lønnsoppgjøret

– Det er jævlig vanskelig, sier riksmekleren. Meklingen fortsetter på overtid

— Prisveksten gjør det vanskelig å finne en god løsning, melder riksmekleren via NRK.

Mats Ruland fra Riksmeklingsmannen møtte pressen i forbindelse med hovedoppgjøret for ansatte i staten som hadde meklingsfrist ved midnatt natt til tirsdag 24. mai
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert kl.17.03 24.mai.)

Lønnstillegget avtegner seg som den tøffeste nøtten å knekke når meklingene i offentlig sektor strekker seg langt på overtid. Tirsdag ettermiddag er det fremdeles ingen løsning i snarlig sikte for statsoppgjøret. Da er det blitt enighet i kommuneoppgjøret, selv om lærerne tar en ekstra runde.

– Vi har kommet lenger enn første dagen, men det har vært vanskelig. Skikkelig vanskelig, sier riksmekler Mats Ruland til VG tirsdag ettermiddag.

Fremdeles ingen skisse

Fristen for meklingen gikk opprinnelig ut ved midnatt natt til tirsdag. Ifølge Ruland har de ikke kommet så langt at det har vært naturlig å legge fram en skisse til løsningsforslag.

– Partene kommer inn i meklingen med en rekke krav, og dette er en stor mekling som omfatter veldig sammensatte ulike grupper i staten. Da er det krevende å finne en helhetlig løsning som alle partene kan være fornøyd med.

– Vi har kommet lenger enn første dagen, men det har vært vanskelig. Skikkelig vanskelig, sier riksmekler Mats Ruland til VG i ettermiddag.

Tirsdag formiddag var det ingen signaler om at partene var i nærheten av et utfall. Snarere tvert imot, meklernes kommentarer tyder på at det fortsatt er en god stund før man ser for seg at meklingene kan avslutte.

– Det er jævlig vanskelig. Det er vanskeligere enn vi har hatt tidligere. Det er det vanskeligste jeg har gjort, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland til FriFagbevegelse.

Lønnsetterslep

Både Riksmekleren, som er ansvarlig for statsoppgjøret, og Torkjel Nesheim, som håndterer kommuneoppgjøret, understreket overfor TV 2 at det i morgentimene fortsatt var framdrift i meklingene. Det kan likevel være flere timer før vi får noen avklaring i det som betegnes som kompliserte prosesser.

– Vi holder på og jobber sakte, men sikkert fremover. Hvor lenge vi skal holde på, er for tidlig å si, sier Nesheim.

Etter det NTB forstår, er det spørsmålet om hvor høyt lønnstillegg som skal gis og om man skal bryte med føringene fra frontfaget, som i sluttfasene er det vanskeligste spørsmålet.

Ikke bare krever flere sterke grupper å få dekket inn lønnsetterslep fra spesielt de to foregående årene, men det er usikkerhet rundt anslagene for prisvekst i år. Anslaget på 3,3 prosent som lå til grunn for enigheten i frontfaget, kan være for lavt. Det betyr at reallønnsveksten kan bli lavere enn frontfagsforhandlingene la opp til.

Universitetet i Oslo, OsloMet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Kunnskapsdepartementet og forskningsinstitutter er blant dem som kan bli rammet av streik.

Melder om god bevegelse

Riksmekler Mats Wilhelm Rauland meldte tidligere mandag kveld om god bevegelse i meklingen, ifølge NTB.

— Enhver mekling har en konfliktfare. Nå er det en god stund igjen til fristene går ut, så vi vil jobbe målrettet i alle tre meklingene for å prøve å løse problemstillingene som ligger her, sa riksmekler Mats Wilhelm Rauland til TV 2.

Riksmekleren bekrefter at et av hovedtemaene, som vanlig, er lønn.

– Det har vært god bevegelse i meklingene gjennom dagen i dag, og gjennom helgen også, sa han.

Prisvekst er trøblete

På spørsmål fra NRK ved midnatt om en streik nå er nærmere enn tidligere mandag svarte riksmekler Rauland:

— Det vet vi ikke, men det er en del ting som må på plass utover natten, men det forhandler vi om videre.

Han bekreftet på spørsmål fra NRK at prisveksten gjør det vanskelig å finne en god løsning på lønnsspørsmålet. Dette ble gjentatt kl.01.00.

I tillegg til statsoppgjøret mellom staten og de fire hovedsammenslutningene; YS, LO, Unio og Akademikerne, mekles det også i kommuneoppgjøret og i Oslo kommunes separate oppgjør.

Hvis statsoppgjøret ender med konflikt, vil 3500 statsansatte bli tatt ut i det første streikeuttaket. Fristen er midnatt, men det kan også hende at meklingen fortsetter på overtid inn i tirsdag med alle eller noen av organisasjonene.

– Vi får se om vi får en løsning innen midnatt. Nå skal vi gjøre det vi kan, fram mot fristen går ut, sier Rauland, ifølge NTB.

Kan få konsekvenser for eksamen

Unio vil ta ut medlemmer ved seks universiteter og høgskoler hvis meklingen ender med konflikt.

Ifølge Unio vil en eventuell streik først og fremst ramme ledelsesfunksjoner og arbeidsprosesser overfor departementer og oppdragsgivere, i tillegg til forskning, undervisning og bibliotektjenester.

– Uttaket kan få konsekvenser for eksamensavvikling og sensur, selv om vi primært ønsker å ramme arbeidsgiver og ikke studentene, sier Guro Elisabeth Lind, som er forhandlingsleder i Unio Stat.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet (tilsluttet Unio) ved OsloMet, Erik Dahlgren, sier til Forskerforum at de ikke vil ramme eksamen.

— Vi vil ikke ramme studentene. Det skal fortsatt være mulig å gjennomføre eksamen etter planen, sier han.

Dahlgren sier at de vil vil ta ut folk i lederfunksjoner; instituttledere, studieledere og seksjonssjefer, men ikke dekaner.

3500 i første uttak

I det første streikeuttaket har Unio Stat varselet plassfratredelse for 850 medlemmer. LO Stat tar ut 1029 hvis det ikke blir enighet, mens YS Stat har 260 medlemmer i første uttak. Akademikerne har 1350 medlemmer på sin liste, og i alt gir dette et totalt første uttak i staten på 3489 ansatte.

Forskerforum har skrevet at Unio Stats streikeuttak fordeler seg slik på universiteter og høgskoler:

  • Universitetet i Oslo: 45
  • OsloMet: 78
  • Universitetet i Bergen: 95
  • Høgskulen på Vestlandet: 72
  • NTNU: 169
  • Universitetet i Stavanger: 58

LO Stat og YS Stat har dessuten varslet streikeuttak ved Universitetet i Oslo. LO Stat vil ta ut 504 ved UiO, mens YS ikke har gitt noe tall, ifølge Forskerforum.

Det kan blant annet gå utover Abelpris-utdelingen tirsdag ettermiddag.

Tilbudt det samme som frontfaget

Tilbudet fra staten skal være i tråd med frontfagsrammen på 3,7 prosent, skrev NTB mandag kveld.

– For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen. Frontfagsmodellen sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne, sa statens personaldirektør Gisle Norheim da bruddet i forhandlingene var et faktum i slutten av april.

– Vi håper Riksmekleren får staten til å komme oss i møte. Statens siste tilbud var altfor dårlig, og det var særlig i diskusjonene om økonomi vi sto for langt fra hverandre. På andre områder hadde vi god framdrift, sier forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat.

Powered by Labrador CMS