Sommerintervjuet

Derfor er forskertalentet Markus (24) allerede kjent som «Dr. Harbo»

At denne mannen bare er 24 år gammel, og at døgnet hans i likhet med alle andres døgn bare har 24 timer, er nesten vanskelig å forstå.

Markus Borge Harbo (24) vil helst arbeide med mange ulike prosjekter samtidig, og betegner seg selv som en litt rastløs person.
Markus Borge Harbo (24) vil helst arbeide med mange ulike prosjekter samtidig, og betegner seg selv som en litt rastløs person.
Publisert

Til høsten begynner 24 år gamle Markus Borge Harbo på det femte året på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO). I tillegg er Stavanger-mannen en del av Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, som ligger under Oslo universitetssykehus og UiO.

Fakta

Markus Borge Harbo

  • Født: 07.04.1996 i Stavanger
  • Driver med: Medisinstudent ved UiO pluss veldig mye mer
  • Beste sommermat: Alt som kan puttes på grillen, inkludert fisk!
  • Beste sommertips: Den norske fjellheimen
  • Beste sommeraktivitet: Løping (også beste helårsaktivitet

Harbo er også hovedansvarlig kursholder for eksterne kurs ved disseksjonssalen ved UiO, han jobber deltid med å overvåke hjerterytmer på hjertemedisinsk avdeling på Ullevål og han er faglig ansvarlig og trener for Oslostudentenes Idrettsklubbs (OSI) friidrettsgruppe. Ja, og så har han samboer.

— Jeg liker å ha mange baller i luften og er nok en litt rastløs person. Det har alltid vært viktig for meg å ha mange prosjekter å jobbe med, sier Harbo til Khrono.

Ser opp til kollegene

24-åringens hovedprioritet er det han holder på med ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og K. G. Jebsen-senteret for hjerteforskning, som student på forskerlinjen ved UiO. Til høsten går han i gang med sitt tredje år ved instituttet, som er ledet av den anerkjente forskeren og professoren Ivar Sjaastad.

— Å få være en del av et såpass inspirerende og ambisiøst miljø som levere forskning av høy kvalitet, ser jeg selvsagt på som et privilegium, sier Harbo.

Som en av de yngste av de totalt 70 ansatte ved instituttet, har han nok av kolleger å se opp til. Felles for de aller fleste er at de har hjerteforskning som hovedfelt.

— Det som er unikt med dette instituttet er den metodologiske kompetansen og evnen til å utvikle nye forskningsmetoder. Når det da dukker opp gode og interessante hypoteser, har vi alltid et utstyr å bruke som kan gi oss tydelige svar, forteller Harbo.

Det å ha gode mennesker rundt seg, som er morsomme å være sammen med, men som også samtidig krever at man leverer, er noe jeg finner veldig givende og utviklende.

Markus Borge Harbo, medisinstudent, Universitetet i Oslo

Instituttet består av syv ulike forskningsgrupper, hvor det drives med alt fra kliniske studier og hjerteforskning på alt fra griser og større dyr til smågnagere, til aspekter ned mot celle- og proteinnivå. Harbos nisje er såkalt klinisk translasjonsforskning:

Markus Borge Harbo og kollegaene prøver å finne ut hvordan hjertefunksjonen utvikler seg etter et infarkt.
Markus Borge Harbo og kollegaene prøver å finne ut hvordan hjertefunksjonen utvikler seg etter et infarkt.

— Vi holder på å etablere en ny MR-sekvens for å måle hjertefunksjon. Dette er en del av en større klinisk studie, der vi studerer hjerteinfarktpasienter som kommer inn på Ullevål. Kort og enkelt forklart er vi interesserte i å finne ut mer om hvordan hjertefunksjonen utvikler seg etter et infarkt. Hvordan påvirkes for eksempel de delene av hjertet som ikke er rammet av infarktet? Hva er konsekvensene? Dette er blant de mange spørsmålene vi forsøker å finne bedre svar på.

26 av 26 mulige seksere

Harbo sin store hobby er løping, og erfaringene og interessen fra medisinverdenene er noe både han og mange rundt ham drar stor nytte av i treningshverdagen.

I sitt tredje år som videregåendeskoleelev, noe som for øvrig resulterte i 26 av 26 mulige seksere på vitnemålet, kvalifiserte han seg til junior-EM i friidrett. Da han etter hvert flyttet til Oslo og begynte på medisinstudiene, kom løpingen lenger bak i køen, men gjennom sitt engasjement i friidrettsgruppen til Oslostudentenes Idrettsklubb, har han bevart både interesse og ikke minst form.

I løpemiljøet i Oslo er han gjerne kjent som «Dr. Harbo», et kallenavn som selvsagt har sitt utspring i det han har valgt å prioritere høyest de siste fire-fem årene – nemlig legeutdanningen og forskningen.

— Det tok et par år fra jeg kom til Oslo til jeg fant ut av balansegangen mellom studier, jobb, privatliv og trening, kommer det fra Harbo.

Kombinerer forskning og hobby

Erfaringene og interessen fra medisinutdanningen og forskegjerningen ved UiO bruker han selvsagt aktivt, og i løpet av de siste tre årene har han sammen med trener Gustav Vasdal jobbet med å optimalisere og til dels profesjonalisere OSI som klubb.

Fakta

Tre kjappe

— Hva skal du i sommer?

— Fiske litt, jobbe med forskningen og jobbe på Ullevål. Og så skal jeg trene litt.

— Hva er ditt beste sommerminne?

— Vi er alltid på hytten om sommeren. Et konkret godt minne må være i fjor da jeg fisket opp seks øret på under en time!

— Hva har vært det beste og verste med å ha hjemmekontor?

— Det må være nærheten til kjøkkenet! Kan jeg sette det opp som både det beste og verste? Ok, da gjør jeg det.

Harbo beskriver miljøet som varmt og inkluderende. Løperne i klubben holder et relativt høyt nasjonalt nivå, men felles for de aller fleste er at de alle har godt over 100 prosent med andre faktorer i livet som spiller inn, som for eksempel studier, jobb og familieliv.

Det er her Harbos ekspertise kommer inn i bildet.

— Hvis jeg skal sette det litt på spissen, kan jeg si at jeg kan to «ting». Det første handler om kunnskapene jeg har om den grunnleggende fysiologien, som jeg tilegner meg gjennom et svært dyktig hjerteforskningsmiljø som driver med topp internasjonal forskning. Det andre er at jeg er god på å skille mellom god og dårlig forskning. Jeg kan lese artikler. Sammen gjør disse to egenskapene meg i stand til å forstå hvilken type trening som må prioriteres, og ikke minst hvordan vi må gjøre det, forteller en stadig mer engasjert Harbo, og fortsetter:

— Vi har en analytisk tilnærming til trening, og vi skal alltid – uten unntak – ha et godt argument for alt vi foretar oss. Det handler om hva som gir best «value for the money», kontinuitet og struktur. Hva og hvorfor må man trene slik som man gjør hvis livssituasjonen er slik eller slik? Dette skal vi vite svaret på.

— Utrolig inspirerende

Harbo er kjent for ikke å være redd for å delta i diskusjoner om trening og treningsprinsipper med løpere i klubben. Det handler om interesse for både medisin og trening, men også om et brennende ønske om å få folk til å forstå mer om hvordan kroppen fungerer.

— Man kan ikke bare gjøre noe fordi noen andre gjør det. Man må liksom vite at det man gjør er riktig for en, og man må kunne forklare hvorfor man gjør det, poengterer Harbo.

— Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å være en del av alle disse ulike miljøene. Det er rett og slett utrolig inspirerende. Det å ha gode mennesker rundt seg, som er morsomme å være sammen med, men som også samtidig krever at man leverer, er noe jeg finner veldig givende og utviklende, sier Markus Borge Harbo.