podkastserie

— Det er et flerspråklig akademia, men det er ulike behov i ulike deler av sektoren

Forsker Hilde Reinertsen og professor Natalia Kucirkova diskuterer bruken av norsk og engelsk i akademia i ny podkast fra Akademiet for yngre forskere.

Forsker Hilde Reinertsen er gjest i podkasten Forskerrådet som nå starter opp igjen med ukentlige episoder. Denne gangen er det språk i akademia som er på dagsorden.
Forsker Hilde Reinertsen er gjest i podkasten Forskerrådet som nå starter opp igjen med ukentlige episoder. Denne gangen er det språk i akademia som er på dagsorden.
Publisert

— Blir forskning bedre på engelsk? Spør programleder Lina Ingeborgrud i den ferske podkastepisoden fra Forskerådet.

Podkastserien fra Akademiet for yngre Forskere er nå tilbake igjen med ukentlige episoder hver søndag. Etter seks måneders pause er det nå språk og akademias rolle for å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk som er temaet.

Forsker Hilde Reinertsen fra Universitetet i Oslo og professor Natalia Kucirkova fra Universitetet i Stavanger er gjester i episode seks. De publiserer begge både på norsk og engelsk og snakker i denne episoden om forskjellen på nettopp dette.

Mer krøkkete på norsk

I samarbeid med Akademiet for yngre forskere publiserer Khrono podkasten Forskerrådet hver søndag framover. Du kan følge podkasten andre steder hvor du også hører podkast.
I samarbeid med Akademiet for yngre forskere publiserer Khrono podkasten Forskerrådet hver søndag framover. Du kan følge podkasten andre steder hvor du også hører podkast.

I podkasten er de inne på at man når mange flere med å publisere forskning på engelsk, og at det er viktig at forskningen når nettopp flere. Samtidig trekker Reinertsen frem at det også kan være givende å prøve å finne norske begreper på uttrykk som stadig brukes i engelsk.

— Et eksempel er ordet accountability. Det engelske ordet er godt innarbeidet, men på norsk blir det mer krøkkete med å stå til ansvar Ansvarsplassering har jeg endt på som et kanskje bedre ord, forteller hun.

De to gjestene får spørsmål om forskeres ansvar for å utvikle norsk fagspråk.

— Jeg syns behovet for det kan være sterkere i enkelte fagområder. På utdanningsfakultetet der jeg er så er det vesentlig å kunne snakke med barnehagelærer på norsk. Alt skjer på norsk, og det ville vært vanskelig å jobbe i det praksisfeltet uten å kunne det. Så da er det mitt ansvar å lære begrep og uttrykk og utvikle språket på norsk på dette feltet. Men det er kanskje ikke så stort behov på andre fagområder, sier Kucirkova.

Reinertsen forteller at det er forskjell fra universitetene til instituttsektoren. Og forteller om historier der noen som har byttet til instituttsektoren har blitt overasket over hvor større krav det er til bruk av norsk der.

— Det er et flerspråklig akademia, men det er ulike behov i ulike deler av sektoren, sier hun.

— Det er viktig å utvikle norsk fagspråk, men ikke nødvendigvis i alle fag. Innenfor hvert fag burde det være rom for litt press på for at noen sørger for å oppdatere fagtermologier og lærebøker på norsk. Jeg har for eksempel skjønt at det på informatikk mangler et oppslagsverk på norsk. Mens man i humaniora har mer overlapp mellom norsk og engelsk, sier forskeren.

Flere språkkrav

En rapport fra Språkrådet fra sommeren 2021 viste at både humaniora og samfunnsvitenskap har nedgang i publikasjoner på norsk.

Tallene fra Språkrådet viser at prosentdelen av norskspråklige publikasjoner som er registrerte i det nasjonale forskingsinformasjonssystemet Cristin, er redusert fra 15 i 2011 til 9 i 2019.

— Blir forsking bedre på engelsk? Spør programlederne i podkasten.

— Jeg tror kanskje svaret er ja og nei, svarer Reinertsen.

Begge gjestene trekker frem at forskning som spesifikt handler om Norge og det norske samfunnet er de beviste på å publisere på norsk.

— På engelsk kan du henvende deg til et globalt publikum, men det varier egentlig hvem publikummet er, sier Kucirkova om språkvalg.

  • Her finner du alle podkastepisodene samlet
Powered by Labrador CMS