble drøftet i styret i september og vedtak om framtidig modell skal fattes i møtet 12. desember.

Jeg har ingen problemer med å være ansatt rektor i den strukturen vi har i dag, men for meg vil det være mest naturlig med enhetlig ledelse også på instituttnivå.

Øystein Thøgersen

Valg a la Nord-Korea

Rektor Øystein Thøgersen lar det skinne gjennom at han er mest for å gå over til en ordning med ansatte instituttledere.

— Jeg har ingen problemer med å være ansatt rektor i den strukturen vi har i dag, men for meg vil det være mest naturlig med enhetlig ledelse også på instituttnivå. Det vil gi oss en mer konsistent struktur, sier han.

Han påpeker også at kan være problemer med valg, siden det ofte er få som stiller.

— Veldig ofte er ledervalgene av den nordkoreanske typen, med én kandidat som stiller til valg, sier han.

Synes det er naturlig å si B nå

Det forrige styret ved NHH vedtok i 2016 med ni mot to stemmer å gå over fra valgt til ansatt rektor.

Vedtaket i styret ble gjort etter at en arbeidsgruppe nedsatt av styret med tre mot to stemmer innstilte på å endre ledelsesmodell.

— Når det forrige styret sa A, så mener jeg det er naturlig å si B nå, sier Thøgersen.

Mest vanlig med ansatt modell

— Det er ikke noe være eller ikke være for meg. I sektoren finnes begge modeller, men hvis man ser på de institusjonene som har ansatt rektor, så er det absolutt mest vanlig med ansatte instituttledere, sier Thøgersen videre.

En oversikt fra Forskerforbundet viser at blant de største institusjonene har de aller fleste ansatte dekaner og instituttledere, enten de har valgt eller ansatt rektor.

Ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er ansatt instituttleder normalen, men det er mulig å ha valgte i stedet.

NHH skiller seg fra de andre institusjonene ved å ikke ha fakulteter, men kun to ledelsesnivåer; toppnivå og instituttnivå.

Uklar struktur

Valgte instituttledere rapporterer til instituttstyret og ikke til rektor.

— Er det et problem?

— Det er det jeg mener med manglende konsistens. Det blir en pussighet i strukturen, som i noen saker vil kunne gå utover gjennomføringsevnen. På den annen side, hvis man har dyktige instituttledere, så trenger ikke dette å være noe problem, sier Thøgersen.

— Er dette et kontroversielt tema internt, slik du oppfatter det?

— Vi har hatt noen foreløpige diskusjoner, og det er ulike oppfatninger. Noe annet ville vært rart blant akademikere, sier han.

Det viktigste for oss er at det blir gode og åpne prosesser som sikrer oss medbestemmelse, uansett hvilken modell som blir valgt. For oss er det lettere å se at dette kan bli ivaretatt ved valg.

Sigrid Lise Nonås

— Hva synes du om argumentet at det er mer demokratisk med valgte ledere?

— Hvis vi snakker om involvering av ansatte i beslutningsprosesser, så ser jeg ingen sammenheng mellom ledelsesmodell og involvering. En god leder sørger for involvering, enten vedkommende er ansatt eller valgt, sier han.

Skepsis i Forskerforbundet

Forskerforbundet ved NHH mener at valgte instituttledere gir mer faglig legitimitet og mer medbestemmelse enn en modell med ansatte instituttledere.

Leder Sigrid Lise Nonås sier likevel at de foreløpig ikke har noen bastant mening om ledelsesmodell på instituttnivå.

Fakta

Ledelsesmodeller

Av de største institusjonene i Norge har NTNU, OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet alle enhetlig ledelse på toppnivå. Det samme gjelder BI.

Mens NTNU og BI har hatt enhetlig ledelse i mange år, har de andre institusjonene byttet i løpet av de siste fem årene. Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet har valgt å beholde sin ordning med valgt rektor og delt ledelse på toppnivå.

På fakultets- og instituttnivå ser det annerledes ut.

En gjennomgang NHH har gjort av utdanningsinstitusjonenes ledelsesmodeller på fakultets- og instituttnivå viser at de aller fleste har ansatt dekan og instituttleder, og at de har hatt dette i lengre tid.

Som eksempel innførte Høgskolen i Bergen enhetlig ledelse på institutt- og avdelingsnivå allerede i 2006, og NMBU i 2003. NTNU vedtok å avskaffe ordningen med valgte instituttledere i 2012.

Ved UiB, UiO og UiT er ansatt instituttleder normalen, men med mulighet for å kunne ha valgte instituttledere hvis ønskelig.

Kilde: Saksframlegg til styremøtet 12/9-19 på NHH

— Det har fungert bra med valgte instituttledere hos oss, og vi mener at det gir bedre forankring og er mer demokratisk enn en ordning med ansatte instituttledere. Det viktigste for oss er likevel at det blir gode og åpne prosesser som sikrer oss medbestemmelse, uansett hvilken modell som blir valgt. For oss er det lettere å se at dette kan bli ivaretatt ved valg, sier hun.

Nonås påpeker at hvis NHH skal skifte modell, så må det utredes bedre hvordan medbestemmelse kan bli ivaretatt i en ny modell.

— Vi ser jo også at det kan være problemer med valg hvis det er få kandidater, men det er ikke godt nok utredet hvordan vi kan få gode prosesser hvis vi går over til ansatte instituttledere, sier hun.

Hopland: Går fint uten demokrati

Professor Arnt Ove Hopland ved NHH er skeptisk til å ansette ledere i akademia.

— Den skepsisen går ikke egentlig så mye på dette med demokrati, sier han.

— Universiteter og høgskoler skal være faglig styrte og autonome. Det går fint uten demokrati. Jeg synes ofte demokratipratet sender debattene inn på sidespor. Dessuten ender man nok ofte opp med å ansette de man ellers hadde valgt uansett, så om det har så mye å si i praksis er jeg usikker på, iallfall på kort sikt.

På NHH liker vi å tro at vi er Norges beste økonomer og jeg håper inderlig at styret ikke motbeviser dette ved å vedta slik sløsing.

Arnt Ove Hopland

Skeptisk til kostnadene

Hopland sier at hans skepsis går mer på det økonomiske.

— For det første brukes det gjerne konsulenter i rekrutteringsarbeidet. Dette er totalt bortkastede penger, når man heller kan velge ledere helt gratis. Videre ser jeg for meg at lønnsutgiftene til lederne vil øke når de i en ansettelsesprosess skal forhandle om lederlønn. I tillegg er det vanskelig å ta fra folk lønn når de ikke lenger er ledere, så når det har gått ut noen åremål sitter man fort igjen med en hel horde grå eminenser med høye lederlønninger.

— Dette er ille nok om det skal gjøres på rektor- og dekannivå, om det også skal gjøres på instituttledernivå blir det ekstremt mye sløsing, rett og slett fordi det er veldig mange instituttledere.

— På NHH liker vi å tro at vi er Norges beste økonomer og jeg håper inderlig at styret ikke motbeviser dette ved å vedta slik sløsing, sier han.

— Hvilken oppfatning har kollegene dine av denne saken?

— De jeg snakker med mener gjennomgående at det er en unødvendig endring, sier han.

Har ikke konkludert

Instituttleder Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi, sier at spørsmålet om ledelsesmodell på instituttene er et viktig og veldig interessant spørsmål, og han er glad for at styret har lagt opp til en totrinns behandling.

— Personlig har jeg ikke konkludert. På den ene skulderen har jeg en stemme som sier det er logisk at overgangen til ansatt rektor videreføres nedover i organisasjonen. På den andre skulderen har jeg en motstemme som sier at det med ansatt rektor er desto viktigere å beholde den kollegiale styringsformen i grunnenhetene, sier han.

Han mener at hovedutfordringen er å sikre bedre koordinering mellom rektoratet og instituttene.

— Dette presser seg fram fordi endringstakten og forventningene til tydelig ledelse har økt i hele sektoren. Det er et argument for ansatte instituttledere. Det viktigste motargumentet er for meg at en modell med ansatte ledere er mer sårbar for konfliktdrivende feilansettelser enn en valgordning. Man kan i verste fall få mange feilansettelser samtidig, sier han.

Før vi eventuelt skifter modell synes jeg vi skal tenke nøye gjennom hvilke grep vi kan ta for å sikre rektoratet større innflytelse og myndighet innenfor en ordning med valgte ledere.

Jarle Møen

— Når det kommer til stykket, er faglig legitimitet og organisasjonsforståelse en instituttleders viktigste verktøy, legger han til.

— Det er flere eksempler der raske og forsøksvis, effektive endringer ender opp med å bli ineffektive fordi hele organisasjoner går i stå. Før vi eventuelt skifter modell synes jeg derfor vi skal tenke nøye gjennom hvilke grep vi kan ta for å sikre rektoratet større innflytelse og myndighet innenfor en ordning med valgte ledere. Jeg har i utgangspunktet stor respekt for den kunnskapen som ligger i kollektive beslutningsorganer, sier Møen.

Ingen automatikk i valg av modell

Arbeidsgruppen ledet av NHH-professor Jan I. Haaland leverte sin innstilling om ledelsesmodell på toppnivå våren 2016. Tre av medlemmene var for å endre ledelsesmodell, mens to var mot.

Haaland var en av dem som var for å endre modell til ansatt rektor. I dag ønsker han ikke å uttale seg til Khrono om han mener NHH bør endre modell også på instituttnivå.

I rapporten «Valg av ledelsesmodell på toppnivå for NHH. Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret» står det at det ikke er noen automatikk i at ledere på ulike nivåer må være rekruttert på samme måte.

«Det er i alle fall behov for å vurdere fordeler og ulemper med de to modellene også på instituttnivå. Arbeidsgruppen har fått ulike innspill på hva som anses som best løsning for instituttene. Noen mener at tilsatte instituttledere er en forutsetning for tilsatt rektor, mens andre mener at kombinasjonen tilsatt rektor og valgte instituttledere er mulig», står det.