Design skaper miljøgevinst

— I Finland skifter folk ut mobiltelefonen sin hvert sjette år, i USA etter 21 måneder. Relatert til ulik befolkningsstørrelse blir det en enorm forskjell. Ut fra hva vi vet om prosesser knyttet til produksjon, distribusjon og avfallshåndtering, er det åpenbart at den varianten som har minst negativ påvirkning på miljøet, er den finske, sier professor i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Gulden.

Med dette illustrerer han tankegangen i en designmetodikk utviklet gjennom et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med en gruppe masterstudenter og en psykolog.

Aktivering skaper personlig tilknytning

Sentralt i metodikken står spørsmål om mulighetene for ulike aktiveringer av mennesker, for å knytte menneske og produkt tettere sammen. Tanken er at et produkt som betinger eller innebærer aktivitet eller medvirkning fra brukeren, vil ha større sjanser for å bli satt mer pris på, og slik bli lengre i brukerens eie.

Bak står psykologiske betraktninger omkring kjøpsadferd i moderne forbrukskultur, basert på både observasjoner og intervjuer knyttet til kjøp og utskiftning av diverse produkter.

— I Norge skifter for eksempel mange ut sine kjøkken med jevne mellomrom, fordi de er blitt lei av det, fordi venner eller naboer gjør det, finpussing av sin sosiale status eller en annen tilfeldig grunn. Ved dette opplever de en ganske kortvarig glede, en hva forskningslitteraturen kaller en honeymoon period, deretter blir det raskt ganske alminnelig og flatt, sier Tore Gulden.

Derimot, i de tilfellene hvor eierne av et hus, en leilighet, selv får være med på utformingen av kjøkkenet, i valg av materialer, farger, komponenter, får det ferdige kjøkkenet et personlig preg, et avtrykk av eieren, som gjør at produktet har sjansen til å vare lenger enn hvis det bare ble valgt ferdig fra en katalog. 

– I prinsippet er det slik at jo mer påvirkning og strev i tilblivelsesfasen til kjøkkenet, jo mer vil en knyttes til det etterpå, sier han.

Varme steiner i stedet for lister

En prototyp på en flyttbar ovn, fyrt på el og olje, men med steiner som varmemagasin, ble utviklet ved hjelp av denne designmetodikken (bildet under).

Designer er Siri Beate Persen, som deltok i prosjektet gjennom en emneoppgave på sitt masterstudium.

Persen fikk ideen om en oppvarmingsløsning for en spa-ovn, en stående radiator som alternativ til lister langs med gulvet. Selve radiatoren er olje- og strømbasert, men som del av løsningen er det tenkt brukt steiner, hentet fra naturen. Disse legges oppå radiatoren og varmes av denne, og kan så fungere som magasin, på selve radiatoren eller ute i rommet.

— Letingen etter egnede steiner, være ute i naturen, gjerne flere sammen, valget av steiner, og følelsen av disse mellom hendene, er alt aktiviteter og opplevelser som brukeren av den kommende radiatoren vil bringe med seg over i eierskap og bruk. Radiatoren får dermed en helt annen verdi enn den lista den erstatter og vil fremstå som noe varig eieren nødig vil kvitte seg med, sier Tore Gulden.

Konsept mer enn estetikk

Å tenke minner, historie, opplevelser og følelser, sammenholdt med krav til miljømessig bærekraft, inn i produktdesign, innebærer ifølge Gulden et brudd med den estetikken han mener har hatt stor plass innenfor designtenkning i mange år. I stedet burde man tenke mer konseptuelt, der design blir valgt mer ut fra å skulle tjene en større helhet. 

— Presskannen for kaffe er eksempel på et ganske bra konsept. Avgjort bedre enn kaffetrakteren i tale om bærekraft, mange vil også si i smak. Hvor mange trailere har kjørt rundt i verden lastet med kaffefiltre av papir? Hadde man i stedet valgt et metallfilter, kunne dette fulgt trakteren over et lengre tidsrom, og naturen hadde blitt spart for påvirkning av transport, sier Gulden.

Gjøre kloke valg

Gulden mener en viktig nøkkel til slike kloke valg, kan ligge i den menneskelige aktiveringen det er mulig å gjøre i tilknytning til produktene. Produkter som av personlig tilknytning blir lenge i eierens besittelse, vil i det lange løp innebære mindre råvare-, og material- og/eller transportbehov og problemer knyttet til avfall, og dermed ha mindre negativ påvirkning på miljøet.

– Lager man produkter som knyttes til mennesker i form av et minne, en historie, så har det en verdi. Kanskje kan vi her se noe vokse frem fra et annet sted, knyttet til miljø, sier Tore Gulden.

– Det krever ingen dramatisk politisk omprioritering, det ligger heller ingen streng moral her, det kan uten videre brukes og gi en positiv påvirkning.