«Det er viktig at man ikke bare henger opp Pride-flagg»

I 1895 ble en kvinne fra Kvam i Hardanger innlagt på Dr. Rosenbergs asyl i Bergen. Hun hadde fått diagnosen «homoseksualitet». Tross kalde bad og hypnose ble det ingen endring på det.

«Hun vil heller dø enn undvære kvindfolk», konkluderte doktor Looft med i sine notater.

Dette er en av historiene funnet av historikere ved Skeivt arkiv som nå skal vises frem det neste året på Universitetsmuseet i Bergen. Med bidrag fra alle fakultetene skal de vise frem skeiv historie i Norge.

— Jeg håper folk ser at denne tematikken har eksistert i lang tid. Mennesker har alltid vært mennesker. Det er en myte som brukes av konservative og noen politikere at man har blitt påvirket i en skeiv retning. Folk ble ikke trans på grunn av noe de så på TikTok, dette har eksistert i hele historien, sier Bjørn Andrè Widwey, formidler fra Skeivt Arkiv.

Marker gjennom hele året

Gjennom hele 2022 feires skeivt kulturår. Det skjer samtidig med at det nå er 50 år siden Norge avkriminaliserte homoseksualitet. Ved Universitetet i Bergen har man i vår hatt den årlige Christikonferansen der skeiv identitet var årets tema. Nå følger man opp med en egen utstilling som blir stående inn i 2023.

— Det har vært interessant å se satsingen den siste tiden. På min side på universitetet har man nå åpnet opp mulighet for valg av pronomen for ansatte og studenter. Det er viktig at man ikke bare henger opp Pride-flagg, men gjør ting i praksis også, sier Widvey.

Skeivt arkiv, som er det nasjonale dokumenatsjonssenteret for skeiv historie i Norge og en del av UiB, har stilt hele sitt materiale til disposisjon for museet. Det innebærer samlinger fra homoaktivisten Kim Friele, falloser fra 1200-tallet og historier fra Norge.

— Jeg syns det var vanskelig å velge historier å ha med, for det er så mange gode historier. Det viser bare hvor viktig dette arkivet er. Vi er et universitetsmuseum så vi har prøvd å pirke borti vitenskapelige historier og hvordan forskningen har vært på området. Både da man så på det som psykiatrisk lidelse og til forskning på HIV, sier kurator Åshild Sunde Feyling Thorsen.

— Hva håper dere folk får ut av utstillingen?

— Jeg håper det kan være med å sette i gang noen tankeprosesser hos folk. For min del har det i hvert fall blitt sånn med å dykke ned i materialet, sier kuratoren.

— Jeg håper de kan lære om skjebnene til mennesker som har levd før. At dette kan være med å menneskeliggjøre dem, sier Widvey.

Mangelfull satsing

Professor Tone Hellesund har forsket på skeiv historie over 20 år. Med en støtte på 11,9 millioner fra Forskningsrådet startet hun i fjor opp et forskerprosjekt der UiB sammen med Skeivt arkiv, Nasjonalbiblioteket, OsloMet og fem museer skal utforske skeive hjemmeliv og intimiteter i perioden 1842 til 1972.

— Skeiv historie er fremdeles et svært ungt forskningsfelt i Norge, så det er strålende at vi nå endelig har fått penger til et stort forskningsprosjekt på feltet. Særlig viktig er det at prosjektet QUEERDOM har to rekrutteringsstillinger, og vi håper også å få flere masterstudenter med oss. Jeg kjenner kun til Hans Wiggo Kristiansen som fikk støtte fra Forskingsrådet til å skrive spesifikt om dette tidlig på 2000-tallet, forteller Hellesund, og legger til:

— Av historiske grunner så har jo dette feltet vært tabuisert og marginalisert, og kunnskapskartet er foreløpig ganske blankt, med noen røde knappenåler her og der.

— Stort sett har feltet blitt preget av enkeltpersoner som har gjort en innsats. Jeg syns det har vært tungt å få gjennomslag for dette som et legitimt felt i akademia. Fortsatt er det ikke etablert som en skikkelig akademisk disiplin, men vi er på vei, sier professoren.

Mangel på forskning

Hun trekker frem et eksempel på et prosjekt som har vært med å få frem den skeive historien. Historiker Olav Teige jobbet med byhistorien til Kragerø da han kom over noen regnskaper.

Der fant han dokumenter fra en rettsak i 1698 om en mann som havnet i rettssystemet på grunn av en slåsskamp. Uten den slåsskampen hadde hans seksuelle møter med andre menn aldri blitt dokumentert gjennom en rettssak, og dermed ville ettertiden ikke visst noe om dette.

— Mangel på forskning på feltet, har gitt folk et inntrykk av fortiden som mye mer heteroseksuell enn det den faktisk har vært, hevder Hellesund.

— Teige er en historiker som har vært grundig og nysgjerrig nok til å finne ut mer om dette. Dette er historier som vi aldri hatt fått høre om det ikke var for rettsaken. Det er ingen som er blitt dømt til døden for homofili i Norge, så det kan tyde på at man mente det var for strengt og ikke har meldt inn tilfeller. Men det kan være skjult i kildemateriale.

Filmanmeldelse. Jan Storø

Skeive ungdommer om å være skeiv

Skeivt kulturår og studenter gir grunn til optimisme for fremtiden for forskningsfeltet, melder Hellesund.

— Skeivt kulturår har vært et utrolig flott initiativ og har generert mer aktivitet enn jeg kunne våge å håpe på. Dette tenker jeg er starten som kan føre til at mange får øynene opp for hvor mye spennende og uutforska det er. Særlig syns jeg det er strålende at så mange museer hiver seg på dette toget. I deres arkiver og samlinger tror jeg det finnes mange spennende spor. Jeg opplever også at studenter har interesse for temaet så jeg har stor tro på rekruttering på feltet fremover slik at vi kan sette flere røde knappenåler på kartet, sier professoren med et smil.

Pris

Studentenes fredspris går til METU LGBTI+ Solidarity