— Det er på tide at en kvinne leder Idrettshøgskolen

Elin Kolle har vært prorektor for utdanning ved Norges idrettshøgskole i åtte år. Hun tok sin master og doktorgrad ved Idrettshøgskolen og har siden vært rotfast ved dette campus i sørenden av Sognsvann i Oslo. 

Fra 1.—8. april er det valg ved Norges idrettshøgskole, og professor Elin Kolle er den ene kandidaten. Den andre er professor Aage Radmann.

— Hvorfor vil du blir rektor?

FAKTA

Valget ved Norges idrettshøgskole

Mellom 1. og 8. april 2025 skal ansatte og studenter ved Norges idrettshøgskole velge ny rektor og prorektor.

De har to kandidater å velge mellom:

Aage Radmann

• Rektorkandidat Aage Radmann, professor, Institutt for lærerutdanning og friluftsliv
• Prorektorkandidat Live Steinnes Luteberget, førsteamanuensis, Institutt for fysisk prestasjonsevne

Elin Kolle

• Rektorkandidat Elin Kolle, professor, Institutt for idrettsmedisinske fag
• Prorektorkandidat Sigmund Alfred Anderssen, professor, Institutt for idrettsmedisinske fag

— Jeg har veldig lyst å fortsette med den jobben vi har starta på, og de mange gode prosjektene vi er midt oppe i. Og så kjenner jeg ikke bare Idrettshøgskolen godt, men også sektoren godt. I den situasjonen universiteter og høgskoler står oppe i nå, tror jeg det er en fordel, sier Kolle.

Hun forteller også at det hører til sjeldenhetene at Idrettshøgskolen har hatt reell valgkamp, det er 23 år siden sist. Og at det også hører til sjeldenhetene at de har hatt kvinnelig rektor. Idrettshøgskolen fikk sin første rektor etter høgskoleloven i 1990. Det var en kvinne, Kari Fasting. I 2013—17 var det også kvinnelige rektor ved Kari Bø.

— Så det er på tide at en kvinne igjen leder Idrettshøgskolen, sier Kolle.

Rektorvalg

— Mye er bra på Norges idrettshøgskole, men vi kan bli enda bedre

Snart universitet

— Blir Idrettshøgskolen universitet under din ledelse?

— Det regner vi med skjer allerede til høsten. Vi venter bare på retningslinjene fra Nokut så vi kan få sendt søknaden vår. Vi tilfredsstiller de kravene som er satt opp og vel så det.

— Det har vært litt debatt om merkenavnet Idrettshøgskolen, som dere da må gi slipp på?

— Ja, navnet har vært en av grunnene til at muligheten for å bli universitet har skapt litt debatt. Men det hindrer oss ikke å ta dette steget, sier Kolle.

— Er det fortsatt valgt rektor ved Idrettshøgskolen hvis du får styre de neste fire årene?

— Det er et godt spørsmål. Det var klart flertall blant de ansatte og i styret sist saken var oppe. Jeg tror det er viktig at man har flere kandidater slik at det blir et reelt valg, og gjerne at flere enn to stiller også. Det er lenge siden det var et reelt valg her hos oss.

rektorvalg

Disse vil bli rektor på Idretts­høgskolen

Mange år på Idrettshøgskolen

Kolle har ikke selv vært en aktiv idrettsutøver, derimot en aktiv mosjonist. Hun har alltid vært glad i å trene og kommer fra en idrettsinteressert familie.

Hun har de siste åtte årene vært end del av teamet til rektor Lars Tore Ronglan og vært hans prorektor for utdanning i åtte år.

I tillegg har hun vært involvert i en gruppe som arbeider med å kartlegge fysisk aktivitetsnivå i den norske befolkningen, og har publisert flere artikler knyttet til dette temaet. 

Forskningen hennes har dreid seg om fysisk aktivitet og helse, måling av fysisk aktivitet, epidemiologi, barn og unge.

rektorvalg

Det ligger an til valgkamp ved Idrettshøgskolen

Skårer godt på mange parametere

Idrettshøgskolen har i mange år vært helt i toppen på forskning i Norge, hvis man ser på publiserte artikler per faglig ansatt. De gjør det godt og har mange fine resultater i Studiebarometeret. Det er fortsatt mange studenter som ønsker å studere ved høgskolen, og internasjonalt er de helt i toppen blant idrettsfaglige universiteter og høgskoler.

De var rett og slett nest best, altså som nummer to, på Shanghai-rankingen.

— I tillegg har vi nettopp gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse, som har fine tall. De ansatte trives rett og slett her. Idrettshøgskolen er en god arbeidsplass, sier Kolle.

akkreditering

Idrettshøgskolen skal søke om å bli universitet

— Hva kan dere likevel bli bedre på?

— Vi kan hente inn enda mer eksterne forskningsmidler og få opp volumet både fra Forskningsrådet og fra EU, sier Kolle, og fortsetter:

— I tillegg må vi følge med i tiden, med studier som er relevante og attraktive. Studentene våre skal ikke bare få en solid faglig utdanning, men også ferdigheter som gjør dem omstillingsdyktige og attraktive på arbeidsmarkedet. Idrettshøgskolen skal være en motor for innovasjon og utvikling innen idrettsvitenskap.

Tøff økonomisk virkelighet

Hun legger til at bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet går ned, og i tillegg har Idrettshøgskolen grunnet Statsbyggs overtakelse av byggene vært i en svært krevende økonomisk situasjon de siste årene. 

De har rett og slett gått med underskudd, men det ble snudd, så vidt, i 2024.

— Utfordringene har vært adressert i styre og stell hele veien, og vi har veldig flinke folk på økonomi. Nå har vi for en treårs periode dratt inn 12 stipendiatstillinger for å komme à jour økonomisk. Stillingene skal gjenopprettes om tre år, sier Kolle.

universitet

Skal Idretts­høgskolen sikte mot å bli universitet? Det skal styret nå avgjøre

Hun legger ikke skjul på at det ved Idrettshøgskolen har opplevdes som veldig urettferdig at alle de andre universitetene og høgskolene som egentlig også skulle gi fra seg bygg til Statsbygg, slapp unna, mens Idrettshøgskolen på en måte ble ofret.

Etiske utfordringer i idretten

— Det stormer rundt norsk idrett for tiden. Mange etiske utfordringer for tiden i hoppsporten, både med tanke på utstyr og slanking. Er forskere fra dere synlige nok?

— Ja, jeg syns vi har vært bra på banen. Professor Sigmund Loland er blant de som mange steder har blitt intervjuet rundt de etiske problemstillingene situasjonen reiser, eksempelvis rundt dette om manipulering med utstyr kan kalles doping. Så ja, jeg syns vi har vært på banen, men kanskje kan vi bli enda flinkere, sier Kolle.

Hun trekker også fram prosjektet skadefri, der forskere ved Idrettshøgskolen har vært helt sentrale både nasjonalt og internasjonalt med å samle kunnskap og forske videre på skader og hvordan holde seg skadefri.

— Det er utviklet en app som formidler den forskningsbaserte kunnskapen ut til unge utøvere, foreldre og trenere. Det er viktig å få ut forskningen til de som har praktisk nytte av den, sier Kolle. 

statsbygg vs. universiteter og høgskoler

Ny rapport: Tilliten til Statsbygg er svekket

Hun minner også om at forskning og utdanning ved Idrettshøgskolen handler mye mer enn toppidrett. Selv har hun jobbet mest med tematikk knyttet til betydningen av fysisk aktivitet opp mot folkehelse. 

Tror mer erfaring er viktig

— Hvorfor skal ansatte og studenter stemme på deg og ikke din motkandidat, Aage Radmann?

— Jeg syns at når man leser valgplattformene våre, er det ganske mye likt. Vi vil videreutvikle de gode tingene ved Idrettshøgskolen begge to. Slik jeg ser det, er min fordel at jeg kjenner hele den norske sektoren, og ikke minst hver en krik og krok her ved Idrettshøgskolen. I de vanskelige tider vi nå står i, så tror jeg dette er viktig, og også en fordel vi har framfor våre motkandidater, sier Kolle. 

Hun legger til at hennes prorektorkandidat Sigmund A. Anderssen har vært instituttleder i 13 år og forskningsleder høgskolen.

— Han har erfaringer som gir ham solid lederkompetanse og inngående innsikt i faglig utvikling og forskningsstrategi, noe som vil være en stor styrke for høgskolen i rollen som prorektor, sier Kolle.

Selv har hun streket opp følgende tre hovedutfordringer i sin valgplattform som hun vil jobbe videre med ved Idrettshøgskolen:

Fallende studenttall og økt konkurranse om studentene, økt bruk av KI og digitalisering og økte krav til ekstern forskningsfinansiering

Og hennes egne stikkord for sitt lederskap er:

• Strategisk satsing på studentrekruttering, ekstern forskningsfinansiering, kunstig intelligens og etter- og videreutdanning
• Ledende, fremtidsrettet og relevant idrettsvitenskapelig kunnskapsinstitusjon
• Tydelig, inkluderende og tilgjengelig ledelse
• Integrere bærekraft i forskning, utdanning og drift for et mer ansvarlig NIH