Debatt ● Kari-Anne Jønnes
Det er ikke rom for ikke å ha store ambisjoner for kunnskapssektoren
Godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet er avgjørende for løse morgendagens utfordringer, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunnskapssektoren aksler på mange måter hele det framtidige kunnskapssamfunnet. Det er ikke rom for å ikke ha store ambisjoner. Det gjelder for Statsråden, for sektoren selv og for Stortinget. Kunnskapsfeltet er i en særstilling når det gjelder behovet for forutsigbarhet, langsiktighet og helhet.
Investering i kunnskap og kompetanse, forskning og utdanning gir alltid avkastning. Noen ganger tar det litt tid før vi ser resultater, derfor er trygghet og forutsigbarhet helt avgjørende.
Det er ikke tvil om at dersom vi skal ha verdiskaping og bosetting i hele landet også i framtida, må universitets- og høyskolesektoren jobbe enda tettere sammen med næringslivet i årene som kommer for å sikre tilgang til rett kompetanse i hele landet.
Kandidatene vi uteksaminerer hvert år fra landets universitet og høyskoler er det største og viktigste bidraget til å spre kunnskap og kompetanse til landets bedrifter, offentlige kontorer, klasserom og helsevesen.
Et utdanningstilbud av høy kvalitet som bygger på et solid forskningsfundament er en av de største og viktigste oppgavene vi i fellesskap må ta ansvar for å sikre.
Uten kunnskap og kompetanse av høy kvalitet kan vi ikke løse morgendagens utfordringer. Et godt utdanningstilbud er også viktig for å realisere mulighetene vi har, basert på våre naturlige fortrinn.
Høyre har høye ambisjoner for UH-sektoren Vi har både forventninger om, og tiltro til, at det gjøres gode prioriteringer i tråd med overordnede føringer, slik at arbeidslivet får den kompetansen som trengs for å møte morgendagens utfordringer og bidra til omstilling.
Forskning og utvikling foregår ikke bare i universiteter og høyskoler, det foregår også i stor grad i næringslivet og i instituttsektoren. Derfor er det viktig at prioriteringer innen forskning sees i sammenheng. Det er ikke godt nok å prioritere innenfor kunnskapsdepartementets budsjettområde, dersom det samtidig kuttes i sektordepartementene.
Alle må ta ansvar for forskningen, og kunnskapsdepartementet må ha en koordinerende rolle for å sikre at næringsrettet forskning ikke nedprioriteres.
Fagskolene er en viktig del av utdanningssystemet, som er tett på arbeids- og næringslivet. De er avhengige av NOKUT for å kunne levere etterspurte utdanninger til rett tid. Det er derfor viktig både for fagskolene, men ikke minst for arbeids- og næringslivet, at NOKUT ikke blir en propp i systemet. De må derimot få rammevilkår som gjør at de kan bidra til at etterspurte utdanninger, utviklet i samarbeid med arbeids- og næringslivet, godkjennes og igangsettes.
Tilgang på kompetanse er avgjørende for utviklinga av samfunnet, for demokrati og for tillit. Da er det viktig at politikken styres kunnskapsbasert med det viktigste for øye, nemlig å sikre alle tilgang til kunnskap av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor, og at institusjonene får mulighet til å løse oppgaven slik de mener er best.
