Det er godt mulig vi blir bedre av å dele

Universiteter og høgskoler med helse- og sosialfaglige utdanninger står nå i en stor kraftanstrengelse i forbindelse med kravet om nye retningslinjer for alle våre utdanninger i perioden 2017-2022.

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) fase 1 og 2 innebærer omfattende revidering av alle studieplaner med de akkrediteringsrutinene hver enkelt institusjon er befattet med.

I praksis innebærer dette en endeløs rekke møter for å sikre at nye læringsutbytter blir ivaretatt, at progresjonen i studiet er god, at nye, varierte og studentaktive læringsmetoder blir tatt i bruk, at internasjonalisering er tilstrekkelig, at praksisstudier kan gjennomføres og så videre.

Disse møterekkene som løper for hver enkelt utdanning bør også sikre at utdanninger møter hverandre på tvers for å få til de rette synergiene av tverrfaglighet og felles undervisning og læring.

I denne akrobatikken har det blitt lagt til enda et utfordrende element: nemlig de 12 felles læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

Alle helse- og sosialfaglige utdanninger skal innen 2020 eller 2021 følge forskrifta og sørge for at kandidatene etter fullført helse- og sosialfagutdanning skal ha læringsutbytte innen (min forkortelse): (1) etikk, (2) inkludering og likestilling, (3) kommunikasjon og veiledning, (4) samhandling, (5) helse- og sosialpolitikk, (6) folkehelse, (7) sosial og helsemessige problemer, (8) uønskede hendelser, (9) barn og unges rettigheter, (10) kunnskapsbasert praksis, (11) innovasjon og (12) digital kompetanse.

Noen av de helse- og sosialfaglige utdanningene har dekket mange av de 12 læringsutbyttene i sine tidligere studieplaner, noen utdanninger har kun dekket noen få av disse læringsutbyttene, men ingen har så langt vi vet dekket alle 12 læringsutbyttene.

Programledere og undervisere fra helse- og sosialfagutdanninger i Norge har derfor lenge klødd seg i hodet og lurt på hvordan vi skal få plass til alle disse læringsutbyttene i utdanningen, og ikke minst: hvordan vi skal skaffe tilstrekkelig kompetanse for å sørge for gode læringsopplegg for de 12 læringsutbyttene.

På Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi fem helse- og sosialfaglige utdanninger som er spredt over fire forskjellige campuser. Fusjoner og akkreditering som universitet har ført til større grad av samarbeid, men vi er likevel bundet til fire studiesteder og fem ulike studieplaner med ulik kronologi, når de 12 læringsutbyttene skal inn i studieløpene.

Vi opplever likevel at vi har funnet en løsning på vår hodepine, nemlig deling i vår niende campus: cyberspace.

Vi utvikler nå en slags bank av læringsressurser og vurderingsformer som vi har tenkt å dele med hverandre på USN, men også med alle helse- og sosialfaglige utdanninger i Norge.

Gjennom høsten 2019 gjorde vi en omfattende kartlegging av eksisterende undervisnings-, lærings- og vurderingsopplegg som omhandler de 12 læringsutbyttene. Det var som å grave i en skattekiste; det ene gullkantede undervisningsopplegget etter det andre trådte frem fra det skjulte.

Vi fant undervisningsvideoer om barn og unges rettigheter, beskrivelser av hvordan man kan jobbe med kommunikasjonstrening, og kreative arbeidsmåter for å jobbe med innovasjon. Og mye, mye mer.

Mange av disse undervisnings-, lærings- og vurderingsoppleggene viser seg selvfølgelig å være veldig profesjonsspesifikke, men mange lar seg også dele og vil ha overførbarhet og kunne gi relevant læringsutbytte også for andre profesjoner.

Kartleggingen av undervisnings-, lærings- og vurderingsopplegg på USN viste også at vi hadde mange «hull» når det gjelder de 12 læringsutbyttene. Det vil kreve tid og kompetanse for å utvikle gode opplegg som fyller hullene.

Men hva hvis andre universitet og høgskoler har noe som kan fylle våre hull? Hadde det ikke vært fint hvis vi kunne utveksle undervisnings-, lærings- og vurderingsopplegg for å hjelpe hverandre?

Ressursbanken vi lager kan enkelt bli delt med alle som bruker en digital læringsplattform (LMS). Vi ønsker å fylle ressursbanken med digitale læringsressurser som undervisningsvideoer og podcaster, beskrivelser av studentaktive læringsopplegg, samt både formative og summative vurderingsformer.

Hvis mange undervisere fra Norges helse- og sosialfaglige utdanninger vil sette inn bidrag i banken, så vil vi til sammen kunne tilby et svært godt kvalitetsmessig læringsopplegg for våre helse- og sosialfaglige studenter i de 12 læringsutbyttene.

En slik delingskultur har potensial til å styrke utdanningskvaliteten ved at de som er spesielt gode på noe deler dette med andre, det kan føre til større bruk av digitale læringsressurser der det er relevant, og det kan frigjøre tid til studentaktiv læring på campus.

Det er i den ideelle verden. I den virkelige verden er det mange som ikke ønsker å dele sitt undervisningsopplegg, holder fast ved frontal undervisning, og tenker at undervisningsopplegg fra en profesjonsutdanning ikke har overførbarhet til en annen.

Det er ikke slik at «flipped classroom» er det eneste saliggjørende, men vi tenker at en ressursbank der undervisere deler både digitale og «analoge» undervisningopplegg i hvert fall gjør valgmulighetene uendelig mye større enn hvis hver enkelt underviser lager og holder på sitt eget.

Studentene ønsker variasjon, modernisering av undervisning og læringsopplegg, og det beste av det beste. Jeg oppfordrer undervisere fra alle helse- og sosialfaglige utdanninger til å jobbe sammen med oss om å utvikle ressursbanken for de 12 felles læringsutbyttene og dermed gjøre kraftanstrengelsen vi står i lettere.

Det er godt mulig at vi blir bedre av å dele.